HAVVIND: Hywind-Tampen er et eksempel på hvordan myndighetene legger til rette for mer fornybar energi.Arkivfoto
HAVVIND: Hywind-Tampen er et eksempel på hvordan myndighetene legger til rette for mer fornybar energi.Arkivfoto

Fire nøkler til en elektrisk fremtid

Norge er den siste tiden kommet enda nærmere visjonen om å ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden.

Leserinnlegg
Skrevet av3. februar 2020 05:00Oppdatert:
3. februar 2020 09:56

 Fem år etter at Equinor noe motvillig ble pålagt å elektrifisere Utsira-høyden, har de nå på eget initiativ økt tempoet for elektrifisering av norsk sokkel slik at 40 prosent av klimagassutslippene kuttes innen 2030.

zoomKnut Kroepelien, Administrerende direktør Energi Norge
Knut Kroepelien, Administrerende direktør Energi Norge

Elektrifisering i sjømatnæringen

Også sjømatnæringen har ambisiøse planer. Ifølge DNV GL kan 80 prosent av oppdrettsanleggene (målt i produksjon) elektrifiseres på tilnærmet kommersielle vilkår. Dette vil kutte 230.000 tonn CO2-utslipp årlig, samt redusere støy og dieselsøl ved anleggene. Også for fiskeflåten kan det være store miljø- og kostnadsbesparelser å hente. Selfa Arctic er i ferd med å bygge sin andre elektriske sjark.

Tilsvarende ser vi at transportsektoren øker ambisjonsnivået for elektriske biler, busser, ferger og til og med fly. 250.000 elbiler ruller allerede på veiene våre. Videre har fastlandsindustrien utarbeidet et veikart som innebærer omfattende omlegging fra fossil energibruk til strøm og hydrogen.

Fornybarnæringen står klar til å levere nok kraft til en lav kostnad og uten store nye naturinngrep

Grønn konkurransekraft

Norge må gjøre dette å oppfylle våre klimaforpliktelser i Parisavtalen og EØS-avtalen. Ellers har vi ingen troverdighet når vi forventer det samme av andre land. Men like viktig for et land med en promille av verdens utslipp, er det at vi utvikler teknologiske og markedsmessige piloter som verden kan ta videre i stor skala. Det er dette som er klimalederskap og grønn konkurransekraft i praksis.

Elektrifiseringen av Norge vil kreve anslagsvis 30-40 TWh økt strømbruk frem til 2040, ifølge myndighetens og våre egne beregninger. Det tilsvarer 20-25 prosent av dagens norske kraftproduksjon. De siste ukene har mange stilt spørsmål om hva det vil koste både økonomisk og miljømessig å få økt kraftproduksjon på plass.

Svaret er at fornybarnæringen står klar til å levere nok kraft til en lav kostnad og uten store nye naturinngrep. Både NVEs og våre analyser bærer bud om et fortsatt nordisk kraftoverskudd i 2040, hvis vi henter ut potensialet i energieffektivisering og skånsom utvikling av vann- og vindkraft.

Fire nøkler

  1. Nøkkelen til energieffektivisering er særlig bygningsmessige forbedringer som oppveier økt etterspørsel som følge av velstandsøkning og befolkningsvekst. 
  2. Nøkkelen til ca. 10 TWh ny regulerbar vannkraft er et endret skattesystem hvor grunnrenteskatten ikke stopper de marginalt lønnsomme prosjektene. 
  3. Nøkkelen til 10-15 TWh vindkraft på land er et velfungerende konsesjonssystem som bygger på det nye kunnskapsgrunnlaget om naturmiljø fra Miljødirektoratet og NVE.
  4. Nøkkelen til 5 TWh havvind er gode FoU-ordninger tilsvarende det Hywind Tampen har fått.

Smartere bruk

I tillegg kan vi supplere med fjernvarme og solkraft, samt rimelig vindkraft gjennom kabler og nett fra våre naboland. Og vi må bruke strømnettet smartere enn vi gjør i dag. Da kan vi fullelektrifisere Norge uten at kostnadene skyter i været og uten å rasere norsk natur. Skattebetalere og industrikunder trenger ikke å betale for dyre støttesystemer, slik de fleste andre land hemmes av.

Dugnaden er i gang. Vi i fornybarnæringen skal gjøre vår del av jobben. Men myndigheten må ta tak i vannkraftens skattebetingelser og starte opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft hvis regnestykket skal gå opp.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Barentshavet: Vårt arvesølv eller oljesøl?

Kommentar
23. februar 2020 19:05

Bærekraftig transport bør skje sjøveien

Leserinnlegg
23. februar 2020 10:05

Sjømatnæringen må bli mer synlig

Kommentar
22. februar 2020 16:55
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...