INGEN SKYLD: Sjarkfisker Sverre Pedersen fra Tana fortviler over at haverten spiser opp torskefangsten i Hopsfjorden/Tanafjorden. Ny forskning slår imidlertid fast at det ikke er kystselene som er skyld i kysttorskens problemer.Foto: Privat
INGEN SKYLD: Sjarkfisker Sverre Pedersen fra Tana fortviler over at haverten spiser opp torskefangsten i Hopsfjorden/Tanafjorden. Ny forskning slår imidlertid fast at det ikke er kystselene som er skyld i kysttorskens problemer.Foto: Privat

Kystsel har ikke skyld i kysttorskens tilbakegang. Det må fiskerne selv ta ansvar for.

Leder
2. september 2019 10:22

Havforskerne har analysert hvor mye fisk kystselen spiser, og konkludert med at selarten havert spiser rundt 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten. Forskningsresultatene viser samtidig at fiskerne ikke lenger kan gi kystselen ansvar for kysttorskens tilbakegang. 

Med jevne mellomrom får vi meldinger om at fiskerne på kysten plages av kystsel, og senest for fire år siden meldte Havforskningsinstituttet om selinvasjon i sør. Det er artene havert og steinkobbe som betegnes som kystsel, og de lever i kolonier langs norskekysten. Mens haverten stort sett befinner seg nord for Trøndelag, er steinkobbe å se lenger sør.

Sel beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn. I 1997 ble det innført kvoter for fangst av kystsel. Til nå har Havforskningsinstituttet anbefalt jaktkvoter på om lag fem prosent av bestandsanslagene for både steinkobbe og havert,

I perioden 2007 til 2016 ble det dermed felt 4682 steinkobber og 2471 havert. En oversikt fra 2017 viste en totalmengde på cirka 16.500 dyr. Av dette utgjorde Havert (inkl. unger) cirka 8700 dyr. Dette tallet er imidlertid blitt dramatisk nedjustert de siste årene. Bestandsnedgangen kan forklares med fiskerivirksomhet og lave fødselsstall. I dag er derfor Havert-bestanden halvert til 3850 dyr. 

Mengden steinkobbe er nokså intakt på rundt 8700 dyr, men spiser samtidig minimalt av torsk. Dette betyr at de to kystselene-artene er langt mindre truende for kysttorsken enn det fiskerne i en årrekke har hevdet. Faktisk er nedgangen så dramatisk at myndighetene etter hvert vil måtte vurdere jaktforbud.

Fiskerne, turistene og fritidsfiskerne har ansvar for kysttorskens problemer, ikke kystselen.

Frem til nå har imidlertid forskerne ikke hatt full oversikt over konflikter i fiskerier som følge av kystselenes tilstedeværelse. Det har også vært utfordrende å vite hvor mye fisk de tar. De nye tallene viser imidlertid at havert spiser 8000 tonn fisk. Sei utgjør 3059 tonn, torsk 2598 tonn og steinbit 1364 tonn.

Steinkobbe er samtidig knapt interessert i kysttorsk, og ifølge havforskerne utgjør torskefisk kun én prosent av det steinkobben spiser. Det meste den får i seg er arter norske fiskere knapt vet navnet på.

Kommersielt fiske på kysttorsk var i perioden 2003-2015 på 35.000-39.000 tonn årlig. Fritids- og turistfiske av kysttorsk var beregnet til 13.000 tonn i 2015. Dette uttaket har trolig også steget noe, eksempelvis i form av økt turistfiske.

Dette viser med klar tydelighet at debatten om kystselen kan legges død én gang for alle. Det er ikke den som er skyld i kysttorskens negative utvikling. Det må fiskerne, turistene og fritidsfiskerne heretter selv ta ansvar for. Det er også havforskernes konklusjon.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...