SUPERSVERMER: Supersvermer av raudåte (de røde feltene) fra Helgeland til Troms er dokumentert via satelittbilder. I et debattinnlegg påpeker Calanus at raudåtekvoten som er satt, bare er en dråpe i havet.Foto: UiT
SUPERSVERMER: Supersvermer av raudåte (de røde feltene) fra Helgeland til Troms er dokumentert via satelittbilder. I et debattinnlegg påpeker Calanus at raudåtekvoten som er satt, bare er en dråpe i havet.Foto: UiT

For hvert 1140 dyreplankton, tas ett individ. Skal det velte tuen for norske fiskere?

Høsting av raudåte er et tema som fremdeles provoserer mange, og sist ut er redaktøren av Fiskeribladet som harselerer med de 35 aktørene som har søkt om tillatelse til å høste raudåte.

Leserinnlegg

Det presenteres som en absolutt sannhet at dette er aktører som snur kappen etter vinden i det øyeblikket det er ei krone å tjene, og at bærekraft kun er et begrep som tas frem i festtaler. Debatt er sunt og det er det som driver samfunnet vårt fremover; meningsbrytning basert på fakta, innsikt, ideer og visjoner for fremtiden. Dette gjelder alle nye næringer og fiskerier som skal etablere seg. 

- Kritikk av forskerne

 Man må dokumentere sin legitimitet og sin evne til å være bærekraftig. Er dette et fiskeri som ikke ødelegger for fremtidige generasjoner, men som representerer et ressursuttak i balanse med naturen?

 Norsk fiskeriforvaltning er i all hovedsak basert på råd og innspill fra havforskere. Norske havforskere har et internasjonalt høyt renommé og er representert i en lang rekke råd og komiteer. Når redaktøren fyrer løs om at høsting av raudåte ikke er bærekraftig, så er dette også en direkte kritikk av forskerne som har kommet med sine anbefalinger. Det er faktisk slik at forskere gir objektive, anbefalinger og fakta basert på analyser uten en politisk agenda. Dette er forskernes mandat, men også forskernes plikt. Hvis vi ikke skal tro på fakta, beregninger og analyser fra forskningshold, hvem skal vi da feste lit til?

zoomForskningsdirektør Kurt Tande (t.v.) og seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS

Forskningsdirektør Kurt Tande (t.v.) og seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS

Forsiktig tilnærming

Calanus AS har hatt ett langvarig og godt samarbeid med flere rederier innenfor rammen av en forsøkstillatelse. I mange år har selskapet sammen med fiskere fremskaffet informasjon både til Havforskningen og Fiskeridirektoratet, slik at disse skulle kunne foreta egne beregninger av innblanding. For eksempel har selskapet i løpet av de siste seks årene for egen regning innhentet, overlevert og fått analysert ved Havforskningsinstituttet 1849 prøver av innblanding under høsting i kystnære farvann.

Havforskningsinstituttet har kommet med sine anbefalinger om hva som er et bærekraftig uttak av raudåte, og basert på dette har Fiskeridirektoratet lyst ut totalkvoter på 254.000 tonn per år. I bunnen av dette ligger Havressursloven og et sterkt prinsipp om en føre-var tilnærming. Dette er det objektive grunnlaget for kommersiell høsting av raudåte. I tillegg har myndighetene på basis av kunnskap vist til at årlig uttak under 10.000 tonn raudåte ikke har målbare effekter på rekrutteringen til fisk i kystsonen. Også her har myndighetene valgt en særlig forsiktig tilnærming.

Velte tuen?

Hvor mye er egentlig 254.000 tonn raudåte? Reidar Larsen sier det er et berg, men det er en liten kolle sammenlignet med den totale produksjonen av raudåte hvert år. Den årlige produksjonen i Norskehavet er 290 millioner tonn hvert år (Norskehavsboka, Skjoldal 2004). Kvoten er altså 0.09 prosent av den totale produksjonen. Sagt på en annen måte, for hvert 1140 dyreplankton, tillates det at ett individ tas. Er det dette ene dyreplanktonet som skal velte tuen for norske fiskere og ruinere næringsgrunnlaget for de kommersielle fiskeartene langs kysten?

Da kongekrabben etablerte seg på langs kysten av Finnmark for 10-15 år tilbake, var også støynivået i media svært høyt. I dag er dette et etablert fiskeri, og en svært god inntektskilde for sjarkfiskerne langs kysen av Finnmark. Dette på tross av alle de dystre spådommene.

Calanus AS er en langsiktig og ansvarlig marin næringsaktør, og vi har en grunnleggende interesse av å utvikle et fiskeri på raudåte som er bærekraftig, til glede for fremtidige generasjoner og som kan skape arbeidsplasser og næringsaktivitet langs kysten av Nord-Norge. Vi trenger folk som vil noe, folk med blikket opp og frem, som vil utvikle landsdelen og de marine naturressursene til gode for oss alle.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Turistfiskedebatten må være kunnskapsbasert

Kommentar
1 kommentar21. september 2019 13:45

Vi burde spise mer av fisken

Kommentar
17. september 2019 11:35

Kyst er fortsatt kyst selv om enkelte vil det annerledes

Leserinnlegg
3 kommentarer16. september 2019 17:21

Kvotebonus som stimuleringsverktøy

Kommentar
15. september 2019 13:21

Fakta om lusemidler og reker

Leserinnlegg
14. september 2019 19:26

Jo, unge bryr seg om bærekraft

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2019 15:48

- Tull med tall for Torbjørn Trondsen

Leserinnlegg
2 kommentarer13. september 2019 11:27
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...