FOR TIDLIG: Salmars havmerd får kritikk fra forskere som mener prosjektene er luftslott. Det er alt for tidlig å konkludere slik, mener Fiskeribladet.Foto: Salmar
FOR TIDLIG: Salmars havmerd får kritikk fra forskere som mener prosjektene er luftslott. Det er alt for tidlig å konkludere slik, mener Fiskeribladet.Foto: Salmar

Er havmerdene et stort luftslott?

Leder
23. oktober 2019 08:00

Forskere slår fast at havmerdsatsingen i norsk oppdrettsnæring er et luftslott, og at det brukes milliarder av kroner på oppdrettsteknologi som en ikke vet om blir noe av. Forskerne ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) mener staten subsidierer oppdrettsnæringen med mer eller mindre gratis konsesjoner, og at det knapt settes vilkår med utdelingen. Kritikken er knallhard, men har likevel en rekke poenger ved seg. Faktum er at vi fremdeles ikke vet om utviklingsprosjektene blir noe mer enn store luftslott.

Det har vært skrevet mye og mangt om de såkalte utviklingstillatelsene i norsk oppdrettsnæring. Initiativet kom for å få vekst i oppdrettsnæringen, og målet var kort fortalt å belønne innovative prosjekter som ville kunne skape vekst i næringen. Flere av prosjektene som har fått tildelt konsesjoner er såkalt havmerder, og blant annet har både Salmar og Nordlaks fått gjennomslag for sine planer.

Initiativ kom i 2015, og målet er å ha ferdigbehandlet alle søknadene før nyttår. Målet er at teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode. Hittil har 13 ulike prosjekter fått tilsagn, mens 64 har fått avslag. Fremdeles er det syv søknader som venter på avklaring.

Forskerne er blant annet kritiske til at myndighetene kan tillate at en utviklingstillatelse kan konverteres til en ordinær tillatelse etter endt prosjektperiode for bare ti millioner kroner. Dette kan bare skje dersom kriteriene som er fastsatt for prosjektet er oppfylt, og derfor er spørsmålet om det er verdt den store innsatsen næringen bruker i form av penger og tid for å lykkes. 

Faren er at prosjektene kan bli så gigantiske og kostbare at svært få kan bruke dem.

I praksis betyr altså dette at oppdretterne får konsesjonene mer eller mindre gratis. Når vi vet at laksekonsesjoner har vært priset til 120.000 kroner tonnet, snakker vi om en konsesjonspris på rundt 100 millioner kroner (780 tonn per konsesjon). Når da en utviklingstillatelse kan konverteres til en vanlig konsesjon for 10 millioner, er det ikke vanskelig å slå fast at dette er en gavepakke til næringen. 

Det er også dette forskerne ved FNI kritiserer. De mener flere av disse prosjektene er visjonære luftslott, og at det ikke er mulig å fastslå om denne teknologien er mulig å realisere for andre i næringen. Forskerne frykter derfor at satsingene kan koste mer enn de smaker, og frykter at høye investeringskostnader gir høyere driftskostnader.

I verste fall er dette subsidiering av de største aktørene i næringen, men samtidig har selskapene investert store beløp for å utvikle anleggene. Slik sett kan en lav inngangspris forsvares. Faren er imidlertid at prosjektene blir så gigantiske og kostbare at svært få i næringen kan gjøre seg bruk av dem. Vi mener likevel det er for tidlig å komme med en dom nå. Først når teknologien er mer utprøvd kan en konklusjon tas.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...