VIL TILBAKE TIL GILDESKÅL: Ole-Tobias Nordgård (17) er oppvokst i Gildeskål. Dit skal han også tilbake etter noe fartstid i havbruk på et annet sted i NordlandFoto: Agnar Berg
VIL TILBAKE TIL GILDESKÅL: Ole-Tobias Nordgård (17) er oppvokst i Gildeskål. Dit skal han også tilbake etter noe fartstid i havbruk på et annet sted i NordlandFoto: Agnar Berg

Gildeskål ble reddet av penger fra havbruksfondet - se hele oversikten for Nordland

Penger fra havbruksfondet «reddet» vesle Gildeskål kommune i Nordland fra å gå i underskudd i fjor. Ole-Tobias Nordgård (17) fra Gildeskål satser på havbruk og ønsker seg ei framtid i hjemkommunen.

Havbruk
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
3. november 2019 19:06Oppdatert:
4. november 2019 11:29

- Hadde vi fikk ikke fått utbetalingen fra havbruksfondet, ville vi gått på en smell i fjor, sier ordfører Bjørn Magne Pedersen (H) i Gildeskål.

Penger fra havbruksfondet

Gildeskål kommune lå an til å få et betydelig underskudd på drift i fjor. Men så kom utbetalingen fra havbruksfondet på 27 millioner kroner, noe som berget kommuneøkonomien.

Distriktskommunen Gildeskål med sine 1980 innbyggere grenser i nord til storebror Bodø.

For to-tre år siden, i forbindelses med kommunereformen, var sammenslåing av flere kommuner i Salten-regionen et hett tema. Men både Gildeskål og de andre sa nei til en sammenslåing med Bodø.

Selv om Pedersens parti Høyre, har vært en pådriver for både kommune og fylkessammenslåing, er han komfortabel med at hans kommune fortsetter som selvstendig.

Pedersen karakteriserer Gildeskål som en havbruks- og kraftkommune.

zoomTAKKER HAVBRUKSFONDET: Ordfører Bjørn Magne Pedersen (H) i Gildeskål, sier at kommunen ville ha fått en økonomisk smell i fjor hvis det ikke var for havbruksfondet.
TAKKER HAVBRUKSFONDET: Ordfører Bjørn Magne Pedersen (H) i Gildeskål, sier at kommunen ville ha fått en økonomisk smell i fjor hvis det ikke var for havbruksfondet.

Satser på havbruk

- Hvis ikke Gildeskål skal satse på havbruk, så må noen komme og fortelle oss hva vi ellers skal satse på. Riktig nok er vi en kraftkommune og kunne derfor ha satset på datalagring på grunn av strøm og tilgang på kjølevann. Men dette er det mange andre kommuner som også har. Våre naturgitte forhold for havbruk er derimot unikt, sier ordføreren.

Kommunen har en betydelig andel av produksjonskapasiteten for laks og ørret her i landet.

I prosent tilsvarer det 1,13 prosent av den totale tillatte biomassen (MTB).

Siden utbetaling fra havbruksfondet er knyttet til kommunens MTB, ble det derfor en god slump penger på nettopp Gildeskål.

I oktober i høst kom det ytterlig en utbetaling fra havbruksfondet på 5,8 millioner kroner til Gildeskål.

MTB-økning

Havbruksfondet ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2015.

Det kommer penger inn i fondet fra vederlagene lakseoppdrettsselskapene må betale for ny vekst. Det være seg nye konsesjoner eller en øking i kapasiteten på eksisterende konsesjoner.

Av vederlagspengene går 80 prosent inn i havbruksfondet. Staten får beholde 20 prosent.

Av pengene som går inn i fondet, fordeles 87,5 prosent til kommunene og 12,5 prosent til fylkeskommunene.

zoomET VIKTIG PRAKTBYGG: Meløy videregående skole studiested Inndyr er et praktbygg og en viktig institusjon for Gildeskål
ET VIKTIG PRAKTBYGG: Meløy videregående skole studiested Inndyr er et praktbygg og en viktig institusjon for Gildeskål

Det er kun når det er laksevekst at det kommer penger inn i fondet. Høge lusetall betyr null laksevekst, eller eventuelt at produksjonskapasiteten senkes.

Mandag legger Havbruksskatteutvalget fram sin NOU-rapport. Utvalget er er blant annet bedt om å se på innretningen av havbruksfondet. I mandatet til utvalget står det at utvalget kan se på fordelingsnøklene i Havbruksfondet.

Til næringsutvikling

Pedersen sier at det var fint at kommunen hadde pengene fra havbruksfondet til å dekke underskuddet. Men at dette ikke er måten kommunen ønsker å bruke laksepengene på.

