LAV PROFIL: Varsleren Johannes Stefansson bistår namibiske og islandske myndigheter i å avdekke korrupsjon knyttet til Samherjis virksomhet i Namibia.Foto: Jan Johannessen, DN
LAV PROFIL: Varsleren Johannes Stefansson bistår namibiske og islandske myndigheter i å avdekke korrupsjon knyttet til Samherjis virksomhet i Namibia.Foto: Jan Johannessen, DN

Samherji-varsleren Johannes Stefansson er stadig på vakt mot «haiene» i Namibia

«Haiene» i den namibiske eliten fikk hånd om fiskekvoter de kunne leie ut. De ble Samherjis viktigste samarbeidspartnere, sier Johannes Stefansson, som har levd med trusler i tre år nå.

Utenriks
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
4. desember 2019 18:30

- Det har vært forsøk på å «ta meg», og jeg har fått en rekke telefoner der det fremsettes trusler, sier han til Fiskeribladet.

Fra hvem truslene kommer, vet han ikke, men han ser at noen av meldingene kommer fra Namibia. Han sier at han ikke er redd, men at han selvsagt tar forholdsregler.

Får støtte

Samherji-varsleren Johannes Stefansson holder en lav profil på Island, og han har med seg sikkerhetsvakter når han reiser utenlands. På Island er det også sikkerhetstiltak rundt ham. Hvilke kan han ikke si, men opplyser at han har levd med truslene nå i flere år, og at det derfor blir en del av det daglige livet hans.

Han får også god støtte fra venner i Sør-Afrika, der han henter sikkerhetsvakter på reisene han foretar. På den arabiske tv-kanalen Al Jazeera gir han i et lengre intervju innsikt i hvilke trusler han har levd under, der det også går frem at han på uforklarlig vis ble syk av noe som kan ligne på forgiftning.

zoomHAIER: I Al Jazeeras TV-program om «haiene» i namibisk fiskeriforvaltning, vises det hvordan bestikkelsene ble foretatt med sentrale politikere og tjenestemenn i Namibia.
HAIER: I Al Jazeeras TV-program om «haiene» i namibisk fiskeriforvaltning, vises det hvordan bestikkelsene ble foretatt med sentrale politikere og tjenestemenn i Namibia.

Hemmelig adresse

Stefansson begynte å jobbe for det islandske fiskeselskapet Samherji i 2007. Fra og med 2011 frem til han sluttet i 2016, ledet han Samherjis operasjoner i Namibia. Islendingen var ansvarlig for å sende penger fra Namibia til selskapets datterselskaper på Kypros med konto i Norge.

Han oppholder seg nå på en adresse bare de nærmeste kjenner til på Island av sikkerhetsgrunner, etter å ha lekket mer enn 30.000 dokumenter til Wikileaks. Dokumenter som angivelig blant annet skal vise at namibiske topp-politikere mottok korrupte utbetalinger fra Samherji. Blant dokumentene Johannes Stefansson sitter på er det også informasjon om hvordan penger har beveget seg i DNB-systemet.

- Det var jeg som sendte pengene fra Namibia til det kypriotiske selskapet med bankkontoen i Norge, har Stefansson uttalt til Dagens Næringsliv. Han legger til at han snakker om flere selskaper tilhørende Samherji. Ifølge Stefansson ble det både innbetalt store pengesummer av ulike aktører - og han sendte selv penger.

«Haiene»

Samherjis virksomhet i Namibia startet i 2011. Nye kvoter ble tildelt på slutten av året og tok til å gjelde i 2012. Disse beholdt selskapet til i 2018, da de namibiske myndighetene utvidet kvotene med nye tre år. De som bestemte hvem og hvilke kvoter selskapene skulle få, var det han kaller «haiene» i namibisk fiskeriforvaltning.

Samherji

  • Selskapet ble opprinnelig etablert i Grindavik på Island allerede i 1972.
  • Kjøpt opp av søskenbarnene Kristjan Vilhelmsson, Thorsteinn Már Baldvinsson og Thorsteinn Vilhelmsson i Akureyri i 1983.
  • Fikk sin første egenbygde tråler, «Baldvin Thorsteinsson» i 1993.
  • Etablerte Framherji på Færøyene i 1994, og fikk sin første sildebåt i 1995.
  • I 2002 kjøpte de seg opp med 45 prosent i Sildarvinnslan, Islands største pelagiske fiskeriforetak.
  • I 2003 kjøpte de aksjer i oppdrettsselskapet Fjord Seafood i Norge. Året etter kjøpte de alle aksjene i Deutsche Fischfang Union i Tyskland.
  • Senere har de kjøpt opp selskaper og andeler i fiskeriselskap i flere andre land, inkludert Norge.
  • På Island er Samherji inne i 16 ulike selskaper, der de eier 100 prosent i syv av selskapene og fem sammen med Sildarvinnsland hf. 

Namibiske myndigheter utlyste i 2010 en ny syvårig kvoterett til selskaper som ville utnytte kvotene i joint venture samarbeid med namibiske selskaper. Et slikt kvotesysteme ble innført etter råd fra Norge og Island, som siden 1990 bisto Namibia i å bygge opp sitt fiskeriforvaltningssystem. 

Politisk elite

- «Haiene» var benevnelsen på den politiske eliten i Namibia. Som leder for Samherji i Namibia var det umulig å komme seg forbi dette systemet, dersom vi ville ha kvoter, sier Stefansson.

Han jobbet i to år med å få innpass. En bilateral avtale med Angola åpnet opp en mulighet til å bytte kvoter mellom landene. 

- Vi fikk da kvoter både i Angola og Namibia, viser han til.

