LAVE KOSTNADER: Regionleder i Lerøy Aurora, Jan-Børre Johansen, kan takke et kaldt hav og ingen arbeidsgiveravgift for at selskapet opererer med rekordhøye fortjenestemargin i Sør-Varanger. Fiskeribladet besøkte selskapets lokaliteter i Jarfjord i november. Foto: Eskild Johansen
LAVE KOSTNADER: Regionleder i Lerøy Aurora, Jan-Børre Johansen, kan takke et kaldt hav og ingen arbeidsgiveravgift for at selskapet opererer med rekordhøye fortjenestemargin i Sør-Varanger. Fiskeribladet besøkte selskapets lokaliteter i Jarfjord i november. Foto: Eskild Johansen

Solgte laks for 443 millioner fra Varanger. Kommunen sitter igjen med småpenger

En skuffet ordfører i Sør-Varanger kommune, mener kommunen sitter igjen med alt for lite av inntektene fra havbruksnæringa.

Samfunn
Eskild Johansen
22. november 2019 05:00Oppdatert:
25. november 2019 20:28

- Jeg har førstehåndsinnsikt i Lerøy Auroras drift i Troms og Finnmark, og hadde jeg visst at drifta vår hadde gått på akkord med det naturen tåler, så hadde jeg gjort noe annet, forteller regionleder i Lerøy Aurora og Skjervøyværing, Jan-Børre Johansen.

Han har jobben med å holde kostnadene og lusetallene nede og drifta i forsvarlig stand, for anleggene i Varangerfjorden. Skal vi tro regnskapstallene til Lerøy Aurora, gjør han en utmerket jobb. Lerøy Aurora omsatte for 277 millioner kroner i Sør-Varanger i 2018. Det betyr en fortjenestemargin på nesten 50 prosent.

Sammen med Sør-Varanger avis fikk Fiskeribladet være med selskapet på tur ut til merdene med laksen fra 2019-generasjonen, i Jarfjord utenfor Kirkenes.

Ved hjelp av produksjonstall fra Fiskeridirektoratet og selskapets egne regnskaper, har Fiskeribladet og Sør-Varanger avis kalkulert hvor mye selskapet tjente i Sør-Varanger kommune i 2018. 

zoomLerøy Aurora drifter på vegne av Salmar og sitt eget selskap lokaliteter i Sør-Varanger og Nesseby med en maksimalt tillat biomasse på 28 000 tonn. I Sør-Varanger ligger 17 640 av disse tonnene, som ga en total slakteproduksjon i kommunen på 4816 tonn i 2018. Kilder: Lerøy Auroras årsregnskap, Lerøy Seafoods årsrapport og Fiskeridirektoratet. Lerøy Aurora betviler i utgangspunktet ikke inntektsregnskapet for selskapet. 
Lerøy Aurora drifter på vegne av Salmar og sitt eget selskap lokaliteter i Sør-Varanger og Nesseby med en maksimalt tillat biomasse på 28 000 tonn. I Sør-Varanger ligger 17 640 av disse tonnene, som ga en total slakteproduksjon i kommunen på 4816 tonn i 2018. Kilder: Lerøy Auroras årsregnskap, Lerøy Seafoods årsrapport og Fiskeridirektoratet. Lerøy Aurora betviler i utgangspunktet ikke inntektsregnskapet for selskapet. 

Store svingninger i marginene

Lave lusetall i det polartempererte havet ut mot russegrensa, og bespart arbeidsgiveravgift for de rundt 45 sysselsatte årsverkene ved produksjonen i Varanger, er noen av svarene på hvorfor selskapet oppnår så høye marginer i Varanger i 2018.

Havbruksnæringas verdiskaping i Finnmark

Ved hjelp av regnskapsanalyse av selskapenes fortjeneste per kilo solgt laks (Ebit/kg) og produksjonstall fra Fiskeridirektoratet, har vi beregnet hvor mye inntekter vi tror havbruksselskapene har hatt i 2018 i Finnmark.

