FISK PÅ MENYEN: Merete Pedersen Elvan og mannen Erik Pedersen Elvan, sørger for å servere Elias (7) og Oliver (3) fisk til middag tre ganger ukentlig. Sånn sett er denne familien unntaket fra trenden når det gjelder sjømatkonsumet i Norge.Foto: Privat
FISK PÅ MENYEN: Merete Pedersen Elvan og mannen Erik Pedersen Elvan, sørger for å servere Elias (7) og Oliver (3) fisk til middag tre ganger ukentlig. Sånn sett er denne familien unntaket fra trenden når det gjelder sjømatkonsumet i Norge.Foto: Privat

Nordmenn spiser nesten like mye sukker som fisk. Meretes familie er et unntak.

Nordmenn får i seg nesten like mye sukker som sjømat. Økende priser og endringer i kostholdet har ført til at forbruket av fisk har falt både i Norge og i andre land.

Marked
Nils Torsvik , Torhild Måkestad Martinussen
6. januar 2020 05:00

Det er blitt vanskeligere å nå igjennom med sjømat, mener Renate Larsen.

Etter flere års fall i sjømatforbruket økte imidlertid forbruket litt i 2019, kan Larsen vise til. Hun er administrerende direktør i Norges sjømatråd som både markedsfører og fremskaffer tall for forbruket av fisk her til lands. Tall som årlig publiseres i Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold».

Prisene øker

Larsen sier fallet i sjømatforbruket er en trend som gjør seg gjeldende i flere land, ikke bare i Norge. 

- Selv om verdien av norsk sjømateksport er økende, ser vi en lik nedgang i forbruket i flere av eksportmarkedene og her hjemme, sier hun, men kan samtidig vise til at prisene på sjømaten øker både ute og hjemme.

Norges eksport av sjømat har økt med nær syv prosent i verdi per november i år, mens prisene har økt med 13,4 prosent. Holder denne utviklingen seg vil verdien av sjømaten som Larsen skal presentere i Oslo tirsdag, ende på rundt 106 milliarder kroner for 2019.

zoomBilde

Spiser mer sukker

Tall fra Sjømatrådet for første halvår 2019 knyttet til forbruket av sjømat her til lands viser også at forbruket av sjømat i Norge hadde en liten økning på 0,58 prosent. Noe som har skjedd til tross for en prisøkning på sjømat på tre prosent.

- Det kan se ut til at forbruket har stabilisert seg, og vi gleder oss til å se tallene for siste halvår 2019, sier Larsen som ser en særlig utfordring i å nå ut til unge forbrukere, der forbruket av sukker er større enn av fisk.

- Dette ser vi i ungkost-undersøkelsen som gjøres av myndighetene blant landets 8.-klasser. Der viser tallene at en gjennomsnittlig 8.-klassing spiser like mye, om ikke mer godteri i uken som fisk, viser hun til.

Det er et mål for Sjømatrådet å få økt forbruket av fisk i Norge igjen. Rollen de har for å få dette til er litt annerledes enn i markedene ute. Sjømatrådet skal også i Norge stå for en felles generisk markedsføring, mens de norske fiskeprodusentene og fiskehandlerne må sørge for egen markedsføring. (Saken fortsetter under bildet)

zoomTROR PÅ LØFT: Renate Larsen, administrerende direktør i Norges Sjømatråd, sier det er blitt vanskeligere å nå gjennom med sjømat. Men hun har tro på at oppmerksomheten rundt helse og sunnhet kan løfte sjømatforbruket.
TROR PÅ LØFT: Renate Larsen, administrerende direktør i Norges Sjømatråd, sier det er blitt vanskeligere å nå gjennom med sjømat. Men hun har tro på at oppmerksomheten rundt helse og sunnhet kan løfte sjømatforbruket.

Fisk på menyen

Merete Pedersen Elvan, mor til Elias (7) og Oliver (3) forteller at de forsøker å ha fisk på menyen tre ganger i uken.

- Vi har en del fiskemat og så får vi en del fisk fra nord. Vi bor i Trondheim, men min far er fisker i Vesterålen, forteller Elvan.

- Hva er dine gutters favoritt da?

- Jeg tror det er bestemors hjemmelagde fiskekaker. Og så har vi laksetaco på fredagene.

- Er du spesielt bevisst på at de skal få i seg mye fisk?

- Jeg er jo oppvokst med fisk til middag, og siden vi bor i Trondheim nå, er det jo viktig at de også skal bli vant til det. Det er en naturlig del av uken hos oss.

- Hva tenker du om at vi spiser nesten like mye sukker som fisk?

- Det er ikke overraskende, men det høres ikke bra ut. Nå spiser jo både jeg og min omgangskrets mye fisk, men vi er kanskje litt unntaket, sier Elvan.

