RESSURSSKATT: Skribenten mener at kvotemeldinge legger opp til innføring av ressursbeskatning som kommer til å slå skjevt ut.Illustrasjonsfoto: Jon Eirik Olsen
RESSURSSKATT: Skribenten mener at kvotemeldinge legger opp til innføring av ressursbeskatning som kommer til å slå skjevt ut.Illustrasjonsfoto: Jon Eirik Olsen

Ressursskatt for fiskeflåten: - De som tjener minst risikerer å måtte betale mest i skatt!

Kvotemeldingen reduserer forutsigbarheten og øker den politiske usikkerheten i næringen.

Leserinnlegg
Skrevet av9. august 2019 11:04Oppdatert:
9. august 2019 12:45

Den omfordeler kvoter mellom grupper av fartøyer og fiskere. I liten grad tar den tak i de forhold som gjør at reguleringene kan oppleves som kompliserte og krevende for dem som ikke er inne på stammespråket. Rent prinsipielt er det imidlertid innføring av ressursbeskatning som er den største nyheten.

zoomJan Erik Angelsen, styreleder Steinfjordfisk AS.
Jan Erik Angelsen, styreleder Steinfjordfisk AS.

Kvotemeldingen er forsiktig med å bruke begrepet, men den forslåtte modellen med kvotebank og årlig utleie av kvoter fra staten er de facto en ressursskatt. Analysen over den faktiske ressursrenten i dagens fiskeri er noe mangelfull i selve meldingen, men det henvises til et par tidligere forskningsrapporter på temaet. Den foreslåtte modellen er problematisk på flere områder.

- Må betale selv med underskudd i bedriften

For det første bruker den kvoteverdi og leienivå som mål på ressursrenten. Fiskerne priser kjøp eller leie av kvote på marginalen, d.v.s. hvor mye litt ekstra kvote bidrar med til inntjening etter variable kostnader som lott, bunkers etc. men før faste kostnader. Ressursrenten skal per definisjon beregnes av totalavkastningen, d.v.s. etter at alle faste kostnader, avskrivning og renter er dekket inn. Selv med dårlig totallønnsomhet innen et fiskeri vil det alltid være betalingsvilje for marginalkvoter (kjøp/leie) så lenge det er ledig kapasitet i flåten.

Det betyr at et rederi kan komme til å betale ressursskatt selv om driften av selskapet (eller flåten som helhet) går med underskudd. Skatt skal normalt betales av overskudd og ressursskatt normalt av «super profitt» knyttet til høsting av en naturressurs. Den foreslått modellen blir en ekstra skattebelastning frikoblet fra reell lønnsomhet. Ressurskatten bør i stedet kobles til løpende faktiske inntjening i næringen slik f.eks. oljeskatten er bygget opp.

Eventuell innføring av ressurskatt for fiskeflåten fortjener en grundigere behandling enn den har fått i kvotemeldingen fra regjeringen

- Mannskapet vil bli berørt

For det andre slår beskatningen skjevt mellom flåtegrupper siden det er struktureringsgraden (strukturkvotenes andel av samlet kvote) og ikke lønnsomheten i et flåtesegment som avgjør skattenivået. Dagens struktureringsgrad i de ulike fartøygruppene er en konsekvens av kapasitetsbildet da struktureringen startet, og ikke et mål på lønnsomhet.

Ringnotflåten ble f.eks. strukturert på 1980- og 90 tallet med betydelig økonomiske bidrag fra fellesskapet og har i dag høye grunnkvoter og lav struktureringsgrad. De slipper dermed med å betale en ressurskatt ut fra 1,1 % av brutto fangstverdi mens for eksempel et kystrederi i Finnmark må betale ut fra 3,3 % av brutto verdi i ressursskatt. Altså tre ganger mer! De fleste med en viss innsikt i næringens lønnsomhet over tid vil være enig i at forholdet burde vært omvendt. Gjennom oppgjørssystemet vil også mannskapet være med å betale kvoteleien (ressursskatten) slik at den økonomiske belastningen vil ramme bredt langs kysten.

Kommer til å slå skjevt ut

Beskatningen slår også skjevt ut innad i fartøygruppene. Det er de fiskerne med svak økonomi og lav evne til å kjøpe permanente strukturkvoter som i størst grad vil leie kvote fra kvotebanken og dermed bidra til å dekke skatteregningen for næringen.

Vi risikerer å innføre en ressursskatt hvor de som tjener minst må betale mest i skatt!

Det er mulig at lønnsomheten i deler av fiskeflåten i dag rettferdiggjør en ressursskatt. Totalrentabiliteten de siste 10 år har ligget mellom 6 % og 8 % for flåten som helhet Fiskeridirektoratet sin lønnsomhetsundersøkelse 2017). Kvotemeldingen fremholder et avkastningskrav på 10 % burde benyttes i næringen. Ut fra dette er det vanskelig å identifisere ressursrenten eller «super profitt».

Fortjener grundigere behandling

Den foreslåtte modellen vil være uheldig for næringen fordi den baserer seg på verdien av marginal-inntjeningen. Kvotemeldingen diskuterer også i liten grad hva skattemidlene skal benyttes til. Er det riktig å sende alt til finansdepartementet? Eller burde alternativ modeller som f.eks. Havbruksfondet hvor verdiskapingen tilføres kysten vært vurdert?

Det virker som om finansdepartementet har hast med å komme i gang med beskatningen av næringen. Kanskje er det også bakgrunnen for forslaget om å konvertere eksisterende strukturkvoter til 15 års forlenget levetid, slik at man raskt får et betydelig innskudd i statens kvotebank?

Eventuell innføring av ressurskatt for fiskeflåten fortjener en grundigere behandling enn den har fått i kvotemeldingen fra regjeringen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Senk skuldrene, bli med på fiskarkveld!

Kommentar
1 kommentar13. oktober 2019 15:56

Framtidsmaten vår

Kommentar
13. oktober 2019 08:20

Jantelov og skam - slutt med det!

Kronikk
12. oktober 2019 14:13

Hav og klima er budsjettapere

Kommentar
12. oktober 2019 11:06

- Jeg er på banen for å redde villaksen

Leserinnlegg
4 kommentarer12. oktober 2019 10:01

- Kystfiendtlige høyrekutt

Leserinnlegg
10. oktober 2019 15:44

- Hva er det med størja?

Kommentar
3 kommentarer6. oktober 2019 14:40

Nasjonal dugnad for fôr

Kommentar
6. oktober 2019 11:23

Et sleipt velferdstilbud

Kommentar
6. oktober 2019 10:02

En stortingsmanns rundreise i Finnmark

Leserinnlegg
1 kommentar5. oktober 2019 13:12
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...