KAN TAPE: I følge Fiskeribladets beregninger står «Vestviking» i utsikt til en kvotegevinst på nær 200 millioner kroner, som de må se langt etter om kvotemeldingen vedtas. Forskerne bak tallene i kvotemeldingen advarer imidlertid mot å dra denne slutningen.Arkivfoto: Rune Kvamme
KAN TAPE: I følge Fiskeribladets beregninger står «Vestviking» i utsikt til en kvotegevinst på nær 200 millioner kroner, som de må se langt etter om kvotemeldingen vedtas. Forskerne bak tallene i kvotemeldingen advarer imidlertid mot å dra denne slutningen.Arkivfoto: Rune Kvamme

Forskere om kvoteverdier og fordeling av strukturgevinst: Feil bruk av tallene i meldingen

Politikerne står overfor veiskille, og har vanskelige avveininger foran seg i spørsmålet om hvordan strukturgevinsten skal behandles i fremtiden.

Leserinnlegg
Skrevet av27. november 2019 08:11Oppdatert:
27. november 2019 08:20

Fiskeribladet bidrar til en viktig debatt ved å belyse kvotemeldingens forslag om utvidet tidsbegrensning på eksisterende strukturkvoter og fordelingen av strukturgevinst fra konvertering (avisen 25. november). 

zoomJohn R. Isaksen forsker ved Nofima
John R. Isaksen forsker ved Nofima

Der identifiseres vinnere og tapere, basert på våre anslag over kvoteverdier. Fiskeribladets bruk av disse tallene er etter vår mening ikke egnet til dette.

zoomØystein Hermansen, forsker ved Nofima
Øystein Hermansen, forsker ved Nofima

- Ordlyden i kvotemeldingen kan misforstås

Basert på våre estimat angir Fiskeribladet verdien av strukturkvotene til 48 milliarder kroner. Da Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i vår ba oss vurdere verdien av eksisterende strukturkvoter, intervjuet vi flere skipsmeglere og fikk varierende svar, slik at anslagene er usikre. Meglernes estimat gjelder for en «ny» strukturkvote med 20 års løpetid. Dagens strukturkvoter har i hovedsak 8 eller 13 års restlevetid, og har dermed en lavere verdi for næringsaktørene som disponerer disse. 

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, der strukturkvotene ikke utløper, er estimatet på 48 milliarder mer riktig. Vi ser at ordlyden i kvotemeldingen er egnet til å misforstå dette. Å beregne de bedriftsøkonomiske verdiene for innehavere av strukturkvoter med basis i våre estimat, vil gi for høye verdier. Kanskje ville en framstilling av hvordan kvotefaktorene over tid fordeles bedre illustrere fordelingsvirkninger av de to alternativene. Kvoteverdiene er utvilsomt svært store, og har økt kraftig de siste årene.

Det er opptil politikerne å bestemme

I dag er det uavklart hvordan strukturgevinsten skal behandles i fremtiden. Det er opp til politikerne å bestemme. Forslaget i kvotemeldingen er at 80 prosent av strukturgevinsten etter konvertering skal fordeles blant fartøyene i reguleringsgruppen og resten skal til en kvotebeholdning. Fordelingen innad i reguleringsgruppen er fortsatt uavklart, og det vil fortsatt være usikkerhet rundt utløpet av kvotene som får 15 års lengre levetid og kvoter som ikke konverteres.

Det er heller ikke slik at alternativene medfører gevinst eller tap for enkeltfartøy. Ved konvertering får fartøyet bare beholde en andel av strukturkvoten. Utgangspunktet i meldingen er at verdien av å konvertere en strukturkvote skal være lik verdien av å beholde strukturkvoten frem til utløp. Å utnytte den gjenværende levetiden på strukturkvoten eller å utnytte den konverterte strukturkvoten, som har en lavere kvotefaktor i 15 år ekstra, skal gi samme nåverdi. Analogt vil ustrukturerte fartøy oppnå samme verdi av å få en del av strukturgevinsten til utnyttelse allerede i 2021, som ved tildelte utløpte strukturkvoter lenger inn i fremtiden.

- Alle må avgi noe til kvotebeholdningen

Dagens eiere av strukturkvoter vil trolig favoriseres noe ved konvertering, på grunn av en gunstig diskonteringsrente. I kvotemeldingen avklares fordelingen av strukturgevinsten til en viss grad, men den politiske usikkerheten rundt alternativet er høyere og trekker ned verdien. Alle må imidlertid avgi noe til kvotebeholdningen.

Det er opp til politikerne å avgjøre hvordan strukturgevinsten skal fordeles. Eksempelvis kan den fordeles i reguleringsgruppen basert på fartøyenes grunnkvoter eller sum av kvotefaktorer, eller likt mellom alle fartøy i gruppen. Hvilke fartøy som skal inngå i reguleringsgruppen kan bli problematisk, for eksempel i kystflåten, når faktisk og hjemmelslengde harmoniseres, eller i sammenslåtte grupper i havfiskeflåten. 

Fiskeribladets artikkel illustrerer en utbredt oppfatning om at det er rimelig å tilgodese også fartøy som ikke har bidratt til rasjonalisering av flåten. Noen kan mene at disse ikke skal få ta del i strukturgevinsten. Andre igjen kan mene at også sjarkflåten, som ikke har hatt adgang til å struktur, også bør tilgodeses. Politikerne står overfor veiskille, og har vanskelige avveininger foran seg. En bred og opplyst debatt rundt dette kan være til god hjelp.

Til info: Nærings- og fiskeridepartementet er majoritetseier i Nofima AS. Forfatterne har fått finansiering til forskningsprosjekter om kvotesystemet både fra NFD og FHF, og har bidratt med data til både Eidesen-utvalget og kvotemeldingen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Planlegg kysten for matproduksjon!

Kronikk
9. august 2020 13:44

Svak krone stimulerer sjømateksporten i 2020

Leserinnlegg
6. august 2020 08:29

Jasså, går det ikke an?

Kommentar
4. august 2020 07:32

Debatt: - Vi er bekymret for sjøfolkene

Leserinnlegg
3. august 2020 12:08

Mer klimavennlig sjømatproduksjon

Leserinnlegg
2. august 2020 13:45

En sommer ved havet

Kronikk
1. august 2020 16:01

Debatt: - Havet er ingen søppelplass

Leserinnlegg
30. juli 2020 10:56

Debatt: - Få sjøfolka hjem!

Leserinnlegg
30. juli 2020 08:42

Fremtidsrettet fiskerinæring

Leserinnlegg
27. juli 2020 09:43

Hjartesukk frå ein olding til sjøs

Leserinnlegg
26. juli 2020 09:05

Global status for fiskeri og akvakultur

Kommentar
25. juli 2020 13:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.