KLIPPFISKSALG i BRASIL: Promotering av norsk klippfisk hos supermarkedkjeden G Barbosa i Salvador, Brasil.Foto: Norges sjømatråd
KLIPPFISKSALG i BRASIL: Promotering av norsk klippfisk hos supermarkedkjeden G Barbosa i Salvador, Brasil.Foto: Norges sjømatråd

Dobling i eksportverdien på 10 år

Eksportverdien av norsk sjømat har doblet seg de siste 10 årene og passert den magiske grensen på 100 milliarder kroner. Kronesvekkelsen må imidlertid ta en stor del av æren for eksportrekorden.

Kronikk

Til tross for økt produksjon av oppdrettslaks er eksportmengden relativt stabil som følge av kvotenedgang på pelagisk fisk.

I historiebøkene brukes ofte tiårsperioder for å beskrive trender og økonomisk utvikling i nær fortid. I forbindelse med inngangen til et nytt tiår er det relevant å se nærmere på hvordan næringen har utviklet seg på 2010-tallet og hva vi kan forvente i kommende tiårsperiode.

Makrobildet

Den internasjonale finanskrisen i 2008 rystet verdensøkonomien og hadde en negativ effekt på den globale etterspørselen etter varer og tjenester i 2009. Flere virkemidler ble innført for å stimulere økonomien og den norske sjømateksporten økte med 21 prosent til 54 milliarder kroner i 2010. Finanskrisen utviklet seg senere til en gjeldskrise i Europa, det viktigste markedet for norsk sjømat, og bidro til et fall i eksportverdien i norske kroner i både 2011 og 2012. De siste syv årene har det vært en vekst i eksportverdien hvert eneste år og eksportverdien har doblet seg fra 2010 til 2019.

Det russiske importforbudet på vestlige matvarer i august 2014 er kanskje den hendelsen som har hatt størst negativ effekt på eksportverdien. Forbudet rammet særlig pelagisk fisk, laks og ørret. I 2010 ble halvparten av ørreten, en fjerdedel av silda og en tiendedel av laksen eksportert til nettopp Russland. Fordi denne fisken må selges i andre markeder, har importforbudet hatt en negativ effekt på prisutviklingen.

Likeledes har konflikten med Kina etter fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo i 2010 vært negativ. Første juledag i 2009 ble Xiaobo dømt til 11 års fengsel for «oppfordring til undergraving av statsmakten». Fisken som reeksporteres fra Kina etter foredling har vært mindre påvirket av konflikten enn laksen til konsum, hvor kineserne har hatt flere leverandøralternativer. Brexit har også fått mye oppmerksomhet, men foreløpig har konsekvensene vært begrenset til redusert verdi på det britiske pundet.

For en eksportrelatert næring som sjømat har kronesvekkelsen etter oljekrisen hatt en positiv effekt på eksportverdien. Siden januar 2010 har amerikanske dollar styrket seg 56 prosent mot kronen, mens euroen er 23 prosent sterkere mot norske kroner. En svakere krone har skjermet utenlandske forbruker for deler av prisveksten i lokal valuta.

Laksevekst

Den globale tilførselen av atlantisk oppdrettslaks har økt med rundt 1,1 millioner tonn fra 2010 til 2019. Tall fra Kontali viser at det i 2010 ble det produsert 1,455 millioner tonn, mens tilførselen vil være rundt 2,55 millioner tonn i år. Det tilsvarer en årlig vekst på 6,5 prosent.

Finanskrisen senket lakseprisen til under 31 kroner i 2009, men den gjorde et hopp til nesten 38 kroner i 2010. Prisøkningen må ses i sammenheng med en nedgang i tilførselen på en prosent etter store utfordringer i Chile. 

Eksportprisen på fersk laks med hode vil i år være nærmere 60 kroner, slik at den årlige prisveksten i norske kroner er på fem prosent. Fordi kronen har svekket i perioden seg er prisveksten i euro på rundt tre prosent. Målt i verdi har veksten i etterspørselen vært på ni prosent i året på 2010-tallet.

Mye tyder på at veksten vil fortsette, men det forutsetter lønnsomme bedrifter som har mulighet til å investere

Hvitfisken er viktig

Torsken er den viktigste hvitfiskarten i norsk fiskerinæring. De siste 10 årene har det vært store variasjoner i førstehåndsprisen. Prisbunnen i 10-årsperioden var i 2013, mens prisene er rekordhøye ved utgangen av perioden. Markedsmessig har fremvekten av tinte filetprodukter basert på fryst råstoff og utvannede klippfiskprodukter vært viktig, sammen med satsingen på skrei. Introduksjonen av nye produkter er viktig fordi det er summen av alle produkter i alle markedssegment som utgjør den aggregerte etterspørselen.

Klippfiskindustrien har vært den største kjøperen av torsk og kjøpt 28 prosent av all torsken. For seien har klippfisken vært enda viktigere. Totalt har 60 prosent av seien på 2010-tallet gått til klippfiskproduksjonen, mens hysa har primært gått sløyd og hodekappet ut av landet.

Pelagisk fisk

I 2010 dominerte fortsatt rundsildmarkedene og norske fiskere fikk to kroner for silda til mel og olje og tre kroner for silda til konsum, mens makrellen passerte åtte kroner per kilo til konsum. Lave makrellkvoter forklarer hvorfor førstehåndsprisen nesten har doblet seg, mens det russiske importforbudet på vestlige matvarer har hindret en ytterligere prisvekst på sild.

Utsiktene framover

Trolig vil verdikjeden for laks utvikle seg mest på 2020-tallet, først og fremst på grunn av alle investeringene som gjøres i landbasert oppdrett. Dersom verdikjeden lykkes vil tilbudet øke betydelig og legge press på prisen. Et viktig spørsmål er hvorvidt nye produksjonsformer blir konkurrenter til eksisterende produksjonsmetoder, eller om de blir mer komplementære, hvor man kan tenke seg at man produserer stor-smolt på land, envidere på-vekstfase i skjermede lokaliteter i sjø og en siste fase i mer eksponerte omgivelser.

Villfisknæringen har vært igjennom et tiår med stor råstoffkonkurranse. Mens pelagisk sektor har lykkes med å fileter en stadig større andel av silda, er eksporten av hvitfiskfilet fortsatt begrenset. Kontinuerlig introduksjon av ny teknologi vil trolig prege det neste 10-året. I arbeidet med teknologi- og produktutvikling er det avgjørende at man ikke mister eksponeringsdager i butikk på produkter som skal foredles før eksport.

Det har vært en formidabel vekst i eksportverdien av norsk sjømat de siste 10 årene. Mye tyder på at veksten vil fortsette, men det forutsetter lønnsomme bedrifter som har mulighet til å investere både i oppdrett, fangst, foredling og marked. Uten tilfredsstillende lønnsomhet vil utviklingen stoppe opp.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Bli slank, smart og lev lenge

Kommentar
19. september 2020 12:59

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.