SKATT: - Det er en helt sentral forskjell mellom beskatning av bedrifter og personer, skriver NNN, LO og Fellesforbundet i et debattinnlegg vedrørende grunnrenteskatt i havbruksnæringen.Illustrasjonsfoto: Aleksander Nordahl
SKATT: - Det er en helt sentral forskjell mellom beskatning av bedrifter og personer, skriver NNN, LO og Fellesforbundet i et debattinnlegg vedrørende grunnrenteskatt i havbruksnæringen.Illustrasjonsfoto: Aleksander Nordahl

- Ta laksekaksene, ikke bedriftene

Fiskeribladet har omtalt forslaget om ny grunnrenteskatt i havbruksnæringen. I den sammenheng har flere aktører omtalt at LO er «i lomma på storkapitalen». Det er grunnleggende feil.

Leserinnlegg
7. november 2019 14:24Oppdatert:
7. november 2019 14:25

Debattinnlegg av Anne Berit Aker Hansen, forbundsleder i NNN, Kine Asper, forbundssekretær i Fellesforbundet, Grethe Fossli, spesialrådgiver i LO.

Det er helt rett at noen laksekakser sitter igjen med sinnsykt mye penger etter at laksen er produsert og foredlet. Men, la oss understreke det en gang for alle: LO har ingenting imot en solid skattlegging av landets rikeste. Det vi har noe imot er skattlegging av bedrifter som setter arbeidsplasser, fremtidsrettet næringsutvikling og lokalsamfunn i fare.

Sentral forskjell

I debatten om en særskatt på havbruksnæringen bruker mange de siste årenes store overskudd som et argument for en ekstraskatt. Det mange ikke vil skjønne er at det er en helt sentral forskjell mellom beskatning av bedrifter og personer. Vi i fagbevegelsen har alltid vært tydelige på at personbeskatningen skal utjevne forskjeller. Samtidig har vi vært like tydelige på at det selvsagt gjelder noe helt annet for bedriftene våre. Gode og lønnsomme bedrifter skal selvsagt ikke ha en høyere skattesats enn mindre lønnsomme bedrifter. Bedrifter med god inntjening skal betale høyere lønninger og investere mer enn bedrifter med lav inntjening. Det er på den måten vi har fått til omstilling, næringsutvikling og vekst i hele landet.

- Ikke veien inn i fremtida

Så må vi også presisere at det er forskjell på viktige grunnrentenæringer som fossefall og oljefelt og oppdrettsanlegg som kan flyttes. De kan flyttes opp på land, ut til havs, til andre land, om teknologien slår til. Vannkraft, olje og gass er ressurser med en egenverdi, i havbruk så er ressursen at de driver "fabrikken" i vann istedenfor på land. Alt i produksjonen er produsert av de ansatte, også fisken og foret. Ambisjonen om å ta våre ressurser i bruk, både på land og i havet, har alltid kjennetegnet fagbevegelsen og norsk næringspolitikk. Det samme har ønsket om å avdekke mineralforekomster, forvalte våre fiskeressurser og å utvikle en bærekraftig havbruksnæring. 

Så er det ingen tvil om at også havbruksnæringen må betale for seg. Både i form av økte investeringer i kompetanse og teknologi, lokal infrastruktur og ikke minst gode og attraktive arbeidsplasser. Å samle opp penger på bok er på ingen måte veien inn i framtida. 

Stabil arbeidsstokk

Sjømatnæringen vil ha behov for digitalisering, automatisering og store teknologiske løft for å være konkurransedyktige. Næringer med høy verdiskaping og attraktive arbeidsplasser langs kysten er næringer vi skal leve av i fremtiden. Dagens modell, hvor havbrukskonsesjoner auksjoneres ut, må derfor videreutvikles slik at de gir vertskommunene et stabilt inntektsgrunnlag. For eksempel er en arealavgift som gir mer løpende og forutsigbar inntekt til kommunene en enkel løsning som kan inngå i skattegrunnlaget for vertskommunen.

Vi ønsker at havbruk og videreforedling av sjømat skal bli enda viktigere for Norge i årene som kommer. Skal vi lykkes med dette må vi ha en stabil arbeidsstokk med høy kompetanse. Et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i alle ledd i verdikjeden bidrar til at norske bedrifter og arbeidstakere har en svært god evne til å ta i bruk ny teknologi raskt. Dette gir et godt grunnlag i en tid der hele sjømatnæringen, enten den er basert på villfanget eller oppdrettet råstoff, må utvikle seg bærekraftig. Et forslag som struper bedrifter og koster arbeidsplasser fremmer på ingen måte dette.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Er hvalsafari bærekraftig?

Leserinnlegg
20. november 2019 10:08

- Regjeringa tar vogntogulukkene på alvor

Leserinnlegg
20. november 2019 10:02

«Mytekalenderen»: Fiskekvoter er ikke privates- men folkets eiendom!

Leserinnlegg
9 kommentarer20. november 2019 08:36

Fiskekjøper: - Føler meg som en naiv fjott i utkantens utkant

Leserinnlegg
2 kommentarer19. november 2019 08:45

- Overgrep mot kystfolket

Leserinnlegg
5 kommentarer18. november 2019 12:09

Kunnskap for et bærekraftig havbruk

Kommentar
1 kommentar16. november 2019 17:10

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...