Prosjektet er i samarbeid med Sør-Varanger avis. 

Spørsmålene vi forsøker å svare på er: 

- Hvor mye tjener oppdrettsselskapene i Finnmark? 

- Hvor mye tjener oppdrettsselskapene i en kommune?

- Hvor mye tjener kommunene på oppdrettsvirksomhet? 

Ifølge Jan-Børre Johansen er bildet litt annerledes i 2019. Ifølge Lerøys siste kvartalsrapport i 2019 hadde Lerøy Aurora et prisfall på snittprisen på eksport av laks for tredje kvartal på 56,2, fra en snittpris i hele 2018 på 64,7 kroner per kilo. 

- Siste kvartalsrapport viser at vi ligger an til en margin for kvartalet på rundt 16,2 kroner kiloet, mot 26,9 i 2018. Det viser hvor sensitivt markedet er. Prisen i markedet er ett resultat av raske variasjoner i tilbud og kronekurs, sier Johansen. 

Høy snittpris på eksport også i 2019

Likevel ligger snittprisen for selskapet fram til og med tredje kvartal 2019 på 65,6 kroner kiloet, takket være ekstraordinært høye priser i begynnelsen av året. 

Ifølge E24, mener både Nordea Markets, DNB Markets, Pareto og Danske Bank at prisene vil stige mot slutten av året, noe som gjør at snittprisen for 2019 for Lerøy Aurora kan bli tilsvarende som for 2018. 

Ifølge Johansen, ligger slakteplanen for selskapet i Varangerfjorden fast på rundt samme volum som i 2018, på 7700 tonn, mens det fra lokalitetene i Troms er antatt at slaktevolumet vil gå noe ned. 

Fiskeribladet har derfor grunn til å tro at resultatet for Varanger-området vil bli på noe tilsvarende som i 2018, selv om resultat for selskapet som helhet kan falle noe. 

zoomDRIVER PÅ RUSSEGRENSEN: Jan-Børre Johansen drifter både lokalitetene til Lerøy Aurora og Salmar i Sør-Varanger og Nesseby. Til sammen slaktet selskapet 7700 kilo laks i 2018 fra produksjonen i Varanger. 
DRIVER PÅ RUSSEGRENSEN: Jan-Børre Johansen drifter både lokalitetene til Lerøy Aurora og Salmar i Sør-Varanger og Nesseby. Til sammen slaktet selskapet 7700 kilo laks i 2018 fra produksjonen i Varanger. 

Tjener 212 millioner kroner i Varanger

Selskapets drift i Sør-Varanger og Nesseby skaper store verdier for selskapet. I 2018 omsatte lokalitetene for 443,8 millioner kroner, med en fortjenestemargin på 212 millioner kroner før skatt.

Selskapet oppgir selv at de i 2018 kjøpte inn varer og tjenester i Varanger-området for 46,7 millioner kroner. Det inkluderer slaktetjenester fra lakseslakteriet Kirkenes processing, som de eier sammen med oppdrettsselskapet Salmar.

zoomTall basert på total slakteproduksjon fra lokalitetene ved Nesseby og Sør-Varanger 2018 (7700 tonn), fra lokaliteter med totalt 28 000 maksimalt tillat biomasse (mtb). Lerøy drifter Salmars andel av mtb-er i Varanger. Kilde: Fiskeridirektoratet, årsregnskap Lerøy Aurora, Nofimas ringvirkningsanalyse for Lerøy Aurora. Lerøy Aurora setter ikke tvil i tallene, utenom delvis den direkte inntekten for Sør-Varanger og Nesseby. 
Tall basert på total slakteproduksjon fra lokalitetene ved Nesseby og Sør-Varanger 2018 (7700 tonn), fra lokaliteter med totalt 28 000 maksimalt tillat biomasse (mtb). Lerøy drifter Salmars andel av mtb-er i Varanger. Kilde: Fiskeridirektoratet, årsregnskap Lerøy Aurora, Nofimas ringvirkningsanalyse for Lerøy Aurora. Lerøy Aurora setter ikke tvil i tallene, utenom delvis den direkte inntekten for Sør-Varanger og Nesseby. 

