ÅPNE SYSTEMER: Laksenæringen bør spørre seg selv om de har gjort nok for å hindre at laks rømmer.Illustrasjonsfoto: KJERSTI KVILE
ÅPNE SYSTEMER: Laksenæringen bør spørre seg selv om de har gjort nok for å hindre at laks rømmer.Illustrasjonsfoto: KJERSTI KVILE

Oppdretterne må gjøre mer for å hindre at laks rømmer

Rømt oppdrettslaks er et vedvarende problem for norsk villaks. Hvor mange individer som rømmer, varierer fra år til år.

Kommentar
Skrevet av22. september 2019 16:06Oppdatert:
23. september 2019 08:46

At næringen ikke har kontroll, er det vanskelig å snakke seg ifra. Men de har teknologien. Og de har pengene. Så hvorfor klarer de ikke å holde fisken sin i nøtene? 

Gjør de nok?

Cirka 300.000 laks har rømt så langt i år, melder Fiskeridirektoratet. Det er en dobling fra fjoråret.

Oppdrettere tar helt sikkert ikke lett på det når laks forsvinner. Spørsmålet er om de gjør nok for å hindre at det skjer. 

 For selv om oppdrettslaks stammer fra villaks, er den genetisk forskjellig fra villfisken. Verdens mest effektive og målrettede avlsprogram for fisk i løpet av 12-15 generasjoner har ført til store endringer i oppdrettslaksens gener. Den er avlet på egenskaper som gir stor vekst og gjør dem bedre egnet til livet i kar og merd. Derfor har oppdrettslaksen blitt mindre egnet til et liv i naturen.

Forstyrrer villaksen

Når rømt laks vandrer opp i elvene og gyter, forstyrrer de gytingen til villaksen. Avkom av oppdrettslaks klarer seg dårligere i naturen, men selv om færre av dem overlever, vil en jevn tilførsel av oppdrettslaks i gytebestanden føre til at andelen oppdrettsgener i villaks øker. Tilpasninger villaksen har gjort i den enkelte elv gjennom tusener av år, går tapt.

Havforskningsinstituttet sier rømt oppdrettslaks er en av de største miljøutfordringene til norsk oppdrettsnæring. Nesten halvparten av all innsamlet laks til Genbank Hardangerfjord ble kastet i fjor, fordi fisken var innblandet med oppdrettsfisk.

Lukkede systemer

Å fysisk lukke produksjonen i sjø gjennom lukkede merdsystemer, vil føre til færre rømlinger. Det vil også føre til mindre lus, som igjen vil gi bedre fiskevelferd fordi fisken ikke trenger å håndteres så mye når den ikke må gjennomgå avlusinger. Lukket teknologien kan bli bedre, men det bør ikke være en unnskyldning for å tviholde på et system med åpne nøter i sjø. Ny teknologi forbedres etter hvert som den tas i bruk. De første elbilene var langt fra så bra som de vi har i dag.

I de fleste lakserømmingene forsvant fiskene ved såkalte operasjonelle hendelser. Det vil blant annet si under lusetelling og håndtering av not. I 17 prosent av tilfellene var rømningsårsaken ukjent, ifølge direktoratet.

Må bli bedre

Noen lyspunkt finnes. Selv om produksjonen av oppdrettslaks har økt kraftig de siste tiårene, har ikke andel rømt oppdrettslaks økt tilsvarende. Det tyder på at det nytter med strengere regelverk og tekniske krav til oppdrettsanlegg. Men det bør være mulig å bli enda bedre. Nullrømming må ikke gli ut i en utopi.

Verden går ikke under om det skulle gå under med villaksen, men det vil være en naturhistorisk katastrofe. Ikke bare en fallitt for Norge, som er satt til å ha et internasjonalt ansvar for å bevare den atlantiske villaksen. 

Gjennom ulike tidsånder har vi menneskene hatt forskjellig forståelse av oss selv og vår plass i naturen. Nå lever vi i en tid der vi blir mer bevisste på at dyr ikke bare er viktig for oss mennesker. De har også en egenverdi. 

Artenes utryddelse

Vår rovdrift på naturressurser gjennom hundrevis av år har utryddet mange arter og det tar ikke slutt. Tvert imot går det stadig fortere. Bare 160 år etter at Darwin kom med sitt storverk Artenes opprinnelse, skrives det stadig nye bøker og rapporter om artenes utryddelse. 

Vi er så innarbeidet i vår tankegang om at naturen er til for vårt forgodtbefinnende at vi har endt opp med å bli de største truslene for hele klodens eksistens. Inkludert naturen som et mangfoldig eksistensgrunnlag for alt levende. 

Arbeidsplasser og penger til statskassen blir ofte brukt som et argument for ikke å sette strenge krav til næringen. Igjen blir naturen den tapende part. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.