Havbruksfondet

Havbruksfondet ble vedtatt opprettet av Stortinget i 2015.

Fordelingsnøkkelen i fondet er 87,5 prosent til kommunene og 12,5 prosenttil fylkeskommunene.

Havbruksfondet fylles opp av penger fra laksevekst.

80 prosent av vederlagspengene går til fondet. Staten beholder 20 prosent selv.

Fiskeridirektoratet betaler ut midler fra fondet én gang i året.

Det er maksimal tillatt biomasse, MTB, i kommunen som bestemmer hvor mye hver kommune får.

Gildeskål kommune, som i dag har 1,13 prosent av den totale MTBen i landet, fikk i fjor utbetalt 27 millioner kroner fra havbruksfondet og 5,8 millioner kroner i år.

- Det hadde nok vært mye mer interessant og ha startet en prosess med hvordan skal vi bruke fondspengene til næringsutvikling, men vips, så var pengene borte, sier han.

Ordføreren sier at penger fra utbetalingen i høst vil bli satt inn på fond som så kan benyttes først neste år til næringsutvikling eller andre formål.

Fersk ordfører

Bjørn Magne Pedersen har sittet i ordførerstolen siden 8. oktober da det nye kommunestyret konstituerte seg.

Han har en periode i kommunestyret bak seg. I perioden 2015 - 2019 var partiet hans i opposisjon og Arbeiderpartiet satt med makta.

Nå har Høyre dannet en koalisjon med Gildeskållista, Frp og SV. Denne koalisjonen har 10 av de totalt 17 representantene i kommunestyret.

Han sier at det kan ses som merkelig at Frp og SV er på samme side hvis man tenker rikspolitikk, men ikke i lokalpolitikken.

zoom

Var 5000

- Jeg tenker at egentlig skulle kommunepolitikerne ha gått på valg på hvem de er. Partitilknytning er ikke så viktig i denne sammenheng. Her i Gildeskål er partiene i kommunestyret i grove trekk enige om kursen for kommunen. Vi er enige i at det ikke er så mange måter å gjøre tingene på for å nå målene.

Det viktigste målet for kommunen er å stoppe den negative befolkningsutviklingen. Like etter krigen var det rundt 5000 innbyggere i Gildeskål. I dag er det altså rundt 3000 færre.

Ordføreren sier at det for kommunen er svært viktig å holde på ungdommen.

Derfor har han ikke nok lovord om Nordland fylkeskommune som har valgt å satse på den videregående utdanningen i akvakultur og fiske og fangst i kommunesenteret Inndyr.

zoomFÆRRE INNBYGGERE: Kommunesenteret Inndyr i Gildeskål. Kommunen hadde rundt 5000 innbyggere rett etter krigen. Når er innbyggertallet litt under 2000.
FÆRRE INNBYGGERE: Kommunesenteret Inndyr i Gildeskål. Kommunen hadde rundt 5000 innbyggere rett etter krigen. Når er innbyggertallet litt under 2000.

Satser på havbruk

Pedersen understreker at skolen er gull verd for Gildeskål siden den vektlegger bransjen som også er et satsingsområde for kommunen, nemlig havbruksnæringen.

- Jeg tenker at det er mye enklere å få opp bosetningen ved at vår egen ungdom kan gå på videregående skole her. Drar de først bort for utdanning, er det lett for at de blir værende borte.

Det er Meløy videregående skole studiested Inndyr som har den blå linjen i Gildeskål.

Det er et toårig løp etterfulgt av to år som lærling. Det første året, naturbruk, er felles for alle elevene. Andre året velger de enten akvakultur eller fiske og fangst.

Hekta på havbruk

Ole-Tobias Nordgård (17) er fra Gildeskål og går på akvakultur. Han sier at han ble hekta på oppdrett da han var med sin far på jobb som tolvåring. Faren jobbet den gang på en lakselokalitet i området.

zoomOle-Tobias Nordgård (17), skoleelev ved habrukslinja.
Ole-Tobias Nordgård (17), skoleelev ved habrukslinja.

Nordgård sier at hvis han ikke hadde kommet inn på den videregående skolen på Inndyr, hadde han søkt på TIP-fag i nabokommunen Meløy for å utdanne seg til båtmekaniker med henblikk på jobb i oppdrettsnæringen.

Nordgård begynner lærlingetiden når han er ferdig på skolen neste år.

- Jeg ønsker å dra til et annet sted i Nordland i lærlingetiden. Etter at jeg er ferdig vil jeg jobbe borte ei stund. Men på sikt vil jeg tilbake til Gildeskål. Gildeskål er en fin plass. Det er vel den fantastiske naturen jeg vil savne mest når jeg er borte, sier han.

