VIKTIG: Torsken er den viktigste arten for norsk fiskerinæring. Lavere kvoter og økt etterspørsel, drar prisene opp.Foto: Jon Eirik Olsen
VIKTIG: Torsken er den viktigste arten for norsk fiskerinæring. Lavere kvoter og økt etterspørsel, drar prisene opp.Foto: Jon Eirik Olsen

Torskeprisen er forsatt på vei oppover

Førstehåndsprisen på torsk fortsetter å øke drevet av økt etterspørsel, kvotenedgang og en svakere krone mot euro.

Våre analyser viser at vi har fått et skifte i etterspørselen etter torsk. Det antyder at torskeprisen vil etablere seg på et høyere nivå enn tidligere.

Den viktigste arten

Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring og sto for 35 prosent av førstehåndsverdien av all villfanget fisk og skalldyr i fjor. De siste seks årene har fangstverdien økt kraftig drevet av høyere priser. Nordea har i samarbeid med Capia sett nærmere på hva som har vært driverne for den positive prisutviklingen på første hånd.

I 2013 falt førstehåndsprisen på torsk til sitt laveste nivå i perioden 1977 til 2019. En kraftig kvoteøkning på 32 prosent gjorde at man kunne fiske over en million tonn nordøstarktisk torsk i Barentshavet. Aktørene nedstrøms i verdikjedene ble urolig for hvordan markedet ville reagere på de enorme kvotene og norsk hvitfiskindustri hadde heller ikke kapasitet til å foredle all torsken og måtte eksportere store mengder ubearbeidet råstoff til både europeisk og asiatisk foredlingsindustri.

Hittil i år er førstehåndsprisen på torsk i salgslaget Surofi 24,43 kroner per kilo rund vekt, til sammenligning var prisen i 2013 9,55 kroner. Det tilsvarer en prisøkning på 156 prosent. Våre analyser viser at økt etterspørsel er den viktigste forklaringen på høyere priser, foran kvotereduksjonen og en svakere krone mot euro.

zoomFinn-Arne Egeness, sjømatanalytiker i Nordea
Finn-Arne Egeness, sjømatanalytiker i Nordea
zoomEivind Hestvik Brækkan, analytiker i Capia
Eivind Hestvik Brækkan, analytiker i Capia

Flere produktkategorier

Før årtusenskiftet var det primært to produkter av torsk som dominerte i norsk hvitfiskindustri; fryst filet og klippfisk. Fryst filet var det viktigste produktet for hvitfiskindustrien i Nord-Norge. 

Variasjoner i råstofftilgangen og høye lønnskostnader gjør det krevende å produsere arbeidsintensive filetprodukter i Norge. Lav pris har vært, og er, det viktigste kjøpskriteriet for fryste filetprodukter av hvitfisk og torsken møtte gradvis større konkurranse fra Alaska pollock. Saltfisk og klippfisk fulgte etter fryst filet, men fordi nesten all saltfisken ble tørket til klippfisk før konsum, var det to produktkategorier som dominerte.

 Når kvotene økte, måtte prisen reduseres for å stimulere etterspørselen i et begrenset antall produktkategorier. Flere av produsentene hadde dessuten begrenset finansiell fleksibilitet og i perioder var likviditetssalg nødvendig for å dekke løpende utgifter. Det bidro til at førstehåndsprisen ofte falt når kvotene økte og at førstehåndsverdien var relativt stabil, nærmest uavhengig av kvotenivå.

Fiskerne får mer betalt

De siste årene har vi sett en endring i foredlingen av torsk. Nærhet til fiskefeltene er ikke lenger en forutsetning for lokalisering av foredlingsbedrifter. Produksjonen av arbeidsintensive produkter med lang holdbarhet er derfor flyttet til lavkostland, mens foredling nærmere markedet har stimulert til produktutvikling. 

Blant de mest synlige produktinnovasjonene er tinte filetprodukter basert på fryste råstoff og fryste utvannede klippfiskprodukter. Tinte filetprodukter er tilgjengelig hele året, uavhengig av sesongvariasjoner i fisket og perioder med dårlig vær. Fryste utvannede klippfiskprodukter er blitt et bekvemmelig alternativ til tradisjonell klippfisk og muliggjør konsum uten å planlegge måltidet flere dager i forkant. 

Økt etterspørsel som følge av produktutvikling har sammen med lavere produksjonskostnader på grunn av foredling i lavkostland bidratt til høyere priser til fiskerne. De siste årene har også deler av profitten fra oppdrett av atlantisk laks blitt kanalisert inn i hvitfiskindustrien og ført til økt råstoffkonkurranse og flere investeringer i ny teknologi.

Kvotenedgang

Redusert tilførsel av torsk har økt konkurransen om torsken og kanalisert den til produktkategorier og markeder med høyest betalingsvilje. Det har hatt en positiv effekt på prisbildet. Mengde torsk til produksjon av tørrfisk, saltfisk og klippfisk har vært relativ stabil uavhengig av kvotenivået de siste årene. Posisjonen til disse produktene gjør at prisen øker når den relative andelen til disse produktkategorien øker. Først og fremst fordi høytidene er det viktigste konsumtidspunktet og fordi substitusjonseffekten er mindre enn for andre produktkategorier av torsk. Likeledes ser vi at etterspørselen etter klippfisk av torsk i Portugal er stimulert av en rekke salgskampanjer.

Valuta

En tredje forklaring på høyere førstehåndspriser er en svakere norsk krone. Euroen er den viktigste valutaen for torsken og 75-80 prosent av den norske torsken omsettes i markeder hvor forbruker betaler i euro. Derfor har en endring i valutakrysset EURNOK en umiddelbar effekt på førstehåndsprisen på torsk. Når kronen svekkes mot euro øker prisen i norske kroner uten at etterspørselen påvirkes negativt. En svakere krone mot euro skjermer forbruker for prisoppgangen i lokal valuta. Til tross for at konsensus i markedet er en sterkere krone mot euro fram mot sommeren 2020, er det grunn til å tro at kronen stabiliserer seg på et svakere nivå enn hva som var tilfellet fram til 2014.

Våre analyser viser at vi har fått et skifte i etterspørselen etter torsk. Derfor er det all grunn til å tro at førstehåndsprisen på torsk vil etablere seg på et høyere nivå enn tidligere. I tillegg får torskeprisen drahjelp av en svak krone mot euro, som skjermer europeiske forbruker for deler av prisveksten i lokal valuta. Når havforskerne i tillegg forventer at den norske torskekvoten vil stabilisere seg på rundt 300 000 tonn er det all grunn til å tro på fortsatt høye torskepriser.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Føringstilskudd og en framtidsrettet sjømatnæring

Leserinnlegg
1 kommentar18. oktober 2019 11:02

Villaks, oppdrettslaks og bærekraft

Kronikk
1 kommentar16. oktober 2019 17:06

Rømt oppdrettslaks er en tragedie for villaksen

Kronikk
4 kommentarer16. oktober 2019 17:06

Senk skuldrene, bli med på fiskarkveld!

Kommentar
1 kommentar13. oktober 2019 15:56

Framtidsmaten vår

Kommentar
13. oktober 2019 08:20

Jantelov og skam - slutt med det!

Kronikk
12. oktober 2019 14:13

Hav og klima er budsjettapere

Kommentar
12. oktober 2019 11:06

- Jeg er på banen for å redde villaksen

Leserinnlegg
4 kommentarer12. oktober 2019 10:01

- Kystfiendtlige høyrekutt

Leserinnlegg
10. oktober 2019 15:44
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...