SELKJØTT Å FÅ: I mai stilt gamlingan og underskrevvede seg opp som vanlig mæ bøtte, søppelposa og donka førr å få kjøpt nåkka sællunse, da «Lance» kom te kai fra grønnlandsisen. Lite viste vi at redderiet hadde vært så gjæv å sysselsætte thailændera ann mass te å prekkiver kjøttstykkjan, i et sysselsettingsprosjekt dem vissnok kalte:  "papirløs i internasjonalt farevann". Foto: Eskild Johansen
SELKJØTT Å FÅ: I mai stilt gamlingan og underskrevvede seg opp som vanlig mæ bøtte, søppelposa og donka førr å få kjøpt nåkka sællunse, da «Lance» kom te kai fra grønnlandsisen. Lite viste vi at redderiet hadde vært så gjæv å sysselsætte thailændera ann mass te å prekkiver kjøttstykkjan, i et sysselsettingsprosjekt dem vissnok kalte:  "papirløs i internasjonalt farevann". Foto: Eskild Johansen

Feskeriåret 2019 - som vi liksågreit bærre kan førbigå i stilla

Journalist Eskild Johansen kåserer over årets som har vært-  og sitt første år som journalist i Fiskeribladet.

Fiskeri
Eskild Johansen
2. januar 2020 05:00

Det hærrens år 2019 e over. På tide å samle tankan og oppsummere, før pre-seniliteten og juleakevitten legg sett vante slør over kortidshukommelsen og seværdighetan som har ridd meg som ei mara dettan året. 

Året hadde starta allerede på skjeiva da man hadde blitt nedrent på kaia utti Vannavalen i Karlsøy av nåkka gluttstrikan som sto å jammra seg om kapp etter rekkruteringskvota.

Feskeridirektoratet forsøkt samtidig å ro gemyttan mella Kystvakta og fesksera som hevda seg drone-overvåka mens de drefsa slog, svartkrabbe, teine med førr små rømmingsveia, kasserolla uten hank og daufesk på havet.

På feskbrukan i Vesterålen lå feskeindustriarbeideran anføtes i sengern og grilla lønnstrækka hyshau på stearinlys og venta spent på skreiinnsiget og om ikke arbeidstilsynet klart å bærg dem fra elendingheta for ein gangs skyld i forkant a vintersesongen. 

Det klart dem ikke, naturlig nok. 

zoomEskild Johansen er journalist i Fiskeribladet og kommer fra Sørvågen i Moskenes. Han startet jobben i Fiskeribladet i januar 2019. 
Eskild Johansen er journalist i Fiskeribladet og kommer fra Sørvågen i Moskenes. Han startet jobben i Fiskeribladet i januar 2019. 

Utti februar fikk vi nyss i at han Gamst-Pedersen hadde fått det førr seg at han sku bi oppdrettsbaron og hadde i den sammenheng, sammen med søskebarnet sett, klart å røkke uklar med samtlig av feskaran i Vardø utenom om en gammel onkel. 

Han meint at han burde kunne bruke krabbehavet te nåkka meir nøttig enn helårs sanking av kvotefri svartkrabbe førr Tanaværingan i Nesseby-flåta, og ordførarn sa seg skjønt enig. 

At ikke den næringsvettige ordføran overlevd kommunevalget den høsten, e nok de færraste søkkførrfær over

Ute på Røst hadde gammelordførarn fått minelaget Røstbankan sammen med sjarkflåta, for å holde snurrevadgjengen unna småseien.  Dem sku vissnok bruk pale-pilten te innbladning i ferskfeskordninga seinar uttpå på høsten etter avtale med kompisan i Feskeridirektoratet, og sto hardt på sett. 

Han satt ikkje lenger som ordfører han heller, etter kommunevalget, fatte det den som kan. 

Utti mai la regjæringa frem kvotemeldinga, som de hadde gått å ruga på sida gudan vett når.  Byråkratiet i departementet som hadde sopa i hopen meldinga, hadde som vanlig vært med kleptomanfengran sine og ausa ut strukturkvota te Stor kyst og bankan på Møre. Politikeran googla utta helsikke, og klødd seg i boksrævva og kritisert og skraut om en anna av produktet. 

Det va vest kun han Krestian fra Moskenes som hadde grunn te å koste på seg et glis, sku man tru dekninga te Feskeribladet.

Samtid landa sælskuta «Lance» i Tromsø. Mens folk køa seg opp i Tromsødalen for årets store sælkjøtt-orgie, delte politiet rundhånda ut både bøter og siktelsa te rederiet. Det va vses ingen som hadde tatt seg bryet med å forsøk å skaff arbeidstellatelse te verken russarn og eller thailænderan de hadde stua under dekk under fangstsesongen. 

Uttpå sommarn bynte fekseturistan som vanlig å flåkke seg te kysten førr å starte sitt årlige matauka, som e så steike godt forankra i den helsikkes EØS-avtalen. 

Utstyrt med håv, kveitegarn, snurrva, bobila, frysehengera, tandemsykkla med kurv og nåkka utrangerte østeuropeiske frysetrålera, rensa de opp etter fjærsteinan i år igjen førr: kveita, sæl, oterunga, blåse og måsægg og alt anna som ikkje va boilta fast i marebakken. 

På tur heimover i campingbilan og semitraileran sine, flækka de vessnok bærre ræv te tålleran mens de fauk over Schengen-grensa. Alle va søkkførrspælt. Utenom han Reidar Nilsen. 

Uttpå høsten strauk den suicidale silda inn i Kvænagsfjorden i år igjæn. Kvalen lå trødd innimella sildasnurperan og feskerioppsynet og rapa NVG-sild, plastposa og dykkerturista, og gjekk viralt på youtube mens de tulla seg inn i nøtern, så dæ holdt. 

På Træna lå Bellona permanent te havn og venta på uvær, så de slapp å mått gå ut for å blokker oljeleitingsriggan.

På Finnmarka nu rett puinn adventstida avslutta vi året med å avdekk en merkelig bieffækt av den globale oppvarminga. Vissnok hadde varmen tvonge kongekrabben opp av fjordhållan og inn på fryselagran, der de lå å svetta mellom reinkjøttet og venta på å blir redda av videre langtransport. 

Feskeridirektoratet i Vadsø og han Martin Schanche va skjønt enig om at vi hadd nu lite å skriv om i Feskeribladet førr tida:

- Det e nu vel like lite nyhet at søringan får sendt svartkrabben med reinkjøttet, som at han  Bård Hoksrud fikk seg en lykkelig slutt på oppholdet sett i Riga førr nån år sida, railljerte han Rally-Martin i Feskeribladet

Det e ikkje en kjeft som har fantasi nok te å gjett seg te kor det hær blir å fyk åt inn i det nye året. Så det e bærre å bite i det sure eple, finne fræm svartpængan og ringe etter et abonnement på Feskeribladet.

D bellig.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.