HETT: Torsken i sørlige del av Nordsjøen sliter. Forskerne mener den har det for varmt.Illustrasjonsfoto: Fiskeridirektoratet
HETT: Torsken i sørlige del av Nordsjøen sliter. Forskerne mener den har det for varmt.Illustrasjonsfoto: Fiskeridirektoratet

Torsken i Nordsjøen vil neppe nå de store høyder igjen

Leder
10. desember 2019 05:00

Inntil for et par år siden så det ut til at det pekte rett vei for torsken i Nordsjøen. Fiskerne hadde i mange år vært med på en jobb for å bygge opp bestanden. Kvotene lå mellom 30.000 og 50.000, mens den i mange år før det igjen lå på 100.000 tonn. 

Ikke bærekraftig

I fjor så det ut til at tilstanden var stabil, men i år peker pilene nedover. Særlig for torsk lengst sør i Nordsjøen. Et forskningsprosjekt Havforskningsinstituttet har satt i gang antyder at høyere temperatur under gyteperioden er en viktig årsak til dårligere rekruttering. Fisket på nordsjøtorsk vurderes ikke lenger som bærekraftig. Tidligere i år mistet torsken i Nordsjøen miljøstempelet MSC

I Østersjøen står det også dårlig til med torsken, mens torsken lenger nord, ved Island og i Barentshavet vokser og er i god forfatning.

Noe må gjøres

Å fordele en historisk lav torskekvote i Nordsjøen, mellom Norge og EU, er ingen enkel jobb. Historiske må vi tilbake til år med helt andre fangstredskaper enn dagens, for å komme tilbake til så lave landinger som neste års kvote vil gi. 

 Fiskerne har kommet med forslag om å forsøke å unngå bifangst av torsk i andre fiskerier, som fiske etter sei, øyepål og kolmule, og heller satse på et direktefiske etter torsk. Hva som er riktig å gjøre, er ikke lett å se i dag, men at noe må gjøres, er sikkert. 

Måten det fiskes på kan hjelpe noe med å få opp bestanden, men selv om det er mulig å hindre at den går enda lenger ned, er det vanskelig å se for seg at torsken i Nordsjøen vil nå de store høyder igjen. Nordsjøtorsken er blitt et symbol på at et varmere klima er dårlig nytt for kaldtvannsarter. 

Selvstendig kyststat

Norge har bare en liten torskekvote i Nordsjøen. I år er den på 4.622 tonn, mens EU har 24.433 tonn. I fordelingen innad i EU, håper britiske fiskere at en utmeldelse av EU vil gi dem en høyere andel. De har ytret ønske om å sitte som selvstendig kyststat under forhandlingene neste år. De synes at for mye av fisken i deres sone blir fisket av andre EU-lands båter.

Målet er å være en selvstendig forhandler med EU, som blant annet Norge er. Og mens landindustrien frykter nettopp det vil gå ut over markedstilgangen til EU-land, ønsker skotske og britiske fiskere å holde disse to adskilt. Det har også vært Norges strategi, å ikke blande kvoter og marked, noe vi har lykkes med. Hvorvidt Storbritannia klarer det, gjenstår å se. Sonetilhørighet for et lands fiskere er ikke det samme som kvoteandeler. 

Brexit?

Denne uken går britene til valg. Når resultatet er klart, vil det også være klarere hva Storbritannia gjør videre med brexit. Meningsmålinger sier Boris Johnsen fortsetter som statsminister. Da fortsetter de også med brexitavtalen han har forhandlet fram. Det er hva fiskernes organisasjoner ønsker skal skje. 

Uansett valgresultat og uansett kvotefordeling. Når anbefalt kvote er satt så lavt som for torsk i år, 13.686 tonn, vil det svi for alle parter. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.