Linefanget torsk i Vesterålen.Ill.foto: Jon Eirik Olsen
Linefanget torsk i Vesterålen.Ill.foto: Jon Eirik Olsen

Vekst i etterspørselen etter torsk

Vår analyser viser at det har vært en årlig vekst i etterspørselen etter torsk målt i førstehåndsverdi på syv prosent i norske kroner i perioden fra 2004 til 2019.

Kronikk

Fordi en økende andel av torsken eksporteres ubearbeidet ut av landet og industrien er blitt mer effektiv, er veksten målt i eksportverdi noe lavere.

Torsken er den økonomisk viktigste ville arten i norsk fiskerinæring. Veksten i førstehåndsprisen siden 2013 har fått stor oppmerksomhet. I 2013 falt førstehåndsprisen til sitt laveste nivå i perioden 1977 til 2019. 

En kraftig kvoteøkning gjorde at man kunne fiske over en million tonn nordøst-arktisk torsk i Barentshavet. Aktørene nedstrøms i verdikjedene ble urolig for hvordan markedet ville reagere og norsk hvitfiskindustri hadde ikke kapasitet til å foredle all torsken. Løsningen var å eksportere store mengder sløyf og hodekappet torsk til europeisk og asiatisk foredlingsindustri.

Store mengder torsk til lave priser stimulerte etterspørselen. Hittil i år er førstehåndsprisen på torsk i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag 24,78 kroner per kilo rund vekt, til sammenligning var prisen i 2013 9,55 kroner per kilo. Det tilsvarer en prisøkning på nesten 160 prosent. Våre analyser viser at økt etterspørsel er den viktigste forklaringen på høyere priser, foran kvotereduksjonen og en svakere krone mot euro.

Hvordan har utviklingen i etterspørselen vært fra 2004 og til i dag? For å analysere etterspørselsveksten i perioden har vi sett på årlig vekstraten målt i både førstehånds- og eksportverdi og sammenlignet den med prisutviklingen på andre hvitfiskarter. Analysen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, Fiskeridirektoratet og Norges Sjømatråd.

zoomFinn-Arne Egeness, sjømatanalytiker i Nordea.
Finn-Arne Egeness, sjømatanalytiker i Nordea.

Førstehåndsverdi

Hvis vi ser på førstehåndsverdien har den økt med syv prosent i snitt i året siden 2004. Tallene blir de samme uavhengig om vi bruker førstehåndsverdien i 2018 eller estimatene for 2019 i våre modeller. Europa er det viktigste markedet for norsk torsk og valutakrysset norske kroner og euro har stor betydning for pris- og verdiutviklingen. Fordi kronen har svekket seg i perioden er vekten i euro seks prosent.

En årlig vekst i fangstinntektene har hatt en rekke fordeler for fiskeflåten. Fangstinntektene og lønnsomheten har økt i de ulike fartøygruppene, og bidratt til økte inntekter for fiskerne (høyere lott). Likeledes ser vi at kvoteprisene har kommet opp som en konsekvens av økte fangstinntekter. Høyere kvotepriser må sees i sammenheng med struktureringen i flåten og påfølgende marginalprising av fiskerettighetene, fallende renter, lavere oljepris og lengre nedbetalingstid.

Eksportverdi

Hva så med eksportverdien? Våre analyser viser at den årlige veksten i eksportverdien av torsk er på seks prosent i norske kroner og fem prosent i euro. Et relevant spørsmål er hvorfor veksten i eksportverdien er lavere enn veksten i førstehåndsverdien.

Den viktigste forklaringen er naturligvis globaliseringen av råstoffmarkedet for fryst og delvis fersk torsk. Globaliseringen av råstoffmarkedet har medført at nærheten til fangstfeltet ikke lengre er en forutsetning for lokalisering av fiskeindustribedrifter. Det har økt både

konkurransen om råstoffet for norsk industri og eksporten av sløyd og hodekappet fisk, slik at den relative andelen foredlede torskeprodukter reduseres.

Likeledes har vi sett en betydelig teknologisk utvikling hvor ny produksjonsteknologi har senket produksjonskostnadene i en rekke produktkategorier, særlig i arbeidskrevende produktkategorier som filet. De siste årene har det også vært en rekke nyetableringer i fiskeindustrien som har økt råstoffkonkurransen.

Ande arter

Hyse og sei er sammen med torsken de viktigste artene i norsk hvitfiskindustri, både for fiskeflåten og industrien. I samme periode har det vært en årlig vekst i førstehåndsverdien eller etterspørselen etter sei på fire prosent, mens hysa har økt med hele ni prosent. Hvis vi ser på eksportverdien er veksten for sei tre prosent, mens hysa øker med syv prosent.

Det forteller oss at etterspørselsveksten etter torsk har vært midt i mellom hyse og sei. Den årlige veksten på hele ni prosent for hysa er positiv og antyder økt etterspørsel i perioden. Likeledes antyder det at hysa er en av artene som har hatt størst prismessig gevinst av globaliseringen. Hysa foredles primært til filetprodukter. 

Lønnsdifferansen mellom norsk og kinesisk fiskeindustri forklarer trolig hvorfor produktkategorien har hatt størst effekt av globaliseringen. Konkurransen om råstoffet har medført at denne gevinsten i stor grad tilfaller fisker. Seien som tidligere gikk til filetproduksjon om bord i havfiskeflåten, selges i dag i stor grad som råstoff til norsk klippfiskindustri som er mindre arbeidsintensiv enn filet.

Våre analyser viser at førstehåndsprisen på torsk har økt mer enn eksportverdien. Den viktigste forklaringen er naturligvis at konkurransen om råstoffet har økt. Parallelt forteller det at globaliseringen har vært en svært viktig driver for økt lønnsomhet i flåteleddet, mens det tilsvarende har økt konkurransen for fiskeindustrien

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Barentshavet: Vårt arvesølv eller oljesøl?

Kommentar
23. februar 2020 19:05

Bærekraftig transport bør skje sjøveien

Leserinnlegg
23. februar 2020 10:05

Sjømatnæringen må bli mer synlig

Kommentar
22. februar 2020 16:55
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...