KRILL: Vitenskapskomiteen i Kommisjonen for forvaltning av marine levende ressurser i Antarktis har nå evaluert ekspedisjonsresultatene og anerkjenner dem som ny basis for framtidige vurderinger og rådgivning for krill.Foto: Kjell Rune Venås
KRILL: Vitenskapskomiteen i Kommisjonen for forvaltning av marine levende ressurser i Antarktis har nå evaluert ekspedisjonsresultatene og anerkjenner dem som ny basis for framtidige vurderinger og rådgivning for krill.Foto: Kjell Rune Venås

Store framskritt for internasjonalt samarbeid om forvaltning av krill i Antarktis

Anerkjennelse av resultatene fra norskledet internasjonal storskala krillekspedisjon og enighet om veien videre mot et dynamisk og økosystembasert forvaltningssystem.

Det lille krepsdyret Antarktisk krill finnes i store mengder og utgjør en viktig komponent i de rike økosystemene rundt Antarktis, blant annet som mat for fugl, marine pattedyr og fisk. 

Å opprettholde en bærekraftig fiskeriforvaltning av krill er essensielt, og ansvaret ligger hos Kommisjonen for forvaltning av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR), som er en mellomstatlig organisasjon med 26 medlemmer, inkludert Norge.

Kommisjonen møttes nylig til årsmøte i Hobart, Australia, og gjorde viktige vedtak for å sikre en moderne og økosystembasert forvaltning av krill i havområdene rundt Antarktis.

Nye beregninger av bestandsstørrelse og utbredelse

Norge tok for halvannet år siden initiativ til å organisere en internasjonal storskala ekspedisjon for å måle krillmengdene i Atlantisk sektor og ved Antarktishalvøya, hvor det i dag drives kommersielt krillfiskeri. 

Initiativet fikk bred tilslutning i CAMLR-kommisjonen. Forsknings- og fiskefartøy ble stilt til disposisjon av Kina, Ukraina, Korea, Storbritannia og Norge. Alle disse, samt den internasjonale sammenslutningen av selskaper som driver krillfiske (ARK), gjennomførte sist vinter (sørsommer) ekspedisjonen som ble planlagt i henhold til retningslinjer fra CAMLR-kommisjonen. Norge ved Havforskningsinstituttet hadde koordinatoransvaret og deltok med FF «Kronprins Haakon» og vitenskapsfolk på industrifartøy. Norsk Polarinstitutt koordinerte landbasert feltarbeid.

Utbredelsen og mengden av krill ble målt ved hjelp av ekkolodd kombinert med biologisk prøvetaking med trål og planktonredskap. Under ekspedisjonen ble også hval merket med satellittinstrumenter og prøver ble tatt av spekk for å studere beitevandringer, genetisk tilhørighet og diettsammensetning. Det ble uført systematiske registreringer av hval og fugl under toktet, og grundige undersøkelser av fisk ble gjennomført. Oseanografiske målinger ble utført kontinuerlig om bord samt ved hjelp av en rekke sensorer som ble montert på havbunnen. Det ble også testet nye metoder for datainnsamling via satellitt fra selvgående ubemannede fartøy. Forskere på landstasjoner merket pingviner for å studere fuglenes vandringsmønstre i området som ble undersøkt for krill. 

Stor verdi

Vitenskapskomiteen i CCAMLR har nå evaluert ekspedisjonsresultatene og anerkjenner dem som ny basis for framtidige vurderinger og rådgivning. Kommisjonen ønsket velkommen det oppdaterte bestandsmålet for krill i surveyområdet på 63 millioner tonn. Dette er ikke ulikt mengden som ble sist målt, i år 2000. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at den samlede årlige fangsten de siste årene har ligget på om lag 0,5-0,6% av den beregnede totalmengden.

