FRA ISLAND: Autolinesjarkene kom opprinnelig fra Island, men islendingene har for lengst fått selskap av norske kolleger. Ofte er dette båter som driver helårsfiske i åpen gruppe.Illustrasjonsfoto: Jon Eirik Olsen
FRA ISLAND: Autolinesjarkene kom opprinnelig fra Island, men islendingene har for lengst fått selskap av norske kolleger. Ofte er dette båter som driver helårsfiske i åpen gruppe.Illustrasjonsfoto: Jon Eirik Olsen

- Autolinesjarkene ødelegger for annet kystfiske

I Bø Kystfiskarlag er frustrasjonen stor over at en økende flåte av sjarker med store mengder autoline ødelegger driftsgrunnlaget for den tradisjonelle kystfiskeflåten.

Reguleringer
Jon Eirik Olsen
19. november 2019 16:33

Leder Stig Pedersen i Kystfiskarlagets avdeling ytterst i Vesterålen understreker at det ikke er effektiviteten i moderne autolinefiske laget reagerer på, men at det settes inn titusenvis av krok i døgnet i fiske på stasjonære og saktevoksende bestander som brosme og lange.

- Ikke bærekraftig

- Dette fisket er ikke bærekraftig. Fjordområder og kystnære fiskefelt tømmes systematisk gjennom hele året, og fiskefeltene har ingen mulighet til å hente seg inn igjen. Får dette fisket fortsette uten klare og strengere begrensninger, vil konsekvensene for mange kystsamfunn raskt bli dramatiske, sier Pedersen.

Liten respons

Utviklingen har vært tydelig over flere år, og problemstillingen har også tidligere vært tatt opp av laget i Bø. Men foreløpig uten forventet respons hos forvaltningen, mener Pedersen, og understreker at her rammes distrikter og fiskere langt utenfor Bø og Vesterålen.

- Fiskeflåten har for lengst nådd et effektivitetsnivå der det må settes begrensninger og fiskes bærekraftig. Ellers ødelegger vi vårt eget og kystsamfunnenes livsgrunnlag. Denne forutsetningen er uteglemt når det gjelder sjarkflåten som fisker med autoline, sier Pedersen.

Erfaringsbasert

Som linefisker og sjarkfisker har lokallagslederen førstehåndskjennskap til situasjonen, og han beskriver hvordan kunnskap og erfaringer innhentet gjennom generasjoner ligger til grunn for hvordan dagens kystlinefiske utøves.

Hovedtrekkene er at lokale bestander ikke belastes i sesongene for andre fiskeslag, og at fiskefeltene får ro den tida på døgnet båtene er i land for å levere og egne linebruket.

- Dette får vi til å fungere ganske bra, og det bidrar til helårs fiskemuligheter for oss i den lokale flåten, og vi kan holde det lokale fiskebruket med råstoff utenom sesongfiskeriene. Der autolinesjarkene har operert er alle fangstbare bestander nedfisket for lang tid framover, og da er det lite å hente for de lokale kjøperne, hevder Pedersen, og viser til at den samme kampen for noen tiår siden måtte kjempes mot den havgående autolineflåten.

zoomEFFEKTIVT: Sjarkautolinerne er blitt en så effektiv flåtegruppe at varsellampene lyser hos den tradisjonelle lineflåten.
EFFEKTIVT: Sjarkautolinerne er blitt en så effektiv flåtegruppe at varsellampene lyser hos den tradisjonelle lineflåten.

Mest brosme

- Bedringen etterpå har vært tydelig, men nå er vi havnet på samme kurs igjen, mener han, og trekker fram kysttorsk og kveite som truet i denne sammenhengen, i tillegg til brosme og lange.

Pedersen viser til ar det tradisjonelt har vært fisket i flere sesonger gjennom året ut fra lokale bestandshensyn. En sjekk av de siste landingene for en av autolinesjarkene i området viser at brosme er hovedfangsten for tida.

- For å ta med noe positivt for den lokale flåten kan det nevnes at for første gang siden den mye omtalte seismikkskytingen utenfor her, har seien begynt å vise seg i brukbare forekomster. Det har gitt en del fine fangster for både Vesterålen og Lofoten, forteller lokallagslederen, som i skrivende stund er i egnebua for å gjøre klar neste linesetting for sin vel 12 meter store «Norbuen».

- Vi synes det er viktig å bidra lokalt. Det bør også fiskes på den hysa og seien som følger med torskekvota. Noen sjøvær med 40 kilo på stampen kan det bli, men det hører med, sier han. 

Krokgrense pr døgn

 Kystfiskarlaget sentralt har tatt opp det kystnære autolinefisket og får støtte fra Vesterålen for et forslag om en krokgrense på 5.000 innenfor grunnlinja og 7.500 i området ut til 12-mila. Men her arbeides det nå for å sikre at disse grensene skal gjelde krok i bruk pr døgn i alle områder, og at begrensningene må gjelde likt langs mest mulig av kysten. Saken har også vært tema for Fjordfiskenemnda.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.