SLITER: Havforskningsinstituttet melder at det står dårlig til med nullåringene av kysttorsk i sør. Akkurat denne torsken ble veid, målt og sluppet uti igjen utenfor Smøla i 2018.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
SLITER: Havforskningsinstituttet melder at det står dårlig til med nullåringene av kysttorsk i sør. Akkurat denne torsken ble veid, målt og sluppet uti igjen utenfor Smøla i 2018.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

Torskebarnas favorittmat forsvinner - et forvarsel om klimaendringenes innvirkning

Undersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet (HI), viser at det er skjedd en totalkollaps i matfatet til de yngste torskene i sør.

Miljø
Torhild Måkestad Martinussen
Telefon 55 30 22 34
Mobil 98404287
19. august 2019 11:28Oppdatert:
19. august 2019 13:03

Det er på bakgrunn av de årlige strandnot-undersøkelsene som instituttet har gjennomført siden 1919, at forskerne nå roper varsku om torskeyngelens mattilgang.

Fangstene har stupt

 I de finmaskede strandnøtene som forskerne bruker, blir de minste organismene, som småfisk og reker, fanget. Disse organismene er torskeyngel og annen fiskeyngel helt avhengige av gjennom den første vinteren. Hver 14. dag gjennom det meste av året gjorde forskerne strandnottrekk på disse seks stedene. Dermed kunne de endelig få et innblikk i hvordan det sto til med matforsyningen til de yngste fiskene, nullåringene, som de kalles.

I 1999 fikk forskerne 50.000 individer av torskeyngelens favorittmat i de årlige strandnot-undersøkelsene. I 2018 hadde dette stupt til 500, melder HI på sine nettsider.

Finner ikke torskeyngelen igjen

Før 2000 så forskerne en stor variasjon av yngelmengden om høsten.  Variasjonen er et naturlig fenomen - og selv om årsklassestyrken varierte - så forskerne likevel at nullåringene stort sett overlevde til neste år.

- Hvis vi fikk mye yngel ett år, betød det mange ettåringer året etter og mange toåringer året etter det igjen, sier Tore Johannessen, forsker ved HI.

Fortsatt kommer det sterke årsklasser med yngel. Men så skjer det noe.

- Problemet nå er at vi ikke ser dem igjen senere. Året etter får vi nesten ingen ettåringer i strandnoten, selv etter sterke årsklasser av nullåringer, sier Johannessen.

zoomKOLLAPS: Forsker Tore Johannessen mener at kollapsen i næringsgrunnlaget til de yngste torskene utenfor Arendal i hovedsak skyldes varmere vann.
KOLLAPS: Forsker Tore Johannessen mener at kollapsen i næringsgrunnlaget til de yngste torskene utenfor Arendal i hovedsak skyldes varmere vann.

Matfatet er skrapt

Den viktigste maten for nullåringene gjennom den første vinteren er småfisk og reker som nærmest eksploderer i antall ut over sensommeren og høsten.

Slik var det før. Nye undersøkelser viser at dette har endret seg drastisk. Matfatet til torskeyngel er skrapt. Fangstene av småfisk og reker i HIs strandnot-forsøk har stupt fra 50.000 til 500 på 19 år.

Johannessen mener det i hovedsak skyldes varmere vann. Den økte temperaturen påvirker dyreplanktonet som torsken lever av de første månedene etter at den er født. I tillegg har endringene i dyreplanktonet ført til kollaps i bestandene av de små fiskene som torsken er avhengig av når den er blitt noe større, altså gjennom første høst og vinter, skriver instituttet.

Varmere i sjøen

Siden 1980-tallet har temperaturen i sjøen langs Skagerrakkysten om sommeren steget med 1,5 grader. I Parisavtalen er målet å begrense den globale oppvarmingen til nettopp 1,5 grader.

- Bare på den økningen ser vi store effekter i fiskesamfunnene. Dette er et forvarsel om klimaendringenes innvirkning på livet i havet, sier Johannessen.

Havforskeren mener at det forskerne har observert på Skagerrakkysten er et scenario på hvordan klimaendringer kan påvirke marine økosystemer og fiske samfunn.

- De 100 år lange målingene av fiskeforekomster langs Skagerrakkysten gjør dette til et enestående, naturlig laboratorium, sier Johannessen.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...