Viktigere enn nytt mål på totalbestanden er at ekspedisjonen bidro med oppdatert kunnskap om utbredelsen av krill som er nødvendig for å vurdere hvorvidt høstingen har effekter på regional og lokal skala, for eksempel for rekruttering av krill og fisk samt under viktige hekke og kaste perioder for fugl og sel, samt beitetilgang for hval. Ekspedisjonen demonstrerte også at resultater fra fiskefartøy under ledelse av forskere har stor verdi, og at det også i fremtiden bør legges til rette for slikt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og industri.

Veien til ny forvaltning

Frem til nå har krillforvaltningen vært statisk, med faste kvoter fordelt på underområder. CCAMLR har i mange år hatt en målsetning om å utvikle et system for dynamisk forvaltning hvor høstingen ideelt sett reguleres etter produksjonen i bestanden og behovene i økosystemet. Produksjonen og utbredelsen av krill responderer på klimaendringer, og en dynamisk forvaltning vil bedre ivareta krillbestanden og andre dyr i økosystemet under endrede fysisk-kjemiske forhold.

Utvikling av en bedre forvaltning har vært mye diskutert gjennom flere år uten at det er funnet praktiske løsninger alle kunne enes om. Sammen med kolleger fra Kina og Chile la norske forskere tidligere i år fram et omforent forslag for CCAMLRs vitenskapskomité. Dette fikk bred tilslutning og ledet i sin tur til at CCAMLR nå har vedtatt en ny plan for et nytt forvaltningsregime som anses gjennomførbar. Innen 2021 skal det iverksettes en moderne og dynamisk forvaltning basert på oppdatert og løpende informasjon om krillmengder samt risikovurderinger som ivaretar hele økosystemet. Planen er krevende og vil forutsette betydelig utvikling og arbeid både på sjø og land. Den forutsetter også fortsatt innsats fra krillindustrien som allerede har bundet seg til stor innsats fremover, og i Norge er slik innsats innlemmet i konsesjonsvilkårene for rederiene som driver krillfiske.

Forvaltning av høsting går hånd i hånd med områdevern

CCAMLRs formål er å forvalte de levende marine ressursene gjennom en økosystembasert tilnærming der bevaring også innebærer ansvarlig bruk av ressursene, samtidig som de marine økosystemenes integritet opprettholdes. I tillegg til klassisk bestandsforvaltning har CCAMLR et uttalt mål om å utvikle et nettverk av representative verneområder rundt Antarktis. Dette gjelder også i områder medhøsting av krill. Etableringen av slike verneområder bygger på vitenskapelige råd og kunnskap om verneverdier og beskyttelsesbehov. Et solid kunnskapsgrunnlag sikrer at man kommer fram til vernetiltak som er effektive og målrettede i det aktuelle område. Organisasjonen anerkjente i siste møte at utviklingen av ny forvaltningsstrategi for krillfiskeriet skal gå parallelt med arbeidet med verneområder i samme områder. Den nye planen for krill er i seg selv et stort steg i retning av en reell økosystemorientert forvaltning.

Det går sakte, men i riktig retning. Sammenlignet med tidligere år framstår 2019 som et år med betydelige framskritt.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Klare forventninger til Sivertsen som fiskeriminister

Leserinnlegg
2 kommentarer26. januar 2020 13:15

Miljøkrisens mentale skifte

Leserinnlegg
26. januar 2020 10:12

- Flytt straffen til kaikanten

Kommentar
2 kommentarer25. januar 2020 14:06

- Oppdrett har blankofullmakt til å rasere gytefelt og rekefelt

Leserinnlegg
2 kommentarer23. januar 2020 19:33

Lei av hets mot turistfiske

Leserinnlegg
10 kommentarer16. januar 2020 15:06

- Skal vi fjernes fra fiskefeltene?

Leserinnlegg
1 kommentar15. januar 2020 20:16

Debatt: Auksjon til fiskerens eller næringas beste?

Leserinnlegg
1 kommentar15. januar 2020 19:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...