DYRT: Prisen på torsken er for høye for folk flest på Torget i Bergen. de betaler mer, men kjøper mindre.Foto: OLE ERIK KLOKEIDE
DYRT: Prisen på torsken er for høye for folk flest på Torget i Bergen. de betaler mer, men kjøper mindre.Foto: OLE ERIK KLOKEIDE

Vi eksporterer fisk til stadig høyere verdier, men fisken er blitt for dyr for folk flest

Leder
19. januar 2020 19:18

Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness spår nye rekorder for norsk sjømat og retter spesielt oppmerksomhet mot torsken som en vinner i år. En slik spådom gleder en hel sjømatnæring. Samtidig ser vi at sjømatforbruket går ned i vårt eget land, og at dette også er en trend som også gjelder i mange andre av våre viktigste markeder. Er sjømaten i ferd med å bli for dyr?

Spørsmålet er berettiget, mener vi, når vi ser utviklingen i det norske markedet. Aldri før har bergenserne måtte punge ut med så mye for skreiskiver på Fisketorget i Bergen, kan Fiskeribladet melde denne uken. En pris på 399 kroner kiloen for fersk skrei er nok ikke typisk for hele det norske markedet, men er et bilde på en utvikling som går i feil retning både her hjemme og ute. Vi eksporterer fisk til stadig høyere verdier, men fisken er blitt for dyr for folk flest.

Prisøkning og økte verdier for alle ledd i sjømatnæringen er noe vi sjølsagt applauderer. Det kommer som resultat av godt markedsarbeid, kombinert med en god forvaltning av en rekke av våre marine ressurser. Norsk fisk blir stort sett ansett som bærekraftig forvaltet og fangstet. Et stempel som er fortjent, men som vi ikke kan ta for gitt. En rekke faktorer kan fort velte denne oppfatningen av den norske fisken, noe vi i disse dager ser for kolmulefisket. 

En av verdens største laksefôrprodusenter, Cargill, har signalisert at de kan droppe kjøp av kolmule hvis MSC-sertifiseringen faller bort for denne arten. Cargill er bekymret for at kyststatene i det nordøstlige Atlanterhav ikke blir enige om fordelingen av totalkvoten for kolmule. Kolmulen faller inn i et mønster vi har sett utspille seg rundt flere av de store pelagiske fiskebestandene i dette havområdet. Det strides også om sild og makrell, der vi reddes mer av endringer i klima og miljø, enn av god forvaltning.

Det har gått greit til nå, både i fiskeriene og i markedene for norsk fisk. Resultatet er økte priser og verdier i fiskeeksporten, godt hjulpet av en svak kronekurs. Gode eksportmarkeder gjør at norsk sjømatnæring ikke trenger å pleie det nasjonale markedet like godt. Det selges mindre fisk i norske butikker, men prisene går likevel opp, og ikke ned. 

Prisene for fisk har økt sammenlignet med andre matvarer, viser tall fra Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold». Mens kjøtt hadde en negativ prisutvikling på to prosent fra 2015 til 2018 og sukkervarene økte med bare seks prosent, økte fiskeprisene med 18 prosent i de samme årene. Det er opplagt at en slik utvikling ikke er til fordel for økt forbruk av sjømat.

Det noteres nå rekorder i pris og eksportverdi for flere av våre viktigste fiskeslag. Det er bra, men vi bør være forsiktige med å ta helt av i begeistringen. At fiskeforbruket går ned både her hjemme og i andre markeder, er et varsel om at det kan svinge fort i sjømatmarkedene, slik at alltid har gjort.

Rekorder er bra, men det kan fort endre seg

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...