MYE PÅ EN GANG: Pelagia Kalvåg tok imot 90 størjer på en gang. Senere ble den spredt til ulike markeder. Foto: Vivian Stephenson
MYE PÅ EN GANG: Pelagia Kalvåg tok imot 90 størjer på en gang. Senere ble den spredt til ulike markeder. Foto: Vivian Stephenson

- Hva er det med størja?

Ettertraktet, spennende, mystisk, vanskelig å få has på. Størja er havets mest glamorøse fisk og har elementer fra en Hollywood kassasuksesshistorie.

Kommentar
Skrevet av6. oktober 2019 14:40Oppdatert:
6. oktober 2019 14:42

Det merker også vi i Fiskeribladet. Publiserer vi en sak om denne havets jaguar, blir det en klikkvinner. Arten var lenge utrydningstruet, men etter stor internasjonal innsats og innstramninger på fisket, har forskerne gitt klarsignal om at det kan fiskes på størja. Det engasjerer. Vi burde ikke fiske en truet art, er noen av gjengangerne i kommentarfeltene, ofte uttrykt på en litt krassere måte enn gjengitt her. 

zoomKjersti Sandvik, journalist i Fiskeribladet
Kjersti Sandvik, journalist i Fiskeribladet

Makrellstørja er trolig den mest kraftfulle fisken i verden. Den trenger å være i konstant bevegelse for å få nok oksygen over gjellene slik at kroppsfunksjonene kan bli opprettholdt. Det betyr at den svimer av, synker mot bunn og drukner hvis den ikke er i bevegelse. 

Men det betyr ikke nødvendigvis at alle størjene dør med en gang de blir tatt med not. Ifølge forsker Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet, kan en stim holde seg i konstant bevegelse inni nota så lenge volumet i nota er tilstrekkelig. Dør fisken i nota og blir liggende der i flere timer, mens en og en fisk heises opp og bløgges, sier det seg selv at kvaliteten blir deretter. Å sørge for at dyrevelferden ivaretas også for de størjene som ender sitt liv i ei not, skulle derfor være i alles interesse.

Merkeforsøk har vist at makrellstørje fra den vestlige bestanden, som gyter i Mexicogulfen, krysser Atlanterhavet for å beite her nord. Ifølge Havforskningsinstituttet ble en makrellstørje merket i Det karibiske hav, gjenfanget utenfor Vestlandet i underkant av 50 dager senere. 

Norge har de siste årene hatt en andel av den internasjonale kvoten og i 2016 var den norske andelen på 43,71 tonn. I år er den på 239 tonn og neste år vil den norske fiskeflåten kunne fiske 300 tonn makrellstørje. 

Fiskerne vil ikke mer. Det er for mye usikkerhet rundt pris, kvalitet og marked

Men hva vil vi egentlig med størja? Klarer norske fiskere og mottak å håndtere så store mengder av denne store fisken på en gang?

I januar vakte det store avisoverskrifter over hele verden da årets første auksjon på makrellstørje i Tokyo ga ny prisrekord. Drøyt 26 millioner kroner ble det punget ut for et eksemplar på 278 kilo. Det gir en kilopris på 94.000 kroner. All tunfisk i Japan oppnår nok ikke like høy pris som den på årets første auksjon, men det sier noe om glamouren rundt denne fisken. Kontrasten til norske størjeauksjoner er uansett formidabel. Prisene i Norge har i år variert fra 340 til litt over 100 kroner kiloet til fisker, mens det i annenhåndsverdi har gått størje til 1490 kroner på Fisketorget i Bergen. Det er betenkelig at forskjellen mellom hva fisker får og hva den selges for videre, er så stor. Her er det åpenbart en jobb å gjøre før neste sesong.

Av årets kvote norske kvote på 239 tonn, er det tatt 50,2. Kanskje blir det ikke landet mer. Fiskerne vil ikke mer. Det er for mye usikkerhet rundt pris, kvalitet og marked.

Det er ikke mange årene vi har hatt størjefiske i Norge etter stoppen på 1980-tallet. Likevel er det overmodent for en bedre organisering i alle ledd. Fangst, mottak og markedssiden må bli bedre for å få mest mulig ut av denne verdifulle fisken. Det er kostbart å legge ut på størjefiske. Lastet med dyrt utstyr og japanske inspektører som de er. Og selv om jubelen nesten kunne høres helt inn i redaksjonen til en fiskeriavis, da nøter ble fylt med dette maskineriet av en fisk, stilnet jubelen fort da fisken ble landet. 

Skal norske fiskere ønske være med på størjefiske i framtiden, må det organiseres bedre. Kanskje er ikke lotteriet den beste måte å velge ut hvem som får lov til å fiske. Kanskje bør flere mottak få lov til å motta fangsten. Og sist, men aller mest må kompetansen styrkes på hvordan få fisken ut i de best betalte markedene.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Senk skuldrene, bli med på fiskarkveld!

Kommentar
1 kommentar13. oktober 2019 15:56

Framtidsmaten vår

Kommentar
13. oktober 2019 08:20

Jantelov og skam - slutt med det!

Kronikk
12. oktober 2019 14:13

Hav og klima er budsjettapere

Kommentar
12. oktober 2019 11:06

- Jeg er på banen for å redde villaksen

Leserinnlegg
3 kommentarer12. oktober 2019 10:01

- Kystfiendtlige høyrekutt

Leserinnlegg
10. oktober 2019 15:44

Nasjonal dugnad for fôr

Kommentar
6. oktober 2019 11:23

Et sleipt velferdstilbud

Kommentar
6. oktober 2019 10:02

En stortingsmanns rundreise i Finnmark

Leserinnlegg
1 kommentar5. oktober 2019 13:12

Hva nå med fiskeri- og sjømatnæringen?

Kronikk
5. oktober 2019 12:16

Havbruk til havs

Kommentar
5. oktober 2019 07:06

- Nord-Norge har tapt store fangstandeler til sør

Leserinnlegg
3 kommentarer2. oktober 2019 20:16

- Blåfrossen laks er egentlig grønn!

Leserinnlegg
2. oktober 2019 05:00
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...