BÆREKRAFTSHJUL: FNs bærekraftsmål er på 16 punkter. Blant disse er å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, samt å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre.Foto: FN/PwC
BÆREKRAFTSHJUL: FNs bærekraftsmål er på 16 punkter. Blant disse er å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, samt å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre.Foto: FN/PwC

- Ukritisk bruk av ordet bærekraft kan få negative konsekvenser for næringen

Vi blir stadig mer opptatt av bærekraft. Spesielt ungdommen. Det er ikke så rart når vi i dag bruker naturressurser som om vi hadde 1,7 jordkloder til disposisjon.

Kommentar
Skrevet av21. juli 2019 13:49

Vi blir stadig mer opptatt av bærekraft. Spesielt ungdommen. Det er ikke så rart når vi i dag bruker naturressurser som om vi hadde 1,7 jordkloder til disposisjon. Dagens levemåte tapper naturen for dens grunnkapital. Det harmonerer ikke med bærekraftsdefinisjonen som handler om å dekke dagens forbruk uten å ødelegge for fremtidige generasjoner.

Vi står midt i en bærekraftsrevolusjon som både forbrukere og selskaper ønsker å være en del av. Forbrukere med et perspektiv om å bli mer miljøvennlige for å sikre fremtidige generasjoner. De fleste selskaper med et profittmaksimerende perspektiv. De ser at det er profitt å hente på å fremme bærekraft.

zoomRagnhild Dahle Heen, manager i konsulentfirmaet PwC
Ragnhild Dahle Heen, manager i konsulentfirmaet PwC

Et eksempel som tydelig signaliserer profittmaksimeringsperspektivet er fra et av verdens største selskaper innen forbrukervarer, Unilever. Deres produkter som har bærekraft som et integrert element i produktet og kommunikasjonen, vokser 30 prosent raskere enn resten av produktporteføljen. Med eksempler som dette er det ikke vanskelig å forstå at stadig flere selskaper ønsker å integrere bærekraft som et sentralt element i produktene og kommunikasjonen.

Fokuset på bærekraftig utvikling og utvinning av miljøet er viktig. Utfordringen for oss som konsumenter i dag, er at bærekraft brukes ulikt i mange forskjellige sammenhenger, og bedrifter bruker ordet ukritisk. Det at mange går for langt i forhold til hva de kan hevde om egen bærekraft er spesielt utfordrende og er med på å undergrave begrepet. I Norge har både Tine, Nationaltheatret og Kappahl fått irettesettelse fra Forbrukertilsynet for misvisende bruk av ordet, og Forbrukertilsynet har tydelig uttalt at de vil følge veldig nøye med på hvordan selskaper bruker ordet bærekraft fremover.

Vi er opptatt av å fremme at norsk sjømat er bærekraftig, men har vi tilstrekkelig kontroll på hva dette utsagnet faktisk betyr? Det er ingen tvil om at bærekraft er komplekst, det stilles store krav til bruk av ordet og er derfor vanskelig å markedsføre.

Norges sjømatråd fremmer at bærekraft er en viktig dimensjon i historiefortellingen, og skriver i Sjømatnasjonen 2019: «Med et av verdens beste forvaltningssystemer for fiskeri og havbruk, kombinert med våre naturgitte fordeler og vår kompetanse, svarer norsk sjømat til forbrukeres forventninger når det gjelder både bærekraft, åpenhet, kvalitet og renhet».

Jeg syns Petter Gulli i sitt innlegg i DN, 9. juli, på en gode måte beskriver hva som bør ligge til grunn for å kunne bruke ordet bærekraft: Du skal være veldig forsiktig med å ta ordet bærekraft i din munn eller reklame dersom du ikke har gjort noe som faktisk bidrar til å gjøre verden til et bedre sted.

Vi er opptatt av å fremme at norsk sjømat er bærekraftig, men har vi tilstrekkelig kontroll på hva dette utsagnet faktisk betyr?

Sjømatnæringen bør være forsiktig med å bruke bærekraft i egen kommunikasjon bare fordi Norge har en bærekraftig fiskeriforvaltning. Forvaltningsregimet er bare en av mange dimensjoner som påvirker næringens bærekraftsprofil. Det er en stor forskjell å si at norsk sjømat er bærekraftig forvaltet versus å si at norsk sjømat er bærekraftig. Det er viktig at sjømatnæringen ikke går i samme fellen som andre med å kalle ting for bærekraftig uten å legge til grunn eller kunne dokumentere hvorfor det er bærekraftig. Ukritisk bruk av ordet bærekraft kan få negative konsekvenser for næringen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Mulighetene finnes i havet

Kommentar
28. juni 2020 11:02

Debatt: - Hev U-864

Leserinnlegg
27. juni 2020 19:08

Grumsete vann i RAS-produksjon av fisk

Kronikk
27. juni 2020 10:29
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.