BREMS: Da kvotemeldingen kom, fikk de som har basert sine nybygg på samfiskeordningen seg ett kraftig skudd for baugen.Foto: Jon Eirik Olsen
BREMS: Da kvotemeldingen kom, fikk de som har basert sine nybygg på samfiskeordningen seg ett kraftig skudd for baugen.Foto: Jon Eirik Olsen

Herre på egen sjark

Leder
1. februar 2020 12:33

De siste tre årene er det blitt bygget mange nye fiskebåter i Norge i alle grupper. Vi har sett eksempler på flotte nybygg med det siste nye innen teknologi, komfort og med muligheter for mer miljøvennlig drift. Det gjør fiskebåtene til attraktive arbeidsplasser, og det er bra for næringen. 

I den minste flåten, de som ikke har hatt struktur, har samfiskeordningen likevel gjort det mulig å realisere nybygg. Men da kvotemeldingen kom, fikk de som har basert sine nybygg på samfiskeordningen seg ett kraftig skudd for baugen. Ordningen skulle skrotes og selv om den forrige fiskeriministeren ga sjarkfiskerne et års utsettelse, er skjebnene til denne flåten fortsatt usikker.

Det blir spennende å se hva den nye fiskeriministeren finner på - kanskje litt for spennende for de berørte parter.

 Sjarkfiskernes største lokallag, Nordland Fylkes Fiskarlag, har sagt nei til strukturering under 11 meter. Begrunnelsen har blant annet vært at det finnes muligheter for denne gruppen innen samfiskeordningen. Nå som den er truet, tvinges fylkeslaget til å tenke nytt. 

Mange fiskere har et prinsipielt synspunkt og sier konsekvent nei til at det skal være tillatt å kjøpe flere kvoter på de minste båtene. De mener det er mulig å fornye flåten innenfor dagens rammebetingelser. Et annet velkjent argument for å si nei til strukturering på båter under 11 meter, er at det skal være mulig for ungdom uten penger til dyre kvoter, å komme seg inn i næringen. 

Da ville en viktig del av det å være selvstendig fisker og herre på egen sjark, gå tapt

Et annet argument er å hindre at rikinger skal sitte på et nes og kjøpe opp alle sjarker i et område.  Selvsagt trenger det ikke være noe galt i å få flere inn på eiersiden også i den minste flåten, men det vil være uheldig om rike nessekonger, eller fiskebrukeiere ender opp med å eie det meste av sjarkflåten. Da ville en viktig del av det å være selvstendig  fisker og herre på egen sjark, gå tapt. 

Målet med å endre strukturen i en flåtegruppe er å få ned antall båter og øke lønnsomheten på dem som er igjen. Selv om det er lett å være enig i at det er en god målsetting, er det en overhengende fare for at det kan gå for langt i den retning.

Hva det endelige resultatet blir, gjenstår å se. Løsningene ligger ikke opp i dagen, men næringa må ta hensyn til at den yngre generasjon fiskere også på den minste flåten, vil ha komfort og kolleger om bord. 

Framtiden for båter under 11 meter er ikke en gammel gubbe som seiler inn i solnedgangen alene på sin båt.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...