EKSPANDERER: Kinesiske fiskefartøyer utgjør nesten 40 prosent av antall fartøyer til de ti største nasjonene som driver med fiske i fjerne farvann i verden.Foto: China National Fisheries Corporation (CNFC)
EKSPANDERER: Kinesiske fiskefartøyer utgjør nesten 40 prosent av antall fartøyer til de ti største nasjonene som driver med fiske i fjerne farvann i verden.Foto: China National Fisheries Corporation (CNFC)

Kina og Taiwan står for 60 prosent av alt fjernfiske i verden

Det er størst sannsynlighet for at fjernfiskefartøyene opererer i kyststater der styringssystemene er begrenset, viser en ny rapport.

Utenriks
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
12. januar 2020 19:15

Kina og Taiwan sto for nesten 60 prosent av alt globalt fiske i andre lands farvann fra 2015 til 2017.

Det viser en studie fra den amerikanske forskningsstiftelsen Stimson.

Forskningsstiftelsen publiserte i november i fjor en rapport med oversikt over fiskeflåtene som driver med fjernfiske i verden, og deres tilknytning til ulovlig, uregulert og urapportert (IUU) fiske. Forskerteamet i Stimson har basert seg på analyser av data fra sporing av fiskebåter. De har tatt utgangspunkt i de ti mest aktive fjernfiskeflåtene i de 20 mest utsatte landene fra 2015 til 2017. 

Korrupt og lite kontroll

Sammen med Kina og Taiwan har Japan, Sør-Korea og Spania, som hver representerer rundt 10 prosent av denne fiskeriinnsatsen, stått for 90 prosent av alt fjernfiske i verden. Skipene fra disse landene har fisket primært i tre regioner: Stillehavet, Øst-Afrika og Vest-Afrika. Flest antall fjernfiskefartøyer har operert i de økonomiske sonene til Kiribati, Seychellene og Guinea-Bissau.

Stimson viser til at det er større sannsynlighet for at fjernfiskefartøyene opererer i kyststater der styringssystemene er begrenset, samt der avtaler om tjenester og gjentjenester er knyttet til beskyldninger om korrupsjon. De viser også til at det i disse statene er en mangel på åpenhet rundt tilgangen til sonene mellom kyststatene og denne fiskeflåten.

Fjernfiskeflåten

Fram til 1990-tallet var fjernfiske dominert av tre store flåter: Sovjet Union, Japan og Spania.

Etter sammenbruddet i Sovjetunionen i 1989 og skiftet i politisk og økonomiske prioriteringer i Russland, dukket nye fiskeflåter snart opp som globale aktører i fjernfiske. 

Ettersom Russland og europeiske land endret fisket eller nedgraderte sine operasjoner, vokste de kinesiske og taiwanske flåtene og er nå de ledende globalt. 

 Stimsons forskning og analyse bekreftet dette skiftet og identifiserte de 10 største fjernfiskeflåtene mellom 2016 og 2017 i sin rapport som kom i november 2019.

De mest brukte havnene for å losse fisken fra fjernfiskefartøyene er Dakar i Senegal, Conakry i Guinea, Majuro i Marshall Islands, Suva i Fiji og Nouadhibou i Mauritania.

De største mottakshavnene av fisk omlastet til transportfartøyer er Port Louis i Mauritiu, Busan i Sør Korea, Papeete i Fransk Polynesia, Singapore og Cape Town i Sør-Afrika.

Kinesere på offensiven

Forskerteamet til Stimson konkluderer med at utnyttelse av kyststatenes ressurser gir kortsiktige gevinster for disse landene på bekostning av langsiktig ødeleggelse av ressursgrunnlaget i havet.

Konklusjonen bygger på to studier i rapporten, i Seychellene og Mauritius, der det er vist til mangel på kapasitet, ulovlig uregistrert fiske, og en oppfatning av at korrupsjon fører til overutnyttelse i fiskeriene.

Rapporten viser til at situasjonen er uholdbar. Utfordringene som fjernfiskeflåter utgjør for kyststatenes ressurser og fiskerinæringen vil vedvare, med mindre det skjer et betydelig globalt skifte mot en mer bærekraftig fiskeriforvaltning. Det pekes spesielt på den ekspanderende kinesiske flåten.

Utnytter manglende kontroll

Forskerne viser til at fjernfiskeflåter er produktive og opererer over hele kloden i andre lands farvann. De er stort sett lite kontrollerbare når de fisker langt fra land, ofte med lite kontroll fra kyststaten eller med manglende rapportering i regionene der de fisker. 

Stimson-rapporten avslører at dess svakere kapasitet kyststatene har til å overvåke fjernfiskefartøyer, dess mer sannsynlig er det at slike fartøyer engasjerer seg i uregulert og urapportert fiske og andre ulovlige aktiviteter.

Flesteparten av fjernfiskefartøyene opererer i Stillehavet, samt i Øst- og Vest-Afrika. Disse fartøyene benytter seg av et stort antall ulike havner over hele kloden, og har ofte omlasting etter fiske i en annen kyststats økonomisk sone.

1800 fiskefartøyer

Fra 2016 til 2017 sto de ti mest aktive fjernfiskeflåtene for 278.519 fiskedager utført av nesten 1800 fartøyer. Gitt begrensningene i AIS-data, er det sannsynlig at antall fiskedager og fartøyer er mye høyere, mener forskerne.

Over to tredeler av fjernfiskefartøyene var enten linefartøyer eller fiskefartøyer som er rettet mot et fiske av tunfisk og tunlignende arter. Tunfisk er en verdifull art, der en enkelt fangst av blåfinnetuna kan bli solgt i markedet for over tre millioner dollar (25 millioner kroner), viser forskerne til.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.