Samarbeider

Sjømatrådet kan også samarbeid med fiskehandlere og produsenter, der de både kan bidra med materiell og med midler som dekker opp til 50 prosent av markedsføringen på generisk materiale, viser Larsen til.

I tillegg har Sjømatrådet ansvar for Fiskesprell-ordning i samarbeid med myndighetene og fiskesalgslagene, som har aktiviteter i alle landets fylker.

- I Fiskesprell har 3700 personer deltatt på kurs i skoleåret 2018/19, sier Larsen.

Hun viser til at dette er voksne som jobber eller skal jobbe med barn i barnehage eller skole. Sjømatrådet kan også vise til at barnehager som har hatt ansatte på kurs bruker mer sjømat.

Forbruk av fisk og fiskevarer

  • Forbruket av fisk og fiskevarer er basert på årlige tall for anskaffelse av fisk og sjømat i privathusholdninger (GfK Norge) og storhusholdninger (Flesland Markedsinformasjoner).
  • GfK Norge har på oppdrag av Norges sjømatråd registrert anskaffelsen av fisk og sjømat i privathusholdninger siden 1995. Registreringen blir gjennomført i et panel av 1500 husholdninger representativt for norske husholdninger med hensyn til alder, husholdningens størrelse og handelsfelt. Hver husholdning deltar vanligvis i panelet i tre år, og fører dagbok løpende. Registreringen omfatter en detaljert beskrivelse av varen, produktvekt, pris og innkjøpssted. 
  • Undersøkelsen omfatter ikke fiskemåltidene i storhusholdninger. Opplysninger om forbruk av fisk og sjømat i storhusholdninger hentes fra Flesland Markedsinformasjoner og legges til forbruket målt i privathusholdninger. 
  • Forbruket av fisk og sjømat blir i begge datainnsamlingene registrert som produktvekt, dvs. i den formen som produktene er anskaffet. Produktvektene blir av Nibio omregnet til filet og hel urenset (rund vekt) med omregningsfaktorer. 
  • Det har vært gjennomført enkelte korreksjoner i beregningsmetoden siden 1995. Videre gjennomføres det løpende revisjoner av tallmaterialet, samt justering av faktorer, som innebærer at det forekommer korreksjoner i beregningene for fisk- og fiskevarer.

Kilde: Helsedirektoratet

Bidrar med støtte

Hvert år mottar 70.000 elever i barne- og ungdomsskole råvarestøtte og undervisningsmateriell fra Fiskesprell til bruk i mat- og helsefaget. Sjømatrådet viser til undersøkelser der lærerne oppgir at råvarestøtten er et viktig bidrag til at sjømat kommer på timeplanen.  

Lærerne oppgir også at undervisningen bidrar til mer kunnskap om sjømat og bedre ferdigheter i tilberedning av sjømat blant barn og unge.

- Norge er et av de markedene vi bruker mest penger på, sier Sjømatråds-direktøren som kan vise til at i tiårsperioden 2010 -2019 har sjømatrådet brukt vel 30 millioner kroner årlig på sin innsats i Norge.

Satsing på sesonger

Larsen deler imidlertid synspunktene til Helene Kristoffersen som driver Fisketorget i Oslo. Kristoffersen mener at hun kan lykkes med å få opp forbruket av sjømatprodukter, dersom hun får med seg samarbeidspartnere, men er frustrert over manglende satsing.

Kristoffersen mener også at det bør satses mer på å fremme tradisjon og sesongene når fiskeartene er på sitt beste og mest tilgjengelige, noe Larsen også er enig i og som Sjømatrådet også vil arbeide med.

- Vi vil tilpasse årshjulet i markedsarbeidet vårt slik at vi både kan bygge på tradisjon og sesonger, sier hun og viser til satsingen opp mot julen med juletorsk og kveite, som en nylig avviklet kampanje.

Økt bevissthet

Men Larsen ser også utfordringene i markedsarbeidet. Sjømaten kommer fort til kort sammenlignet med markedsføringen av kjøtt og andre matvarer.

- Det er vanskelig å nå igjennom til forbrukerne, innrømmer hun, men ser også muligheter.

- Det er et potensial for sjømaten i at den er viktig for helse og sunnhet, samt at den er en klimavennlig matvare, sier hun og viser til at dette gjelder både for hvitfisk og pelagisk fisk, samt for produksjon av laks og ørret.

- Det er viktig at vi kan få økt bevisstheten om at sjømat er et bærekraftig valg for forbrukerne, sier hun.

- Ønsket mitt for 2020-tallet er derfor at sjømat skal få enda mer oppmerksomhet og at flere skal oppdage den fantastiske gode sjømaten vi har. Noe som også er viktig både for kroppen vår og for kloden vår, sier direktøren i Sjømatrådet.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.