RIKT HAV: Ikke bare er området ved Jan Mayen rikt på fisk - på havbunnen finnes også verdifulle mineraler. Her fra kartlegging av torskeforekomster med fartøyet «Geir II».Foto: Audun Hjertager / Havforskningsinstituttet
RIKT HAV: Ikke bare er området ved Jan Mayen rikt på fisk - på havbunnen finnes også verdifulle mineraler. Her fra kartlegging av torskeforekomster med fartøyet «Geir II».Foto: Audun Hjertager / Havforskningsinstituttet

Det meste av jordens dyrkbare areal er utnyttet. Nå står havet for tur.

Gull, kobber, sølv, sink og mere til er funnet på havbunnen ved Svalbard og Jan Mayen. Gruvedrift på 2500 meters havdyp, kan bli en realitet, ifølge NTNU.

Kommentar
Kjersti Sandvik 8. februar 2020 21:01

I februar 2019 ble den nye mineralloven vedtatt. Den åpner for kartlegging og utvinning av mineralmilliardene på havbunnen i nordområdene.  

Denne uken ble det kjent at forskere ved NTNU har gjort funn av verdifulle mineraler på havbunnen langt nord i Barentshavet. Med ny teknologi og omstillingsvilje til nye næringer, er det sannsynlig at forskere og ingeniører med tiden vil kunne gjøre det mulig å hente ut enorme verdier på havbunnen, skal vi tro Egil Tjåland, instituttleder for geovitenskap og petroleum på NTNU Trondheim.

Dårlig eller godt nytt?

Barentshavet er et fristende sted for næringsvirksomhet både for olje- og gruvebransjen. Men om forskere på NTNU og geologer i Norges geologiske undersøkelser, NGU, synes dette høres spennende ut, er det ikke like godt nytt for fiskeriene. Heller ikke for isbjørn, sel og sjøfugl, eller alt annet levende som bor i nærheten av iskanten. 

Og plutselig er alle landets politikere begynt å interessere seg for denne iskanten. Etter hvert som det kalde området i nord blir varmere, beveger isen seg stadig lenger sørover. Det åpner for mange nye muligheter innen ferdsel og nye områder for oljeboring. 

zoomKjersti Sandvik, debattansvarlig Fiskeribladet, Intrafish og Tekfisk
Kjersti Sandvik, debattansvarlig Fiskeribladet, Intrafish og Tekfisk

Hva teller mest?

Derfor krangler politikerne om hvor langt nord de skal bestemme seg for at iskanten skal gå. Skal de velge å ta hensyn til naturen, fornybare næringer, eller skal de velge å ta hensyn arbeidsplasser i oljenæringen og deres behov for å fortsette i førersetet som Norges viktigste næring. 

Miljøet er som regel taperen. Det er lett å være enige om at vi både i dette landet og resten av verden må finne nye bein å stå på. Når det kommer til den vanskelige gjennomføringen, blir det verre. Politikerne og resten av befolkningen er ikke enige om å satse på mer oljevirksomhet er bærekraftig eller ikke. Hva vil det egentlig si å ta hensyn til klima og miljø og kan vi gjøre det uten at det gjør litt vondt, i form av at vi må endre på vår livsstil med utstrakt reise- og shoppingvirksomhet?

 Havvind er redningen

Eller er den gode nyheten at vi bare kan fortsette forbruket vårt, bare vi setter i gang med å bygge vindmøller til havs? For også i Norskehavet og Nordsjøen er det planer på gang. Fiskere kjemper allerede for å unngå å få en vindparkinstallasjon plantet midt i levebrødet sitt. 

Havvind kan nemlig redde verdens energibehov. Det internasjonale energibyrået IEA, har meldt at havvind kan dekke 18 ganger mer strøm enn det verden har behov for i dag. Og vi kommer til å få behov for mer energi. 

Vi er allerede 7,5 milliarder mennesker. Om kort tid vil vi være ti milliarder. Det betyr økt ressursbruk, behov for mer matproduksjon og mer forbruk. Behov for mer av det meste av det vi har i dag.

Alt henger sammen

Er det for mye å tro på at det er mulig å få til begge deler? Øke velstanden hos verdens fattigste, beholde vår egen og samtidig bevare naturmangfoldet, stanse klimaendringer, redusere forsøpling, og så videre? Kan vi klare dette uten å belaste naturen ytterligere? 

Det kan høres ut som en vanskelig kombinasjon. Det aller meste av jordens dyrkbare areal er allerede utnyttet av oss mennesker. Nå står havet for tur. 

Det er ikke til å unngå, men la oss sørge for at vi utnytter ressursene i havet best mulig og at vi ser næringer i sammenheng med hverandre, ikke adskilt.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.