REKER TIL VERDEN: Analytiker i Sjømatrådet, Frank Isaksen, tror på flere gode rekeår.Ill.foto: KJERSTI KVILE
REKER TIL VERDEN: Analytiker i Sjømatrådet, Frank Isaksen, tror på flere gode rekeår.Ill.foto: KJERSTI KVILE

Rekeeksporten har økt kraftig. Det kan vi delvis takke russerne for.

Eksportvolumet for reker økte med 50 prosent i 2019. Nå sniffer kineserne på reker fra Barentshavet med stadig større interesse.

Marked
Jørn Mikael Hagen
Mobil 91805828
9. januar 2020 18:43

- At frosne pillede Barentshavs-reker er i ferd med å få innpass på det kinesiske markedet, er svært gode nyheter, sier sjefanalytiker Frank Isaksen i Norges Sjømatråd til Fiskeribladet.

Tirsdag presenterte hans sjef, Renate Larsen, eksporttallene for norsk sjømat 2019 - et tall man på forhånd ventet ville bli rekordhøyt og som stoppet på utrolige 107,3 milliarder kroner.

Økningen er til havs

Men inne i denne vanvittige milliardsummen er det mye spennende tallmateriale. Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea har allerede latt seg begeistre over oppgangen for torsken. Isaksen ønsker å trekke frem reker, som er vår viktigste art innen skalldyr.

zoomREKEGLEDE: Frank Isaksen, sjefanalytiker i Sjømatrådet, gleder seg over det økende volumet av reker fra Barentshavet som eksporteres ut i verden. 
REKEGLEDE: Frank Isaksen, sjefanalytiker i Sjømatrådet, gleder seg over det økende volumet av reker fra Barentshavet som eksporteres ut i verden. 

Eksporten av reker var i 2019 på 16.100 tonn. En økning på 50 prosent. Verdien var på 1,1 milliarder kroner, en økning på 255 millioner kroner eller 31 prosent målt opp mot 2018.

- Det kystnære rekefisket er relativt uendret, så økningen er i hovedsak fra Barentshavet. Og det er russiske båter som sørger for oppgangen, forteller Isaksen.

Faktisk er den russiske aktiviteten så stor at markedssjef Tor-Edgar Ripman i Norges Råfisklag, som gikk inn i pensjonisttilværelsen ved inngangen til 2020, i fjor etterlyste flere norske rekefiskere for at vi skal klare å holde tritt med den økende aktiviteten fra Russland og de baltiske landene i Barentshavet. 

- Men mye av det russiske fisket landes i Norge. Og økt volum ut til verden gjør at man kan utvikle både eksisterende og nye markeder. Om russiskfanget barentshavsreker finner vei inn i nye markeder, gir det også rom for norskfangede reker fra det samme havet, sier Isaksen.

zoomBilde

Håper på flere norske

Han støtter Ripman i at flere norske fiskere bør vurdere rekefiske, og at de bør ha båter med god kapasitet.

- Fangstvolumet er avhengig av kapasiteten til båtene. Og kapasiteten til de norske båtene avhenger delvis av fisket av andre arter som eksempelvis sei. Det vil si at hvis seifisket er bra og prisene gode, så må enkelte båter nedprioritere rekefisket, forklarer han.

Men på kort sikt ser et fremtidig rekefiske lyst ut. Det er et stort potensial for å øke rekefangsten. Det internasjonale havforskningsrådet har i år mer enn doblet kvoterådet for rekefisket i Barentshavet fra 70.000 tonn til 150.000 tonn. Noe som gir rom for å speide etter nye markeder.

zoomREKESMØRBRØD: Slik liker nordmenn å spise reker. Og kanskje følger andre land etter. Reker fanget i Barentshavet blir stadig mer populære ute i verden.
REKESMØRBRØD: Slik liker nordmenn å spise reker. Og kanskje følger andre land etter. Reker fanget i Barentshavet blir stadig mer populære ute i verden.

- Det meste av norsk rekeeksport går til land som ligger nær oss; Sverige, Danmark, Finland og UK. Men rekene tåler billigere frakt, noe som dermed ikke får så stort påslag i prisen, sier Isaksen. 

Han mener derfor at reketrailerne bør ta noen lengre turer videre sørover på det europeiske kontinentet. 

- Men dette jobbes det med. Og nå hører vi i tillegg at noen eksportører har inngått avtaler med kinesiske importører, noe som er svært gledelig. Kina har halvannen milliard innbyggere, så stort volum for oss er ikke nødvendigvis stort for dem. Derfor er det kanonbra med økende rekefangster og prognoser som viser gode forekomster i Barentshavet også for de nærmeste årene, fortsetter han.

Luksusutfordring

Så store volumendringer på kort sikt kan legge press på prisene. Ikke minst må man skaffe nye konsumenter på banen.

- Det kan nok kalles en luksusutfordring, men større volum i markeder der konsumentene er vant til smaken av skalldyr fangstet andre steder, må tilvennes skalldyr fra Barentshavet. Samt at kunnskapen deres må bygges opp. Men der vi i dag har 4-5 hovedmarkeder, håper jeg vi har 10-15 hovedmarkeder om få år, avslutter han.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.