Populær linje

Jimmy Tobiassen er inspektør på Meløy videregående skole studiestad Inndyr.

Tobiassen sier at akvakultur er blitt en svært populær linje. I år er det for første gang i skolens 30 år lange historie to klasser med akvakulturelver på Inndyr.

- Det hjelper på søknaden til skolen at det går bra med havbruksnæringen. Flere har også hørt om bonusene som blant annet Nova Sea betaler sine ansatte, sier han.

Samtlige elever på akvakulturlinjen har fått lærlingeplasser de siste årene.

zoomPOPULÆR SKOLE: Skoleinskaptør Jimmy Tobiassen sier at Meløy videregående skole studiested Inndyr har hatt rekordsøknad i år
POPULÆR SKOLE: Skoleinskaptør Jimmy Tobiassen sier at Meløy videregående skole studiested Inndyr har hatt rekordsøknad i år

Det er lakseoppdrettsselskapene Gifas, Mowi og Nova Sea som driver med matfiskoppdrett i Gildeskål. Alle disse tar inn lærlinger. Det gjør også smoltprodusenten Helgeland Smolt som holder til i Sundsfjord i Gildeskål.

Liker å jobbe

Nordgård forteller at for ham så er det matfiskoppdrett han vil satse på.

- Det blir nok laks. Men torskeoppdrett er også interessant hvis det blir mer av det, sier han.

17-åringen sier videre at oppdrett er interessant blant annet fordi det er mye jobbing ute under åpen himmel. Han tror lakseoppdrett i framtiden blir en enda viktigere næring og at det vil skje mye på teknologi de nærmeste årene.

- Men samtidig håper jeg at oppdrett ikke blir noe latmannsyrke. Det må fortsatt være litt fysisk arbeid, sier han.

Må ha forutsigbarhet

Gildeskål-ordføreren sier at det blir dristig for kommunen å budsjettere med penger fra havbruksfondet siden det er knyttet seg så store usikkerhet til laksevekst og dermed penger inn i fondet.

Gildeskål er med i kystkommuneorganisasjonen Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK. Organisasjonen har lenge kjempet for en arealavgift eller en produksjonsavgift som oppdrettsselskapene betaler til kommunene for at kommunene setter av areal til opprett.

Pedersen sier at en slik avgift i tillegg til havbruksfondet ville ha gitt kommunene forutsigbarhet.

Havbruk og kraft

Kraft og havbruk har mange likhetstrekk siden begge er basert på naturressurser som kommunene stiller til disposisjon og som det er naturlig at de får betalt for.

Nylig la et ekspertutvalg fram sitt forslag til skattlegging av vannkraft. Kritikerne mener at det utvalget foreslår svekker inntektsgrunnlaget til kraftkommunene.

Pedersen mener at det vil føre til at kraftkommunene vil motsette seg ny vannkraftutbygging i deres kommune. Det samme vil skje i havbrukssektorene når det gjelder å sette av areal til oppdrett: Kommunene vil kvie seg hvis de ikke får noe igjen.

- Men på den annen side hvis det følger med mye penger, så kan det bli satt av mye areal. Hva da med miljøperspektivet, er det til salgs?

- Nei vi kan ikke bare tenke på penger uten reelle vurderinger av miljøpåvirkningene til oppdrettsnæringen. Vi skal heller ikke presse på oppdrettsnæringen for mer produksjon slik at vi får mer penger, sier han.

Samfunnsbygging

I Gildeskål er også lakseslakteriet N950 Salten på øya Sørarnøy en betydelig aktør i havbuksmiljøet i kommunen. Eierne holder nå på å bygge nytt slakteri på øya stikk i strid med siviløkonomtanken om ikke å plassere slike virksomheter på ei øy, men på et mer sentralt sted på fastlandet.

Pedersen sier at det i en tid der de globale trendene er sentralisering og globalisering, så er det imponerende hva N950 Salten får til.

- Det er et eventyr i seg selv. Men bak det står det driftige folk som ønsker samfunnsbygging på kysten, sier Gildeskål-ordføeren.

Pedersen sier at selv om Bodø er byen for folk i Gildeskål, må være forståelse for at ikke alle vil inn dit.

Selv er siviløkonomen født og oppvokst i Bodø. Han kom til Gildeskål i 1992. Pedersen har blant annet vært assisterende rådmann i kommune, jobbet på solcellefabrikken til REC i nabokommunen Meløy, vært daglig leder i kraftselskapet Sjøfossen Energi. Siste jobb før han satte seg i ordførerstolen var assisterende banksjef i Gildeskål Sparebank.

- Slekta mi kommer fra Gildeskål og her føler jeg meg hjemme. Da jeg flyttet hit var det ikke som å reise fra noe, men til noe, sier han.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.