KRABBER MOT SØR: Forskerne på Havforskningsinstituttet tror de nå har funnet svaret på hvor langt sør kongekrabben kan etablere seg. Foto: Eskild Johansen
KRABBER MOT SØR: Forskerne på Havforskningsinstituttet tror de nå har funnet svaret på hvor langt sør kongekrabben kan etablere seg. Foto: Eskild Johansen

Kongekrabben sprer seg langs kysten i Nord-Norge. Kan bety gullalder for norsk fiskeri

Kongekrabben kan nå Vikna innen 2050, tror havforskerne. Akkurat nå befester krabben sin posisjon utenfor Tromsø.

Forskning
Eskild Johansen
9. november 2019 18:17Oppdatert:
9. november 2019 19:29

- Vi ser at den nå har nådd, og formerer seg utenfor Tromsø. Vi tror den kan nå helt ned til Trøndelag, med kommersielle bestander, kan forskningsleder ved Havforskningsinstituttet Carsten Hvingel avsløre.

Over tre dager har 100 krabbe- og skalldyrforskere fra hele verden vært samlet i Tromsø denne uken for å utveksle forskningsresultater på sine felt for det siste året. Symposiumet er i regi av Havforskningsinstituttet og Det internasjonale havforskningsrådet.

Det var på seminarets siste dag at Havforskningsinstituttet kunne presentere sin konklusjon på et spørsmål som hele kysten har stilt seg de senere årene: 

- Hvor langt kan kongekrabben krabbe ned langs kysten? 

zoomPRESENTERTE KONKLUSJONEN: Carsten Hvingel er forskningsleder på Havforskningsinstituttet. 
PRESENTERTE KONKLUSJONEN: Carsten Hvingel er forskningsleder på Havforskningsinstituttet. 

Krabber mot Vikna

Det er ved å sammenligne havtemperaturer for den sørlige utbredelsen av konekrabbens østlige bestand, sør for Beringstredet, at forskerne ved Havforskningsinstituttet har kommet frem til konklusjonen sin. 

- Vi regner med at krabben kan krabbe seg motstrøms ned mot Vikna-området, innen de neste 30 årene, fortalte Hvingel til symposium. 

Ankomsten av en fremtidig kommersiell bestand av kongekrabben kan være en mager og sårt tiltrengt trøst for Helgeland og Trøndelag. Regionen står nå i fare for å få en kollaps i mottakstindustrien i regionen, ifølge en nylig beregning av effekten ved en bortfall av føringstilskuddet. 

Tromsø: - Springbrett mot Svalbard

Siden larvene flyter medstrøms med golfstrømmen, tror forskerne også at etableringen i Tromsø-området, nettopp kan være nøkkelen til at kongekrabben kan spre seg helt nord til Svalbard. 

- Eneste grunnen til at den ikke er gått til Svalbard, er strømforhold. Men når utbredelsen nå er nådd Tromsø, er sjansen for spredning nordover større, mente krabbeforsknings-nestor Jan H. Sundet ved Havforskninga, som også deltok under den påfølgende debatten etter presentasjonen. 

zoomTEMPERTAURSENSITIV: Det var på Ishavshotellet i Tromsø på symposiumets siste dag at Carsten Hvingel holdt sin presentasjon. 
TEMPERTAURSENSITIV: Det var på Ishavshotellet i Tromsø på symposiumets siste dag at Carsten Hvingel holdt sin presentasjon. 

Usikkerihetsmomet: - Global oppvarming

Likevel er det knyttet et stort usikkerhetsmoment til konklusjonen. Ingen kan helt sikkert si hvor høyt havtemperaturene vil stige i samme tidsrom, noe som kan påvirke den sørlige utbredelsen til bestanden. 

- Vi har ikke gjort studiene i detaljer, men tror at vi har funnet en sørlig kommersiell drivverdig utbredelse, presiserte Hvingel. 

- Vil nå Svalbard

Krabbeforsker Jan H. Sundt mener en mulig utbredelse til Svalbard, gjør at man på kort tid kan få to invaderende krabbearter inn i Svalbardsonen. 

- Snøkrabben er nå så å si på Svalbard. Kongekrabben holder seg på grunnere vann enn snøkrabben, og vi ser jo at begge artene trives godt sammen ved Beringstredet. Det er ingen grunn til at de ikke skal trives i lag ved Svalbard heller, på pekte Sundt. 

 Så spørsmålet vi må stille er hvor mye svinger i temperatur tåler larvene. Det håper Havforskningsinstiuttet å finne svaret på fremover.

Norge er allerede i konflikt med EU om forvaltninga av kontinentalsokkelen rundt Svalbard. Ankommer kongekrabben, er det stor grunn til å tro at sokkelen vil kunne bli enda mer lukrativ for Norge. 

zoomSAMLET FOR RÅDSLAG: 100 skalldyrforskere fra 12 forskjellige land, har vært samlet i Tromsø denne uka. 
SAMLET FOR RÅDSLAG: 100 skalldyrforskere fra 12 forskjellige land, har vært samlet i Tromsø denne uka. 

Samlet forskningseliten

Over 100 forskere fra 15 land var samlet til symposium under hovedtemaet: «Skalldyr: Både ressurs og inntrenger i nord» i Tromsø denne uka. Årets symposium var arrangert av Havforskningsinstituttet og ICES - Det internasjonale havforskningsrådet.

Målet har vært å diskutere hvilke rolle kaldtvanns-skalldyr kan spill både som ressurs og hvilke effekt de nye invaderende artene vil ha på økosystemet. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.