Én milliard i utbytte, men ingen bonus til de ansatte

Leder
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
14. juli 2019 20:22Oppdatert:
15. juli 2019 11:03
zoomUTBYTTE: Når SalMar-arvingen Gustav M. Witzøe tar ut én milliard kroner i utbytte, samtidig som SalMar er ett av selskapene som ikke gir bonuser til ansatte, skurrer det. Her med stylisten Jan Thomas på kjendisfest. Foto: Instagram
UTBYTTE: Når SalMar-arvingen Gustav M. Witzøe tar ut én milliard kroner i utbytte, samtidig som SalMar er ett av selskapene som ikke gir bonuser til ansatte, skurrer det. Her med stylisten Jan Thomas på kjendisfest. Foto: Instagram

En rekke laksebedrifter gir hundretusener i bonuser til sine ansatte. Ikke bare til sjefene, men også til røkterne på merdkanten. Det synes vi er et svært sympatisk trekk ved disse bedriftene og viser at de gir anerkjennelse til de ansatte for selskapenes gode økonomiske resultater.

Det er helst de mindre og mellomstore laksebedriftene som oppgir at de gir sine ansatte bonuser. Noen av de større vil ikke opplyse om de har slike ordninger, noe som kan skyldes at de enten ikke har bonusordninger for ansatte, eller at de mener dette ikke er noe offentligheten har krav på å få vite.

Ofte er det imidlertid slik at bedriftene bare har slike ordninger for lederne, eller har ordninger som er åpenbart skeive. Da kan bonusordninger virke mot sin hensikt. Gis bonuser bare til ledelsen for å skape størst mulig utbytte til eierne, vil det føles urettferdig fra de ansatte og kan virke demotiverende til at alle jobber for best mulig resultat.

Norges største lakseselskap, Mowi, opplyser at deres bonuser er basert på både felles og individuelle avtaler, og variere fra ansatt til ansatt. Andre store oppdrettsselskaper opplyser i sine årsmeldinger om bonusordninger som virker mer rettet mot ledelse enn mot ansatte. Lerøy Seafoods viser til at konsernet har en resultatavhengig bonus, som kan utgjøre inntil en årslønn. Cermaq omtaler kun bonus til sin leder.

Forskning og analyser som er gjort for å måle effekt av belønninger, viser at belønninger er prestasjonsfremmende. Studier av 212 store private virksomheter, som er gjort av Norges Handelshøgskole (NHH), viste at 86 prosent brukte bonuslønn i 2016. Rundt 50 prosent av alle ansatte i disse studiene var omfattet av en bonusordning.

At det er de lokaleide lakseselskapene som fremstår som rause i sin belønning til de ansatte, mens de store selskapene er mer tilbakeholdne med sin informasjon om bonusordningene, forsterker et inntrykk av at de mindre selskapene legger mer igjen lokalt enn de store. De store oppfattes som mer opptatt av utbytte til sine eiere. Når Salmar-arvingen Gustav Magnar Witzøe (25) får én milliard kroner av totalt 2,5 milliarder kroner i utbytte etter et rekordår i laksenæringen, skurrer det i folks ører. Av Salmars årsmelding for 2018 går det frem at det kun er ledergruppen som får utbetalt bonus.  

Utbyttene i laksenæringen skurrer i folks ører

Det er en økende politisk oppslutning til at det skal innføres en grunnrenteskatt, eller en ressursrente, i norsk laksenæring. Motargumentet har vært at det er en syklisk næring, der overskudd fort kan bli erstattet med store tap og underskudd. Algeangrepene mot lakseanleggene i Vestfjorden og Sør-Troms er et eksempel på hvor fort forholdene snur i næringen. Mot dette står de synlige bevisene på den superprofitten som eksisterer i næringen. Utbytter i milliardklassen til investorer og eiere skurrer dersom lokalsamfunnene ser lite igjen fra virksomheten.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.