Ifølge ringvirkningsanalyser fra Nofima og Meno Economics, utgjorde virksomheten til Lerøy Aurora i Varanger en verdiskaping nasjonalt på 157 millioner kroner, av ei omsetning på 443 millioner, med 45 årsverk i sving. Sintef har også gjort tilsvarende analyser.

- Hvordan har man kommet frem til en slik analyse?

- Analyseselskapene tar utgangspunkt i brutto produksjonsverdi per årsverk, og trekker fra vareinnsatsen. Dette er en anerkjent metode å regne verdiskaping på, sier Johansen.

Verdiskapning basert på omsetningsverdi

Cermaq, som er en stor operatør i Finnmark, er utenlandseid og fører store deler av overskuddet sitt ut av landet av sine japanske eiere. Eid av Mitsubishi, førte Cermaq ut over 70 prosent av årsresultatet i 2018, ifølge selskapets egne regnskapstall.

- Når store summer av overskuddet for et selskap*, som skulle ansees som verdiskaping i Norge, føres ut av landet, kan man stole på disse tallene da?

- For Lerøy, som har 90 prosent av sine aksjonærer i Norge og tar langt lavere utbytte fra selskapet, så trenger man ikke å tvile på disse tallene, mener Johansen. 

* Se ending helt nederst fra opprinnelig artikkel. 

zoomInntekt fra havbruksfondet er basert på snitt mellom 2018 (12,9 mill.) og 2019. (0,9 mill.). Sør-Varanger kommuner estimerer inntekten på 7,5 mill. per år i økonomiplanen.Innbetalt kommunal andel av kommunal personskatt og rammeoverføring for 9,2 årsverk i Lerøy og 4 i Kirkenes Processing (13,2). (Lerøy mener dette tallet skal være 23 årsverk). Differansen er en millioner kroner. Kilde: Lerøy Auroras egne opplysninger og SSB. Lerøy Aurora sier seg enig i utregning for eiendomsskatt og havbrukssfond, men betviler delvis inntekt fra blant annet sysselsatte i kommunen. 
Inntekt fra havbruksfondet er basert på snitt mellom 2018 (12,9 mill.) og 2019. (0,9 mill.). Sør-Varanger kommuner estimerer inntekten på 7,5 mill. per år i økonomiplanen.Innbetalt kommunal andel av kommunal personskatt og rammeoverføring for 9,2 årsverk i Lerøy og 4 i Kirkenes Processing (13,2). (Lerøy mener dette tallet skal være 23 årsverk). Differansen er en millioner kroner. Kilde: Lerøy Auroras egne opplysninger og SSB. Lerøy Aurora sier seg enig i utregning for eiendomsskatt og havbrukssfond, men betviler delvis inntekt fra blant annet sysselsatte i kommunen. 

Sør-Varangers inntekter fra havbruk

I 2018 fikk Sør-Varanger kommune utbetalt hele 12,9 millioner kroner fra havbruksfondet. I 2019 er beløpet sunket til i underkant av en million kroner. De ustabile inntektene gjør det utfordrende for kommunen å budsjettere, skal vi tro økonomiplanen i kommunen. 

Et snitt for de to siste årene på syv millioner kroner, kan gi et bilde på hvor store inntekter Sør-Varanger vil sitte igjen med i årene som kommer. 

Inntektene er like fullt avhengig av en kontinuerlig nasjonal vekst i havbruksnæringa i årene som kommer. 

Tjener på lokalt ansatte

Den andre større inntektskilden for kommunen er kommuneskatt og rammeoverføring for de lokalt ansatte i Sør-Varanger.

Der selskapet oppgir at selskapet sysselsetter 21 årsverk på lokalitetene, og 24 årsverk på slakteriet, så viste tall fra selskapet selv at kun ni av dem var bosatt i Sør-Varanger i 2015.