Det statlig eide fiskeriselskapet Fishcor ble en viktig samarbeidspartner. Dette selskapet ble opprettet da Namibia fikk sin uavhengighet som stat i 1991, som et selskap som skulle inngå samarbeid med utenlandske selskaper i utnyttelse av fiskeressursene i landet.

Tjent 3 milliarder

- Vi hadde kontakt med styrelederen i Fishcor, og fikk etter hvert det meste av kvotene fra dette selskapet, viser Stefansson til. 

Samherji har hatt to trålere i namibiske farvann i disse årene. Første året, i 2014, fikk de 12.000 tonn hestemakrell. Neste år 23.000 tonn. I 2016 sluttet Stefansson i Samherji midt i året, men han tror at de fikk mellom 55 og 60 tusen tonn dette året.

- Dette økte trolig til 80.000 tonn i 2017 og 100.000 tonn i 2018, sier han og mener det totalt kan dreie seg om mellom 500-600 tonn fisk, til en verdi av 500 millioner dollar (rundt 5 milliarder kroner - red.anm.) som Samherji har fått i inntekter fra virksomheten i Namibia fra 2012 til i 2019.

- En samlet verdi av kvotene er noe vi regner på nå, sier han.

Det var mer lønnsomt å rane ressursene, enn å skape jobber på land

Johannes Stefansson, varsler og tidligere Samherji-ansatt

Mer lønnsomt å rane

De to frysetrålerne som Samherji drev fiske med i Namibia kunne laste 2200 tonn fisk, som de omlastet til transportskip utenfor Walvis Bay i Namibia. Dette medførte at Samherji fikk oppgjør for fisken umiddelbart etter omlastingen.

- Mellom 80 og 90 prosent av fisken blir omlastet til slike skip, mens resten blir landet til fryselagre og transportert med lastebiler derfra, sier Stefansson, men legger til at i hans tid ble omtrent halvparten landet.

Han mener det er urealistisk å få til noe særlig med bearbeiding av fisken i Namibia. Til det er fisken for liten og lønnsomheten for lav. For Samherji var videreforedling aldri aktuelt, og selskapet la minimalt av verdier igjen i Namibia. Det meste av det de bidro med, gikk til enkeltpersoner og organisasjoner.

- Det var mer lønnsomt å rane ressursene, enn å skape jobber på land, hevder den tidligere Namibia-sjefen.

Investerer 

Stefansson sier han ikke kjenner til virksomheten som Samherji har i Norge, gjennom sitt eierskap i Nergård. Men å få innpass i norsk fiske og fiskeindustri var et lenge ønsket mål for Samherji, mener han.

- Samherji mistenkes for å bruke penger fra virksomheten i Namibia til investeringer i Europa, USA og Canada. De vil ikke investere i afrikanske land, sier han og viser til at han samarbeider med den namibiske økokrimenheten for å avdekke hvor pengestrømmen har gått fra Namibia.

- Jeg har samarbeidet med namibisk etterforskning siden august 2018. Jeg har også bistått anklagermyndighetene på Island, sier han og legger til at han også vil stille seg til rådighet for norske myndigheter.

Fengslet

Stefansson sier det tok tid før han innså hva Samherji drev på med, og hva han var med på i Namibia. 

- Jeg visste at jeg gjorde noe galt, men fikk vite at «vi gjør mye godt for Namibia», sier han og viser til at Samherji er et stort og viktig selskap på Island, der det var gode karrieremuligheter.

- Jeg gjorde det de ville jeg skulle gjøre, sier han og er glad for at «haiene» i Namibia er satt i varetekt. Seks personer er fengslet, der to er ministre og én er sjef i det nasjonale fiskeriselskapet Fishcor. Nylig er varetekten utvidet til februar 2020, viser den tidligere Samherji-sjefen i Namibia til.

Selv risikerer han også fengsel, noe han er klar over, men sier at han kunne ikke leve videre med kunnskapen om hva han har vært med på i Namibia. (Saken fortsetter under bidet)

zoomTRAKK SEG: Thorsteinn Már Baldvinsson, har trådt til side som konsernsjef i fiskeriselskapet Samherji i forbindelse med Samjerhi-saken som rulles opp, og har også trukket seg fra styret i Nergård.
TRAKK SEG: Thorsteinn Már Baldvinsson, har trådt til side som konsernsjef i fiskeriselskapet Samherji i forbindelse med Samjerhi-saken som rulles opp, og har også trukket seg fra styret i Nergård.

Dette sier Samherji

Fiskeribladet har sendt intervjuet med Stefansson til Samherji for kommentar. De har tidligere vist til en pressemelding som de har lagt ut, der de gir sitt syn til kjenne.

Her sier daværende Thorsteinn Már Baldvinsson, administrerende direktør i Samherji, at de var veldig skuffet over å høre at Jóhannes Stefánsson, som tidligere administrerende direktør for Samherjis virksomhet i Namibia, «ser ut til å ha vært involvert i tvilsom forretningspraksis og muligens viklet Samherji inn i aktiviteter som kan være ulovlige». 

Til uttalelsene Stefansson kommer med til Fiskeribladet i denne artikkelen viser Margrét Ólafsdóttir i Samherji i en epost til at det pågår nå en interne etterforskningen, som er assistert av det norske og internasjonale advokatfirmaet Wikborg Rein. De rapporterer direkte til styret.

- Samherji sysselsetter tusenvis av mennesker globalt. Hos Samherji er vi forpliktet til rettferdig og ærlig virksomhet, og vi vil alltid strebe etter å handle i samsvar med gjeldende lover og regler, skriver Ólafsdóttir.

Björgólfur Jóhannsson, som er midlertidig administrerende direktør i Samherji, viser i samme epost til at Samherji spiller en viktig rolle i fiskeindustrien over hele verden og at de også har et ansvar overfor ansatte og kunder, så vel som andre interessenter.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.