DELER ERFARINGER: Eskild Johansen er journalist i Fiskeribladet, men er tidligere lokalpolitiker i en liten kystkommune. Han har ikke tenkt seg tilbake til kommunepolitikken. Foto: Martin Lægland
DELER ERFARINGER: Eskild Johansen er journalist i Fiskeribladet, men er tidligere lokalpolitiker i en liten kystkommune. Han har ikke tenkt seg tilbake til kommunepolitikken. Foto: Martin Lægland

Hvorfor jeg ikke skal bruke stemmeretten min i år

Det finnes ikke mer uvettige broilere enn de som skamløst strør om seg med følgende påstand: «Om du ikke bruker stemmeretten din, så har du heller ikke noe rett til å klage etterpå.»

Kommentar
Skrevet av2. august 2019 19:15

Nå spisses atter partiprogrammene og valgkampstrategiene ute i bygdene våre, til kampen om hvem som skal styre de til sammen 356 rådhusene vi enda holder oss med - etter at regjeringen fullstendig mislyktes å gjennomføre en høyst tiltrengt reformering av antallet kommuner her i landet.

For fortsatt sitter det tusenvis av rådhusansatte fordelt på nesten annethvert nes langs kysten. Det ville kanskje være å dra det langt å påstå at de bruker mesteparten av tiden sin til å google rundt på internettet og copy-paster andre kommuners kommunalplaner og saksutredninger. 

Men det er ingen tvil om at i hvert fall Monica Mæland mener det er unødvendig mange kommunale saksbehandlere rundt om i det ganske land, selv om stortingsflertallet til slutt ikke sa seg enig i det. 

Hvordan temme en lokalpolitiker: 

Jeg frykter dessverre iverksettelsen av kommunestyrevedtakene i stor grad foregår på ovennevnte måte, hver gang en ny gjeng med overambisiøse kommunepolitikere velges inn av kommunevalgene og setter i gang vedtakskverna.

Da er det kanskje greit at det sjeldent tar mer enn halve perioden, før rådmannen og det seige kommunale byråkratiet har klart å lære opp de nyvalgte folkvalgte til å innta en mer tilbakelent- og ressursbesparende holdning i kommunestyresalen, enn det valgprogrammet de ble valgt inn på - ofte peker i retning av. 

For slik temmes lokalpolitikerne: når selvbedragets slør løftes bort av erkjennelsen av trang kommuneøkonomi, formannskapssystemets begrensninger og kommunelovens tyranni. Mens løftene de en gang delte i bygda på valgkampstand en seinsommer, om alt det storverket de skulle få til bare du ga dem din stemme, ofres på bortforklaringenes alter - der ordføreren er yppersteprest. 

Det er ikke nødvendigvis hvem som får flertall i kommunestyret ditt som er det som avgjøre hvordan fremtidig tjenestetilbudet du vil få i din kommune

Kommunestyret vs. resten av verden

Det er som oftest helt uvesentlig om det er valglista til Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller «bygdelisten fra ytre Billefjord for varig avsettelse av rådmannen» - som får flertall i valgurna på valgdagen. For realiteten er at det er ufattelig lite kommunepolitikerne bestemmer i din kommune.

De store avgjørelsene som påvirker kommunen din, tas i de fleste tilfeller langt unna en tilfeldig kommunestyresal, som et resultat av store nasjonale kompromisser på Stortinget, globale utviklingstrender ute i verden eller om skjebnen la kommunen din nært et fiskefelt, eller om det befinner seg gjenglemt ved enden av en forsømt fylkesvei. 

Kommunestyret vs. administrasjonen

Når kommunebudsjettet skal vedtas i desember, er ofte rundt 85 prosent av budsjettet allerede avsatt til «lovpålagte oppgaver» fra Stortinget, noe vi egentlig skal være takknemlig for. 

Når låneavdragene på det nye rådhuset i tillegg er trukket ifra blir det lite igjen for de store lokalpolitiske vyer, før representantene i det hele tatt får begynt på «boltreleken» mot hverandre i kommunestyresalene. 

Kommunepolitikeren og byråkraten

Det finnes en felles avhengighet mellom kommuneadministrasjonene og kommunepolitikerne, at velgerne fortsetter å tro på denne illusjonen om at det finnes et lokalt selvstyre og at det derfor er viktig for din egen del hvem som styrer kommunen. 

Kommuneadministrasjonen og staten; som desperat trenger en lokal lynavleder, og den nyttige lokalpolitikeren; som er minst like avhengig av byråkratiet i å opprettholde illusjonen om at det er de som har makt til å løfte kommunen din opp av armoden - selv om de uten unntak ikke har det. 

Å legitimere illusjoner

Så ja, du bør forbeholde deg retten til å klage så mye du bare vil uten at du, som meg, trenger å måtte bidra til å legitimere galskapen med å bruke stemmeretten din i høstens kommunevalg. Det er en grunn til at det kalles å «kaste» sin stemme.

For det er ikke alle av oss som lenger tar glede i å delta i denne selvpålagte massepsykosen, som kommunevalgene våre har utviklet seg til - selv om vi tar oss forbeholdet å mene både det ene og det andre. For eksempel om hvilke fylkeskommunal grusvei veivesenet bør ta seg råd til å skrape dette året, når vårløysninga sørger for at pukken kommer stikkende opp i veibanen - sammen med hestehov og timotei. 

Forfatter av kommentaren er tidligere lokalpolitiker i en liten kystkommune i Troms.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.