PRISREKORD: Det har denne sesongen blitt satt prisrekord på makrell. Prisen på førstehånd har vært over 18 kroner kiloen.Illustrasjonsfoto: Leif Nøttestad, HI
PRISREKORD: Det har denne sesongen blitt satt prisrekord på makrell. Prisen på førstehånd har vært over 18 kroner kiloen.Illustrasjonsfoto: Leif Nøttestad, HI

- 2019 vil bli ett av de beste årene for den pelagiske fiskeflåten noensinne

Det har vært en formidabel prisutvikling på pelagisk fisk hittil i år.

Kronikk
Skrevet av21. oktober 2019 10:32Oppdatert:
21. oktober 2019 10:36

2019 vil bli ett av de beste årene for den pelagiske fiskeflåten noensinne, om ikke det aller beste. Framtidsutsiktene er imidlertid preget av både solskinn og mørke skyer.

Pelagisk fisk har en viktig rolle i norsk fiskerinæring og skaper stor aktivitet for både fiskeflåten, industrien og eksportørene, i tillegg kommer betydelige ringvirkninger i underliggende industrier. Prisutviklingen har vært formidabel de siste årene og i perioden fra 1977 til 2019 har snittprisen per kilo pelagisk fisk landet i Norge økt med over 1000 prosent, til sammenligning er prisøkningen i samfunnet ellers på under 400 prosent. Regnestykket er basert på gjennomsnittlig førstehåndspris på pelagisk fisk fra 1977 til 2019.

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat i Nordea
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat i Nordea

Fra mel og olje til konsum

Den viktigste forklaringen på prisveksten er overgangen fra mel og olje til konsum. Førstehåndsprisen stimuleres ytterligere for de artene som fileteres før eksport, fordi salg av avskjære til mel og olje genererer betydelige ekstrainntekter. 

Globaliseringen har også hatt en positiv effekt på prisbildet fordi fisken kan fraktes over større avstander til lavere kostnader enn før globaliseringen. Prisveksten per kilo har bidratt til høyere kvotepriser, økte investeringer og attraktive arbeidsplasser som sikrer skatteinntekter til velferdsstaten. De pelagiske konsumanleggene har blitt stadig mer moderne og domineres av automatiserte løsninger fra norske utstyrsleverandører som bidrar til å redusere antall ansatte slik at industrien er konkurransedyktig i en sjømatnæring med global konkurranse. Til tross for denne nærmest fantastiske utviklingen, er det noen mørke skyer når man ser inn i krystallkulen.

Den viktigste forklaringen på prisveksten er overgangen fra mel og olje til konsum

Utfordringer

Bortfallet av det russiske markedet på grunn av importforbudet på vestlige matvarer har vært kritisk for særlig silda og bidratt til en negativ prisutvikling. Russland hadde en nøkkelrolle fordi det kunne ta store mengder sild hvis prisen var attraktiv. I perioder med ubalanse i markedet prises silda som et billig protein og særlig vestafrikanske markeder kjøper fryst sild nærmest utelukkende på pris.

En annen utfordring er den negative befolkningsutviklingen i flere av de viktigste markedene for sild og annen pelagisk konsumfisk. Eksempelvis har det vært en negativ befolkningsutvikling i både Russland, Baltikum, Ukraina, Hviterussland og Polen fra 1991 til 2017. Alle disse landene har vært og er blant de viktigste konsummarkedene for norsk pelagisk fisk.

Den kanskje største utfordringen for pelagisk fisk er forvaltningen av bestandene. Flere av de pelagiske bestandene forvaltes i samarbeid med flere kyststater. En utfordring de senere årene er at fangsten over tid har vært høyere enn anbefalt av det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Hvis vi ser på summen av sild, makrell og kolmule i Nord-Atlanteren, viser våre beregninger basert på tall fra Havforskningsinstituttet at avtalt fiske er 23 prosent høyere enn anbefalt fiske i 2019.

Brexit og virkninger

Et fiske høyere enn anbefalt vil på sikt kunne redusere kvotene kraftig og skape markedsutfordringer. Et viktig poeng er at det ikke bare vil by på utfordringer i konsummarkedene hvis pelagisk fisk mister MSC-sertifiseringen, men det vil også kunne skape utfordringer i markedet for fiskemel og -olje. Akvakultur med laks i spissen er det viktigste markedet for fiskemel og -olje i Nord-Atlanteren. ASC-merket laks blir stadig viktigere og her stilles det strenge krav til at fôret er basert på bærekraftig forvaltede ressurser.

Pelagisk fisk eksporteres til hele verden og hele verdikjeden har profittert på globaliseringen. Dersom denne reverseres med økte tollsatser og andre barrierer vil det være negativt for prisutviklingen. En hard Brexit vil kunne komplisere bildet ytterligere, både i forhold til markedsadgang og ressursforvaltning. Fortsatt vet vi lite om perioden etter en eventuell Brexit, men en eventuell svekkelse av pundet og ikke minst en ekstra kyststat som skal delta i forvaltningen av bestandene vil kunne skape utfordringer.

Muligheter

Det er ikke bare mørke skyer på den pelagiske himmelen. Verdensøkonomien er i stor grad lineær, men begrenset tilgang på flere ressurser, gjør at man i større grad må bevege seg mot en sirkulærøkonomi. Ett av de syv nøkkelprinsippene i sirkulærøkonomien er bruk av avfall som ressurs. Her er silda et svært godt eksempel som illustrerer at pelagisk sektor ligger langt framme. Rundt 55 prosent av den norske silda fileteres før eksport. Sildefileten selges til de best betalende markedene i Europa, mens avskjære selges som råstoff til produksjonen av fiskemel og -olje som igjen er komponenter i laksefôret. For laksen som fileteres i Norge går typisk avskjære til ensilasje og blir senere til grisefôr. Dette er en suksesshistorie som sektoren ikke har vært flink nok til å kommunisere.

Når verden skal produsere 60 prosent mer mat innen 2050 er et alternativ å høste på lavere trofiske nivåer fordi biomasse og mengde energi reduseres med 90 prosent for hvert trofiske nivå i næringskjeden. Derfor finner man stort sett aldri mer enn fem trofiske nivåer i verdikjeden. Pelagiske arter som lodde og sild er på lavere trofisk nivå enn mange av de andre kommersielle artene som dominerer norsk fiskerinæring i dag. Det gir den pelagiske fisken et fortrinn i framtidens økosystembaserte fiskeriforvaltning.

Lyse framtidsutsikter

Pelagisk fisk har likeledes et bedre karbonfot-avtrykk enn andre arter og ikke minst sammenlignet med kjøtt. Det er et fortrinn som aktørene bør utnytte både mot industrielle kjøpere og forbrukere. Likeledes er silda svært sunn og har betydelig høyere innhold av Vitamin D enn andre arter. Helse, sunnhet og miljøavtrykk vil trolig bli enda viktigere kjøpskriterier framover.

Pelagisk fisk er svært viktig både for fiskeflåten og den landbaserte industrien. Framtidsutsiktene er svært lyse forutsatt at kyststatene blir enig om en felles og bærekraftig forvaltning av de pelagiske bestandene. En manglende enighet vil imidlertid kunne påvirke både fangst- og prisutvikling negativt.

Denne kronikken ble først publisert på Norges Sildesalgslags nettsider.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Overgrep mot kystfolket

Leserinnlegg
4 kommentarer18. november 2019 12:09

- Støtter særskatt på havbruk

Leserinnlegg
17. november 2019 17:13

- Politisk galskap vil ødelegge fiskeressursene

Leserinnlegg
10 kommentarer16. november 2019 19:25

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...