TRANSPORT: Stadig flere paller med norsk laks blir dyttet inn i jumbojeter til Kina med en mellomlanding i Kasakhstan for etterfylling av drivstoff. Turen til Kasakhstan tar rundt 4,5 timer, mens neste legg tar 5 timer.Foto: Gunnar Lier
TRANSPORT: Stadig flere paller med norsk laks blir dyttet inn i jumbojeter til Kina med en mellomlanding i Kasakhstan for etterfylling av drivstoff. Turen til Kasakhstan tar rundt 4,5 timer, mens neste legg tar 5 timer.Foto: Gunnar Lier

Flyskam i sjømatnæringen

Leder
Redaksjonen
10. juli 2019 19:50Oppdatert:
11. juli 2019 09:18

Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender peker på det opplagte i debatten om tiltak for å redusere klimautslipp: at vi kan ikke fortsette å øke transporten av fersk laks med fly. Men så lenge noen er villig til å betale for slik transport, vil det fortsette å øke.

Vi er derfor enige med lederen i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, i at det nytter ikke at noen skammer seg, hvis det ikke fører til endringer. Lakseprodusentene her til lands gjør bare det alle i næringslivet gjør, tilpasser seg det som gir dem mest penger igjen i kassen. Å sende hel norsk laks med fly til Asia er så innbringende at lakseoppdretterne har tre kroners margin for hver tikroning de omsetter. Hvorfor skal de endre en slik suksess?

Det er feil å rette skytset mot oppdretterne. Skytset må rettes mot transporten. Mengdene som transporteres rundt halve kloden kunne lett blitt halvert, dersom det var fileter av laks som transporteres, og ikke hel laks. Å fly er for billig både for laks og for mennesker. Lakseoppdretterne velger det som er billigst og best for dem, på samme måte som vi reiser til fjerne Østen med fly. Vi flyr heller enn å reise med tog som ville gitt mindre utslipp. Vi vil ikke at ferien skal gå med til å reise, på samme måte som laksen ville vært ubrukelig til sushi og i ferskvarediskene i Japan om den ikke flys til markedene.

Dyrere transport ville fått både ferierende og lakseprodusentene til å tenke annerledes. Ansvaret for å få til en slik effekt, ligger imidlertid på politiske myndigheter. I avveiningen av klima og miljø, mot arbeidsplasser og folkeforlystelse, er klimaet taperen. Også her. Politikernes håp er at teknologien skal redde oss. Men i kappløpet mellom reduserte utslipp og forverret klima, henger klimaet stadig lenger etter. Vi flyr mer, forbruker mer, transporterer mer.

For sjømatnæringen er flyskam imidlertid et spørsmål om når, og ikke om, det vil komme endringer som tvinger frem bedre løsninger. Alle skjønner at vi ikke kan fortsette å belaste klimaet slik vi gjør i dag. Norge tar sikte på å femdoble lakseproduksjonen. Da kan vi ikke samtidig femdoble transporten. Verken til lands eller i lufta. Dette er et forhold som sjømatnæringen må ta på største alvor og innrette seg etter.

For sjømaten er flyskam et spørsmål om når, og ikke om, det vil komme endringer

Investeringene i sjømatnæringene har aldri vært større enn de er nå. Siden 2010 har de økt fra rundt fem milliarder kroner årlig, til nær 15 milliarder. Mye er imidlertid investeringer for økt produksjon og for å få ned lus- og sykdomsplagene i havbruk. Mindre i det som gir reduserte transportkostnader og klimautslipp. Slik kan det ikke fortsette, skal utviklingen være bærekraftig.

Til tross for unødvendig store utslipp i transport av deler av sjømateksporten, er likevel sjømat blant matvarene i en global varehandel som har lavest fotavtrykk på klimaet. Store volumer og mye som går som frosset sjøveien, bidrar. Men det kan gjøres mer.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...