KRYSSING: Risikoen for at oppdrettslaks kan krysse seg med villaks og få levedyktig avkom var vesentlig større for noen tiår siden, for eksempel da den var i avlsgenerasjon 5, skriver Jan Arve Gjøvik. Her sjekkes det om oppdrettslaks blander seg med villaks i elva Etne i Hordaland. Dykker Vidar Børretzen (t.h.) har satt garnet.Foto: Tomm W. Christiansen
KRYSSING: Risikoen for at oppdrettslaks kan krysse seg med villaks og få levedyktig avkom var vesentlig større for noen tiår siden, for eksempel da den var i avlsgenerasjon 5, skriver Jan Arve Gjøvik. Her sjekkes det om oppdrettslaks blander seg med villaks i elva Etne i Hordaland. Dykker Vidar Børretzen (t.h.) har satt garnet.Foto: Tomm W. Christiansen

- Hindars fakta har gått ut på dato

Det blir stadig færre rømte oppdrettslaks i elvene, skriver Jan Arve Gjøvik i dette innlegget.

Leserinnlegg
Skrevet av21. oktober 2019 14:22Oppdatert:
23. oktober 2019 14:44

Det nasjonale programmet for overvåkning av rømt oppdrettslaks rapporterer synkende antall og andeler av rømt oppdrettslaks.

Går til grunne

 I de store lakseelvene i Trondheimsfjorden ble det registrert 10 oppdrettslaks blant 2090 undersøkte laks i 2018. Blant 6628 laks fra 32 elver i Nord- og Midt-Norge ble det funnet 59 rømte oppdrettslaks (0,9 prosent, eller 1,8 rømlinger per elv). Det er ingen proporsjonalitet mellom antall rømte oppdrettslaks og antallet vi finner i elvene. De aller fleste rømte oppdrettslaks går til grunne ganske kort tid etter at de rømmer.

Hypotesen er at færre rømlinger i elvene skyldes avl. Oppdrettslaksen er nå i avlsgenerasjon 12. For hver avlsgenerasjon blir oppdrettslaksen bedre tilpasset et liv i merder, og dårligere tilpasset et fritt liv i naturen. Derfor dør de aller fleste rømt oppdrettslaks lenge før de blir kjønnsmodne og kan formere seg.

Taper trolig konkurransen

Risikoen for at oppdrettslaks kan krysse seg med villaks og få levedyktig avkom var vesentlig større for noen tiår siden, for eksempel da den var i avlsgenerasjon 5. På den tiden hadde oppdrettslaksen mange flere av villaksens egenskaper i behold, og greide seg mye bedre i naturen. Oppdrettslaksen har i dag liten evne til å unngå predatorer, og blir sannsynligvis spist i løpet av kort tid. Den har dessuten mistet evnen til å søke til ferskvann for å gyte, kanskje fordi den har mistet filopatrievnen, det vil si evnen til å søke tilbake til sin hjemmeelv. Oppdrettslaks har jo ingen hjemmeelv. Rømlinger taper trolig i konkurransen på gyteplassene. Mest sannsynlig er oppdrettslaks i praksis nå reproduktivt isolert fra villaks.

Naturlig seleksjon

Mens krysninger mellom rømt oppdrettslaks og villaks blir stadig sjeldnere, sørger naturlig seleksjon for å renske ut eventuell negativ genetisk påvirkning av villaksen som, i tilfelle den eksisterer, kan ha oppstått for mange år siden. Den såkalte IBSEM-modellen tilsier at det tar bare et par generasjoner å renske ut skadelige genvarianter når den negative påvirkningen opphører, hvilket i praksis betyr når innslaget av rømt oppdrettslaks er mindre enn 20prosent. Prosjektet Quantescape2, som Hindar leder, kommer sannsynligvis til å publisere resultater som støtter dette.

Metodene som brukes til å påvise såkalt genetisk introgresjon skiller ikke entydig mellom reell innkrysning av genetiske profiler med opphav i oppdrettslaks, genetisk drift, epigenetiske effekter, og effekter av forsterkningsutsettinger. Alt dette er i praksis sauset sammen, men all endring utlegges av Hindars miljø som genetisk forurensning forårsaket av oppdrettsnæringen.

Vil aldri nå målet

Bevaringsgenetikkens mål er ikke å verne en tilstand, men å legge til rette for at evolusjonære krefter kan virke i enheter som er store nok til at det eksisterer tilstrekkelig genetisk variasjon. Mellom halvparten og en tredjedel av norske elvestammer er så lite tallrike at de trenger påfyll av variasjon. Dette får de gjennom det som misvisende kalles feilvandring, og som bør beskrives som streifing. Det er små genetiske forskjeller mellom laksestammer i samme geografiske region.

Oppdrettsnæringen har en 0-visjon for rømninger. Næringen kommer aldri til å nå dette målet, selv om den skulle finne på å flytte inn i lukkede anlegg. Den bør i stedet kommunisere en 0-visjon for påvirkning. Dette målet er sannsynligvis allerede nådd.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Overgrep mot kystfolket

Leserinnlegg
4 kommentarer18. november 2019 12:09

- Støtter særskatt på havbruk

Leserinnlegg
17. november 2019 17:13

- Politisk galskap vil ødelegge fiskeressursene

Leserinnlegg
10 kommentarer16. november 2019 19:25

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...