REKRUTTERING: I likhet med norske statsborgere kan også EØS-borgere søke om å få en inngangsbillett til fiskeryrket.Illustrasjonsfoto: Kjersti Kvile
REKRUTTERING: I likhet med norske statsborgere kan også EØS-borgere søke om å få en inngangsbillett til fiskeryrket.Illustrasjonsfoto: Kjersti Kvile

EØS-borgere kan søke om rekrutteringskvote til fiskeri

Etter at regjeringen la frem kvotemeldingen har spørsmålene haglet. Nå har departementet publisert svar på en rekke av disse, på sine nettsider.

Fiskeri
Torhild Måkestad Martinussen
Telefon 55 30 22 34
Mobil 98404287
2. oktober 2019 14:46Oppdatert:
3. oktober 2019 11:34

På Nordland Fylkes Fiskarlags årsmøte i Bodø nylig, var statssekretær Roy Angelvik på plass for å diskutere kvotemeldingen.

Det manglet ikke på spørsmål fra salen, og statssekretæren lovet å legge ut spørsmål og svar på departementets nettsider. Det har departementet nå gjort. Du finner en svært omfattende spørsmål/svar-liste her.

Rekrutteringskvoter

Et av spørsmålene departementet har gjengitt på sine nettsider er:

- Skal EØS-borgere konkurrere om de fem rekrutteringskvotene, og gis de samme EØS-borgerne rett til alderstillegget?

Til dette viser departementet til at nasjonalitetskravet i deltakerloven innebærer blant annet at EØS-borgere og andre utlendinger som er bosatt i Norge, kan, i likhet med norske statsborgere, være eneiere av fiskefartøy under 15 meter. Denne regelen har, med enkelte justeringer, ligget fast i over 100 år, påpeker departementet.

«Kvotemeldingen foreslår ingen endringer i deltakerlovens nasjonalitetskrav eller andre grunnleggende krav til eierskap i norske fiskefartøy. Disse hovedprinsippene ligger med andre ord fast. Dette betyr at EØS-borgere bosatt i Norge vil kunne søke om rekrutteringskvoter og få alderstillegg for fartøy under 15 meter, på samme måte som norske statsborgere».

Hvordan betale ut rettigheter?

Et annet spørsmål gjelder den foreslåtte kondemneringsordningen. Regjeringen har foreslått å skrinlegge samfiskeordningen. I den forbindelse vil regjeringen få på plass en kondemneringsordning. Det for å bli kvitt sjarker som gjennom samfiskeordningen har vært passive i en årrekke - og som i dag ikke oppfyller krav til videre drift. 

Spørsmålet vedrørende kondemneringsordningen er gjengitt på departements nettsider slik:

- Det er antydet at en kan bruke 200 millioner kroner til kondemnering av fartøy under 11 meter og at denne kostnaden skal næringen selv svare for. I denne sammenhengen er det tenkt torsk, hyse og sei. Flere av fartøyene som kanskje ønskes kondemnert kan ha en rettighet til å fiske på en eller flere av bestandene av makrell, nordsjøsild, norsk vårgytende sild og leppefisk. Hvordan er det tenkt at en skal betale ut også disse rettighetene når fartøyet kondemneres?

Departementet svarer: Frivillig ordning

«Kondemneringsordningen vil være en frivillig ordning, der fartøyeiere må ta stilling til det kondemneringstilbudet som myndighetene vil gi. Som en frivillig ordning er det også usikkert hvor mange som kan tenkes å bruke den», skriver departementet innledningsvis som svar på spørsmålet ovenfor.

Eierne av passive fartøy vil stå overfor valget mellom å kondemnere disse, ruste de opp - eller selge til andre som ønsker seg inn i fisket, viser departementet til, og tilføyer at det er sannsynlig å anta at disse ikke vil oppnå samme pris som andre fartøy. 

Har ikke spikret endelig form

Foreløpig er det imidlertid ikke tatt stilling til den praktisk innretningen på den foreslåtte kondemneringsordningen for fartøy under 11 meter.  Departementet viser derfor til forrige kondemneringsrunde:

«Legger en til grunn innretningen på kondemneringsordningen som ble avsluttet for ti år siden (2003-09), ble det fastsatt en sats på 40.000 kroner per hjemmelslengde, der denne kunne økes med inntil 200 prosent (inntil 120.000 kroner per hjemmelslengde) I denne kondemneringsordningen ble det utbetalt 226,5 millioner kroner. for 412 kondemnerte fartøy. Det ble betalt cirka 550 000 kroner per fartøy, hvorav de fleste hadde hjemmelslengde under 10 meter (237 fartøy), men også mange (167) fartøy med hjemmelslengde 10-15 meter. Den gang takket 69 prosent av søkerne ja til tilbudet om kondemnering», skriver departementet.
Andre spørsmål departementet svarer på, blant andre:

  • I fordelingen av torskekvoter, hva planlegges tatt fra nasjonal kvote før resterende disponibel kvote fordeles til de enkelte fartøy som faste kvotefaktorer?
  • Hvordan kan en selvfinansierende markedsplass for kvoteutveksling gi større effektivitet enn dagens ordning hvor rederiene administrerer dette selv?
  • Skal konvertering av kvoter kun være tilgjengelig i en begrenset periode - så fall fra hvilket tidspunkt?

Kvotemeldingen er nå til behandling i Stortinget, og etter hva Fiskeribladet erfarer vil den være ferdig behandlet ved påsketider neste år.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...