FISKERE I ALLE HAVNER, IKKE MOTTAK: - Det er nødvendig å ha fiskere i alle havner. Det er IKKE nødvendig å ha produksjonsanlegg eller mottaksanlegg i alle havner, skriver Ilone Giske, daglig leder i Arctic Harvest som signerer innlegget med «Over gjennomsnittlig fiskeripolitisk engasjert kvinne langs kysten».Foto: Silje Helene Nilsen
FISKERE I ALLE HAVNER, IKKE MOTTAK: - Det er nødvendig å ha fiskere i alle havner. Det er IKKE nødvendig å ha produksjonsanlegg eller mottaksanlegg i alle havner, skriver Ilone Giske, daglig leder i Arctic Harvest som signerer innlegget med «Over gjennomsnittlig fiskeripolitisk engasjert kvinne langs kysten».Foto: Silje Helene Nilsen

- Ikke økonomisk forsvarlig å opprettholde teknisk standard på alle nedslitte mottak

Denne regjeringens, og tidligere regjeringers strukturpolitikk i fiskerinæringen har medført et oppsving i standard og økonomi i fartøy med kvoterettigheter.

Leserinnlegg

De er blitt større og mer mobile. Til og med den mindre flåten har fått dusj og toalett om bord. At velferdsstasjonenes konsept da må moderniseres kommer vel ikke som noen overraskelse på noen. Når det gjelder den lette serveringen og den sosiale møteplassen for fiskere vil det vel være bedre om de møttes hos lokale næringsdrivende og støttet de som skal leve og drive kafe/møteplass der hele året. Denne budsjettposten burde ikke benyttes til å score billige politiske poeng.

Konkurransevridning

Regjeringen vil ikke bevilge midler til føringstilskudd i 2020, men heller «legge til rette for at fiskesalgslagene kan finansiere tilskuddet ved hjelp av såkalte inndratte midler». Inndratte midler fra fangst ut over et fartøys kvote kan i henhold til forskriften benyttes til kontrollarbeid i salgslagene, prisutjevning, pristilskudd eller frakttilskudd. Inndratte midler fra fangst ut over gruppekvote kan imidlertid kun benyttes til kontrollarbeid i salgslagene. Regjeringen vil åpne for at også slike inndratte midler kan benyttes til frakttilskudd (føringstilskudd).

I 2018 var det ifølge Fiskeridirektoratet en total inndragning på 99 mill kr. 2019-tallene forventes å ligge i samme området. Bevilgningen til føringstilskudd var i 2019 kr 23,4 mill kr.

Føringstilskudd og kriteriene for støtte til mottaksanlegg fra salgslagene gjør at en får konkurransevridning og monopolisering.

Naturlig at føringstilskuddet tas bort

Det er ikke økonomisk forsvarlig å opprettholde den tekniske standarden på alle nedslitte mottaksanlegg langs kysten, staten, ved tidligere regjeringer og den eksisterende, har ført en strukturpolitikk på regulerte arter som har ført til større og mer mobile fartøy, de legger ned fiskerihavnene.

Da er det naturlig at føringstilskuddet tas bort eller revideres. Det er nødvendig å ha fiskere i alle havner. Det er IKKE nødvendig å ha produksjonsanlegg eller mottaksanlegg i alle havner.

Dette betyr ikke at salgslagene ikke kan utforme egne tilskuddsordninger ut fra sine prioriteringer, og det er nettopp dette statsbudsjettet legger opp til.

Salgslagenes forretningsmessige måte å gi føringstilskudd på nå er subjektiv og konkurransevridende og gir enkelte firma en uheldig monopoliserende kontroll på mottaksstasjoner langs kysten.

Konkurrenter har ikke mulighet til å komme inn fordi forretningsreglene til salgslagene danner grunnlaget for terminologi fastsatt i landingsforskriften. Dette er ikke greit, og jeg står fortsatt på at det er bra at den statlig finansierte ordningen opphører og at muligheten for like konkurransevilkår og en endret logistikk vil gi positive utslag for hele kysten.

Navlebeskuende

Tallgrunnlagene ligger publisert. Avgjørelsen om å ta bort føringstilskuddet gjelder faktisk ikke bare for Norges Råfisklag sitt distrikt, og heller ikke bare for kysten i nord.

Vi er så navlebeskuende at vi glemmer at det skal være lys i husene, fiskere og landanlegg også sør for Bodø. Og da må man endre landingsforskriften og modernisere tenkingen av logistikk.

Når det gjelder tall kan man sjekke proff og se om de som tar/får den største potten av tilskuddet faktisk er de som behøver det. Det får være en utfordring til media å kreve innsyn i fordeling av føringstilskudd og se hvilke næringsaktører som får hva og hvor mye. Og også se hvem som ikke får eller har krav på..

Kanskje kan vi sammen klare å påvirke utformingen av landingsforskriften til at transporten faktisk blir knyttet til akkurat det, transporten, og ikke hvor fisken er landet eller hvem som kjøper den. Da vil monopolisering være vanskelig og konkurransevridningen være borte.

Forskjellsbehandling

Når ordningen med føringstilskudd og hvem som har krav/rett til den heller ikke er hjemlet i lovverk eller forskrifter vil faren for urettmessig forskjellsbehandling alltid være tilstede. Og når en da ikke har klageadgang nettopp fordi vedtakene ikke er hjemlet i lov, men i salgslagenes forretningspraksis, er det på tide den statlige ordningen avskaffes.

Som en refleksjon er jo faktisk føringstilskuddet et mer sentraliserende virkemiddel enn å ikke ha det. Den som driver mottaket, kan betale en symbolsk sum pr kg over kai og få tilskudd til å drive mottaksstasjon. Så kan det hentes ytterligere tilskudd for å ta fisken bort derfra til et sentralt produksjonsanlegg. Tilskuddene er så basert på kg ikke km. Da sier det seg selv at den geografiske radius for hva som "lønner" seg blir kalkulert. Hvis landingsforskriften begrenser muligheten for konkurranse på gjeldende mottakssted vil fiskerne være de eneste som taper.

En modernisering

Konkurranse om råstoff er bra. Hvis fiskekjøperne ikke kan overleve på land uten statlig tilskudd må vi være ærlige nok til å ta praten med dem vi lever av, fiskerne. Og kanskje må prisen ned en periode for å klare å bygge opp landsida.

Nå når landingsforskriften ute på høring kan vi fornye og endre logistikken i fiskerinæringa. Denne muligheten må vi virkelig ta vare på. Det kan hende det blir lenge til neste mulighet til modernisering.

Dette er virkelig ikke et høyrepolitisk kinderegg - usosialt, distriktsfiendtlig og næringsfiendtlig. Dette er faktisk en modernisering av et foreldet regelverk som hemmer, monopoliserer og gir en negativ konkurransevridning som kun gagner de få, og slettes ikke fiskerne.

Vi er avhengige av hverandre langs kysten. Alle sammen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Er hvalsafari bærekraftig?

Leserinnlegg
20. november 2019 10:08

- Regjeringa tar vogntogulukkene på alvor

Leserinnlegg
20. november 2019 10:02

«Mytekalenderen»: Fiskekvoter er ikke privates- men folkets eiendom!

Leserinnlegg
9 kommentarer20. november 2019 08:36

Fiskekjøper: - Føler meg som en naiv fjott i utkantens utkant

Leserinnlegg
2 kommentarer19. november 2019 08:45

- Overgrep mot kystfolket

Leserinnlegg
5 kommentarer18. november 2019 12:09

Kunnskap for et bærekraftig havbruk

Kommentar
1 kommentar16. november 2019 17:10

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...