I tillegg er det kun fire lokalt heltidsansatte på lakseslakteriet, som Lerøy Aurora eier sammen med Salmar.

Øker i antall sysselsatte

Jan-Børre Johansen mener antallet som jobber på lokalitetene i Varanger, og som er bosatt i Sør-Varanger kommune, nå er oppe i 12 heltidstidsansatte. I tillegg har han fått opplyst fra Kirkenes processing at 15 av de 34 som jobber som deltidsansatte, også er bosatt i Sør-Varanger. 

Om Lerøy Auroras opplysninger medfører riktighet, vil antall totale årsverk som er bosatt i kommunen være på 23 av 45. Det tilsvarer 2,2 millioner kroner i inntekter i form av skatter og rammeoverføringer direkte til kommunen. En million kroner høyere enn Fiskeribladets estimat, som baserer seg på 2015 tall. 

- Kommunene burde få en større del av inntektene

Likevel skulle Jan-Børre Johansen ønsket at kommunen satt igjen med en større del av fortjenesten. Mens Sør-Varanger og Nesseby, ifølge Fiskeribladets beregninger, satt igjen med en direkteinntekt fra havbruksvirksomheten på 11,5 millioner kroner, dro staten inn nesten 50 millioner i selskapsskatt fra produksjonen i fjorden.

- Vi mener at den samlede inntekten til Sør-Varanger kommune er høyere enn 8,3 millioner kroner per år. I tillegg til at selskapet kjøper inn varer og tjenester fra private selskaper, som igjen skatter til kommunen, kjøper vi også tjenester direkte fra kommunen. Likevel skulle jeg ønske at kommunen satt igjen med en større del av fortjenesten, medgir Johansen. 

zoomREAGERER: Rune Rafaelsen (Ap) mener lakseselskapene må betale kommunene mer for bruken av arealet i fjordene. 
REAGERER: Rune Rafaelsen (Ap) mener lakseselskapene må betale kommunene mer for bruken av arealet i fjordene. 

- Røveri av fellesskapet

Lerøy Aurora satt igjen med over 100 millioner kroner i overskudd etter skatt, fra virksomheten bare i Sør-Varanger, viser selskapets egne tall brutt ned på produksjonen i Sør-Varanger. Ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen (Ap) mener kommunen sitter igjen med altfor lave inntekter i forhold til staten og havbruksselskapene. 

- Dette vitner om røveri av fellesskapet. Det mener jeg er skuffende, sier Rafaelsen. 

Han mener inntektene til kommunen burde vært langt høyere enn de 8,3 millionene Fiskeribladet har utregnet som årlig inntekt. 

- De direkte inntektene til kommunen burde vært det dobbelte av dette, mener Rafaelsen. 

Enig med ordfører

Stig Atle Nilsen er styreleder i Lerøy Aurora. Han sier til Fiskeribladet at han mener Rafaelsen ikke er blitt presentert for hele bildet av hvilken verdiskaping selskapet representerer for kommunen. Likevel sier han seg delvis enig med ordføreren.

- Vi er enig med ordføreren i at hans kommune, og øvrige havbrukskommuner, bør få en enda større andel av vederlaget fra vekst. Derfor står Lerøy sammen med kystkommunene i kampen mot den foreslåtte grunnrenten på havbruk, fordi dette forslaget, hvis det skulle bli vedtatt, vil fjerne 100 prosent av midlene fra havbruksfondet som i dag går til kommunene og sende dem uavkortet til Finansdepartementet i Oslo, sier Nilsen. 

Kan holde igjen nye areal

Ordfører Rafaelsen forteller at i møter med Lerøy Aurora, har selskapet bedt om å få økt produksjonen i Varangerfjorden til en samlet mtb på 38.000 (opp fra dagens 28.000). For å få det på plass, mener ordføreren at kommunen må sitte igjen med mer inntekter enn det de gjør i dag.

