LAKSEFISKE: Hva er den faglige begrunnelsen for at en laks som har oppholdt seg et annet sted i noen generasjoner er farlig, spør skribenten.Illustrasjonsfoto: fiskeri.no
LAKSEFISKE: Hva er den faglige begrunnelsen for at en laks som har oppholdt seg et annet sted i noen generasjoner er farlig, spør skribenten.Illustrasjonsfoto: fiskeri.no

Genetikk og logikk - om oppdrettslaks, villaks og islendinger

Det er forbausende få rømte laks som kommer seg opp i en elv. Disse er å sammenligne med feilvandret laks og må med sine norske gener betraktes som genetisk ufarlige, mener tidligere forskningsdirektør ved HI, Erik Slinde.

Leserinnlegg

DNA-testing er populært for tiden. En enkel prøve kan fortelle hvor vi stammer fra og gi oss et grovt kart over hvor vi hører hjemme blant våre artsfrender i menneskeslekten. Kunnskapen om at vi alle tilhører samme art selv om vi kan se forskjell på raser er blitt allemannseie. De fleste vet også at menneskehetens vugge sto i Afrika der mørk hud ga beskyttelse for sol. Vandringer og mutasjoner underveis ga endringer som ble ført videre. For eksempel er våre blå øyne sannsynligvis en mutasjon fra Asia, men den lyse huden gjør oss i stand til å leve med mindre sol. 

zoomErik Slinde, professor emeritus og dr.philos. NMBU, og tidligere forsk.dir ved Havforskningsinstituttet.
Erik Slinde, professor emeritus og dr.philos. NMBU, og tidligere forsk.dir ved Havforskningsinstituttet.

Andre endringer har funnet sted i mindre grupper, og de fleste har vel noen familiære særpreg som går igjen i slekten. Likevel er det slik at mangfold gir biodiversitet og bærekraft, og for mye innavl kan gi negative utslag på helse og levedyktighet.

Island ble i stor grad befolket fra Norge for omkring tusen år siden og med en formeringsevne hos mennesker på cirka 25 år er det nå 40 generasjoner siden. Likevel synes vi at de fortsatt er norske i utseende og adferd. Språket er blitt et annet, men ikke verre enn at vi kan forstå hverandre når vi legger godviljen til.

Oppdrettslaksens grunnstamme

Grunnstammen til laksen vi nå har i merd ble fanget rundt 1970. Oppdrettslaksen har dermed vært i fangenskap i omkring 50 år. En laksegenerasjon er fire år, slik at det bare er 14-15 generasjoner siden. Laksen ble fanget inn fra 40 elver kysten rundt, fra Målselv i nord til Lysakerelva utenfor Oslo. 

Dette ble gjort for å sikre at avlslinjene inneholdt tilstrekkelig biodiversitet. Avlskriteriene har vært fin sølvfarge, rødt kjøtt, god utnyttelse av fôr og sen kjønnsmodning. På mange måter brede genetiske egenskaper. Laks i merd og vill laks vil spise forskjellig fôr, noe som kan gi forskjellig utseende. Dette endrer imidlertid ikke det genetiske grunnmaterialet. På samme måte vil personer på en kaloririk diett få et annet utseende enn en person på kalorifattig diett, men dette endrer seg hvis dietten blir lik. Kunnskapen om fôring av oppdrettslaks er i utvikling, og blir stadig bedre. De første generasjonene var kanskje noe vel overfôret, men dagens laks er mer lik sine ville slektninger.

Innavl i elvene

Når laks rømmer og går opp i en elv, formerer den seg med laks som ikke har vært i merd.

Forvaltning og forskere forteller oss at dette er farlig for overlevelsen til laks som art. Oppdretterne blir bøtelagt og pålegges å fange fisken snarest. Forvaltning og forskere driver utfisking av oppdrettslaks i tide og utide, og dersom de klarer å påvise uønskede gener hos en laks som ønsker å formere seg i en elv, så må denne slås i hel. Hva som er uønsket og hvorfor er imidlertid noe usikkert.

Vi har bestemt (sekvensert) genene i ett typeindivid av norsk laks. Islendingenes gener er også sekvensert. Når islendinger kommer til Norge får de lov til å formere seg selv om tusen års «avl» kan ha medført at dagens individer avviker litt fra de opprinnelige. Når laks rømmer fra merd og vil formere seg, følger det straff og rettsforfølgelse av oppdretteren. Arveegenskapene til islendinger varierer liksom egenskapene til laks fra forskjellige elver og merder varierer. Når forvaltningen og forskere hevder at laksen bare skal formere seg i den elv den kommer fra, så fremmer de innavl. I alle andre sammenhenger betraktes dette som meget uheldig. Feilvandring av laks forekommer i 3-7 prosent når det gjelder tilbakevending fra havet. Laks i «feil» elv er derfor ikke uvanlig også for villaks og sikrer biodiversitet. Heller ikke dette liker vår forvaltning og våre forskere.

Rømte laks er egentlig genetisk ufarlige

I alle elver er det noe fisk som ikke vandrer, men blir tilbake og blir kjønnsmodne i elven (dverghanner). Disse sniker seg til å befrukte rognen når hunnlaksen kommer tilbake for å gyte, og da sikrer de kanskje spesifikke genetiske egenskaper til den aktuelle elv. Men der hvor forvaltningen bruker rotenon for å fjerne lakseparasitt drepes alt liv. Dette virker noe uforståelig hvis den enkelte elv sitt genetiske særpreg er så viktig.

Det er forbausende få rømte laks som kommer seg opp i en elv. Disse er å sammenligne med feilvandret laks og må med sine norske gener betraktes som genetisk ufarlige. Skal forvaltning og forskere fortsette med sine feil må de i alle fall begrunne hvorfor en laks som kommer fra en merd har farlige og uønskede gener. Hva er den faglige begrunnelsen for at en laks som har oppholdt seg et annet sted i noen generasjoner er farlig, mens en islending (oppdrettsnordmann) som har gjort det samme ikke er det?

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Vi burde spise mer av fisken

Kommentar
17. september 2019 11:35

Kyst er fortsatt kyst selv om enkelte vil det annerledes

Leserinnlegg
3 kommentarer16. september 2019 17:21

Kvotebonus som stimuleringsverktøy

Kommentar
15. september 2019 13:21

Fakta om lusemidler og reker

Leserinnlegg
14. september 2019 19:26

Jo, unge bryr seg om bærekraft

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2019 15:48

- Tull med tall for Torbjørn Trondsen

Leserinnlegg
2 kommentarer13. september 2019 11:27

Nesvik: - Ribbes kvotegruppen 15-21 meter i kvotemeldingen?

Leserinnlegg
4 kommentarer12. september 2019 12:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...