DEN NORDLIGSTE JERNBANEN: Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik er et av Norges mest samfunnsøkonomiske jernbanestrekk. I tillegg til malmtog fra LKAB, ankommer 90 prosent av alle dagligvarer til Nord-Norge via denne jernbanen.Foto: Hampus Lundgren
DEN NORDLIGSTE JERNBANEN: Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik er et av Norges mest samfunnsøkonomiske jernbanestrekk. I tillegg til malmtog fra LKAB, ankommer 90 prosent av alle dagligvarer til Nord-Norge via denne jernbanen.Foto: Hampus Lundgren

- Jernbane-nei i nord fra politiske dverger i sør

Jernbanedirektoratets bestillingsverk fra regjeringa om utbygging av Nordlandsbanen til Tromsø ser ut til å være et postkolonialt makkverk.

Kommentar
Eskild Johansen 19. juli 2019 08:56Oppdatert:
19. juli 2019 10:43

Britene tok verdensherredømme på 1800-tallet ved å bygge jernbane på kryss og tvers av de store kontinentene.

I Afrika, Canada og India brukes transportrutene skapt for de store jernhestene, som monumenter på imperialismens vekstfilosofi: At en god infrastruktur er avgjørende for å skape vekst av ressursene som ligger langt fra markedene.

Vi, derimot, virker å ha mistet kunnskapen om hvor viktig en effektiv infrastruktur er for å skape økonomisk vekst og få råstoffproduksjonen raskt ut på markedet.

zoomNORD-NORGEBANEN: Slik er utbyggingen mot Harstad og Tromsø tenkt - på banen som jernbaneverket mener vil koste 120 milliarder kroner. 
NORD-NORGEBANEN: Slik er utbyggingen mot Harstad og Tromsø tenkt - på banen som jernbaneverket mener vil koste 120 milliarder kroner. 

Da russerne bygget Nordlandsbanen

Ressursutnyttelse og vekstambisjoner, var også bakteppet for at tyskerne insisterte på å få fortgang i byggingen av den sentrale delen av Nordlandsbanen, da de okkuperte landsdelen mellom 1940 og 1945.

zoomEskild Johansen, journalist
Eskild Johansen, journalist

Når sant skal sies var det de 100.000 jugoslaviske og sovjetiske krigsfangene i landsdelen som bygget det som fortsatt er å anse som de mest sentrale vei- og jernbanestrekkene i nord.

Vår viktigste jernbane mellom Oslo og Bergen, Bergensbanen, kostet om lag ett halvt norsk statsbudsjett da den sto ferdig i 1909. Noe som tilsvarer rundt 675 milliarder kroner av et 2018-budsjett.

Da rallarene bygget Bergens- og Ofotbanen

Rett før hadde svenske og kvenske rallarer, ferdigstilt Ofotbanen rundt 1902, mellom malmgruvene i Kiruna og utskipingshavnen i Narvik - betalt primært med svenske gruvepenger.

zoomKvenene ble først nektet å få jobbe på Ofotbanen. 
Kvenene ble først nektet å få jobbe på Ofotbanen. 

Den gangen fantes det heldigvis ingen jernbaneverk til å advare mot at dette kunne bli et samfunnsøkonomisk underskuddsforetak

Sjømattransport er samfunnsøkonomisk

Det er såkalte «samfunnsøkonomiske kalkylene» med «kost/nytte-beregninger» fra statelige direktorater, som gjør at infrastrukturen stadig forringes i Nord-Norge.

Det er merkelig at det ikke investeres mer for å bedre infrastrukturen i sjømatnæringen, når verdiskapningen per årsverk i næringen er så høy. 

I 2017 var verdiskapingen i sjømatnæringen, inklusive ringvirkninger, på nesten 94 milliarder kroner. Den fiskeribaserte verdikjeden bidro med rundt 37 milliarder kroner til brutto nasjonalprodukt i 2017.

Et tankekors er at samme år utgjorde offentlig sektors pengebruk mer enn halvparten av norsk økonomi - ergo finansierte staten mer enn halvparten av verdiskapningen i Norge.

Fiskeribladet har i flere artikler satt søkelyset på elendige sjømatveier i nord. I tillegg kommer den prekære mangel på moderne fiskerihavner, store nok til å betjene den største kystflåten.

Dårlig sjømattransportkorridorer og flaskehalser i produksjonsleddene langs kysten rammer kjernen av sjømatnasjonen Norge, og det som skulle være denne regjeringens store satsing: Å oppnå vekst i sjømatproduksjonen.

Bestillingsverk fra regjeringen

Det regjeringen og også Arbeiderpartiet, bør legge seg på minne, er at det virker for en hel landsdel som et paradoks: At man allerede på 1800-tallet, skjønte sammenhengen mellom infrastruktur og vekst - mens vi virker å ha glemte dette et sted på veien mot velferdssamfunnet.

En jernbane som knytter varetransporten til det internasjonale markedet, er ikke en almisse fra staten til et nordnorsk subsidiesluk. Det er sunn samfunnsøkonomi som vil bidra til nasjonal vekst.

Nå er ikke britisk imperialisme på 1800-tallet og heller ikke nazi-Tysklands krigsøkonomi på 1940-tallet, en verdimessig målestokk på noe som helst måte for norsk politikk. Tvert imot. Men de kan tjene som historiske beviser på at vekst henger tett sammen med det å bygge infrastruktur.

Så hvorfor skjønner ikke våre egne stortingspolitikere dette i 2019?

Det må være fordi de er for politiske dverger å regne - som ikke er i stand til å se det store politiske bildet, og derfor ikke forutser verdiene som kan skapes med jernhester i nord.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Velment fra SV, men det holder ikke

Leserinnlegg
11. desember 2019 12:52

Litt fiskerihistorie - mens vi venter på julen

Leserinnlegg
4 kommentarer10. desember 2019 15:52

- Vi kan ikke leve med å ikke ha orden i eget hus

Leserinnlegg
9. desember 2019 17:02
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...