- Det er ikke et godt incitament for å gi dem mer areal i fjordene våre, når vi sitter igjen med så lite. Vi må se politisk på hvordan vi skal få mer igjen fra havbruksvirksomheten fremover, avslutter Rafaelsen.

zoomGOD DIALOG: Stig Atle Nilsen er styreleder i Lerøy Aurora, og skriver til Fiskeribladet at han opplever dialogen med Sør-Varanger kommune som god. 
GOD DIALOG: Stig Atle Nilsen er styreleder i Lerøy Aurora, og skriver til Fiskeribladet at han opplever dialogen med Sør-Varanger kommune som god. 

Økt sysselsetting i Sør-Varanger

Stig Atle Nilsen mener selskapet kommer kommunen i møte når det gjelder å skape arbeidsplasser, også ut fra den beregnede verdiskapingen som selskapet representerer i Sør-Varanger. 

- Våre tall viser at sysselsettingseffekten av vår virksomhet i Sør-Varanger er doblet de siste to årene, til 99 årsverk i 2018. Den blir trolig enda høyere i år, og hvis kommunene vil bidra med mer areal til havbruk vil dette medføre at vi sammen skaper enda flere arbeidsplasser, sier Nilsen til Fiskeribladet og føyer til:

- Samtidig vil dette generere økte inntekter fra havbruksfondet til kommunen slik ordføreren etterspør.

Jeg tror min bestefar hadde vært stolt over hva vi har fått til med havbruksnæringa, ved å bygge gode og bærekraftige samfunn langs kysten

Jan-Børre Johansen, regionleder i Lerøy Aurora

zoomFORMANN FRA JARFJORD: Formann på lokaliteten i Jarfjord er vokst opp i fjorden der merdene holder til. Sten Vonka (t.v.) er fagtekniker og nestledende driftsformann. Sammen med Jan-Børre Johansen. 
FORMANN FRA JARFJORD: Formann på lokaliteten i Jarfjord er vokst opp i fjorden der merdene holder til. Sten Vonka (t.v.) er fagtekniker og nestledende driftsformann. Sammen med Jan-Børre Johansen. 

- Bestefar hadde vært stolt

Jan-Børre Johansen vokste opp i Nord-Troms i en fiskerifamilie. Han mener havbruksnæringa skaper gode arbeidsplasser for kystbefolkninga, som står i sterk kontrast til det livet som mange fiskerfamilier historisk har opplevd. 

- Min bestefar slet hele livet med å livnære sin familie fra kysten som fiskerbonde. Det var sesonger som slo feil, en kamp for å overleve for mange. Jeg tror min bestefar hadde vært stolt over hva vi har fått til med havbruksnæringa, ved å bygge gode og bærekraftige samfunn langs kysten, mener Johansen. 

Han håper selv en dag å kunne gå av med pensjon og bli kystfisker i Nord-Troms. 

- Da er jeg også avhengig av et rent hav. Så det er viktig at vi driver på en god og bærekraft måte, og ikke spiller bort våre naturgitte fortrinn, og det mener jeg at vi i Lerøy Aurora får til, avslutter Johansen. 

Bemerkning om endring av orginalartikkel 25. november 2019:

 Fiskeribladet skrev i den opprinnelige artikkelen at, ifølge Dagens Næringsliv overførte Mowi over en treårs periode 98 prosent av overskuddet sitt ut av landet, i tillegg til Cermaq. Det er ikke riktig. 

I følge kommunikasjonsdirektør i Mowi, Ola Helge Hjetland, så er Mowi, i motsetning til Cermaq, et norsk børsnotert selskap og selv om John Fredriksen riktignok er registert på Kypros, eier han kun 14 prosent av selskapet. 

Han føyer til at 95 prosent av selskapet er eid av norske småsparere. Fiskeriblandet formoder at Fredriksen i denne sammenhengen er å anse som en norsk småsparer. 

Det er usikkert for Fiskeribladet hvor mye, om noe, av utbyttet fra Mowi som blir ført til Kyrpos. Fiskeribladet har derfor valgt å ta ut denne delen av den opprinnelige saken.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.