- Vi må spise mer mat fra havet!

Nye arter fra havet kan være en av løsningene for å redusere usynlig sult.

zoomMER SJØMAT: På verdensbasis er det omtrent to milliarder mennesker som lider av mangel på vitaminer og mineraler. - Vi må spise mer sjømat, skriver forskerne Marian Kjellevold og Anita Røyneberg Alvheim ved Havforskningsinstituttet.Foto: Sintef
MER SJØMAT: På verdensbasis er det omtrent to milliarder mennesker som lider av mangel på vitaminer og mineraler. - Vi må spise mer sjømat, skriver forskerne Marian Kjellevold og Anita Røyneberg Alvheim ved Havforskningsinstituttet.Foto: Sintef

Marin direktør ved Universitetet i Bergen, Amund Måge, skriver i Fiskeribladet 11. september at mesopelagisk fisk og nye arter er en del av løsningen for mer matproduksjon. Vi er helt enige! Men det kan også være en av løsningene for å redusere usynlig sult. I dag lider to milliarder mennesker av usynlig sult som følge av for lavt inntak av vitaminer og mineraler.

Mer enn en kilde til proteiner

I den offentlige debatten er det stort fokus på et bærekraftig og helsefremmende kosthold. De fleste er enige om at kjøtt, salt, sukker og mettet fett bør reduseres, både for folk og jordas helse. Et godt kosthold bør være plantebasert og inntak av animalske produkter er ikke nødvendig for å oppnå god helse, konkluderer mange. I den offentlige debatten trekkes ofte mat fra havet frem som en god kilde til proteiner, men den er så mye mer enn det.

Proteiner kan man fint dekke inn fra bærekraftig plantebasert matproduksjon, men mange viktige vitaminer og mineraler, som jod, vitamin D og omega-3, finner vi bare i animalske produkter, eller som kosttilskudd eller beriking av matvarer. Av de animalske kildene er fisk den beste, men per i dag ikke viktigste, kilden til blant annet jod og omega-3. I tillegg øker fisk opptaket av vitaminer og mineraler fra planter når de spises sammen.

Neste generasjon påvirkes av den usynlige sulten

På verdensbasis er det omtrent to milliarder mennesker som lider av mangel på vitaminer og mineraler. Mangel på disse viktige mikronæringsstoffene kalles ofte for usynlig sult. Det betyr at inntaket av vitaminer og mineraler er for lavt og kan påvirke barns utvikling, og fysisk og psykisk helse hos voksne. Til sammenligning er det «bare» 800 millioner som lider av kronisk sult, altså for lite mat.

Usynlig sult har store konsekvenser for samfunnet som går glipp av intellektuell kompetanse og økonomisk vekst. Samtidig øker belastningen på helsetjenester som følge av redusert livskvalitet og flere helseutfordringer.

Angår dette egentlig oss? Ja, i aller høyeste grad! Europa er den regionen i verden med høyest forekomst av jodmangel, og vi vet at små barn og unge kvinner er mest sårbare. Våre studier viser at omtrent 80 prosent av gravide i Norge har mild til moderat jodmangel. Samtidig vet vi at det finnes gode kilder til jod i mat fra havet, blant annet mager fisk som torsk, hyse og sei. Allikevel er løsningene som diskuteres av matmyndigheter nasjonalt og internasjonalt hovedsakelig beriking av mat, kosttilskudd eller biofortifikasjon, som betyr å gjøre planter mer næringsrike gjennom genmodifisering eller avl.

Vi må høste mer fra havet

Globalt ser vi en raskere nedgang i kronisk sult enn usynlig sult. Det betyr at økt matproduksjon ikke nødvendigvis dekker behovet for de viktige vitaminene og mineralene.

For å utrydde sult i alle former, som er et av bærekraftsmålene til FN, trenger vi nok og riktig mat til en økende verdensbefolkning. Det krever smartere valg og større matproduksjon. I dag utgjør mat fra havet en relativt liten andel av verdens matforsyning, men det bør endre seg. Økt sjømatproduksjon i verden må skje ved bærekraftig høsting lenger nede i næringskjeden, som plankton, alger og marine planter. Men for å vurdere nye arter til matfatet vårt trenger vi først å vite hva de inneholder av næringsstoffer. På HI analyserer vi fisk og nye arter fra norske og internasjonale farvann for å dekke disse kunnskapshullene. Da kan vi sikre betydelig mer næringsrik mat til en befolkning i vekst.

Høsting fra havet kan gi verden både mer og riktigere mat, og bør derfor bli løftet opp i alle diskusjoner om bærekraftig matproduksjon som gir bedre ernæring og matsikkerhet i fremtiden.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Føringstilskudd og en framtidsrettet sjømatnæring

Leserinnlegg
1 kommentar18. oktober 2019 11:02

Villaks, oppdrettslaks og bærekraft

Kronikk
1 kommentar16. oktober 2019 17:06

Rømt oppdrettslaks er en tragedie for villaksen

Kronikk
4 kommentarer16. oktober 2019 17:06

Senk skuldrene, bli med på fiskarkveld!

Kommentar
1 kommentar13. oktober 2019 15:56

Framtidsmaten vår

Kommentar
13. oktober 2019 08:20

Jantelov og skam - slutt med det!

Kronikk
12. oktober 2019 14:13

Hav og klima er budsjettapere

Kommentar
12. oktober 2019 11:06

- Jeg er på banen for å redde villaksen

Leserinnlegg
4 kommentarer12. oktober 2019 10:01

- Kystfiendtlige høyrekutt

Leserinnlegg
10. oktober 2019 15:44
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...