DEN MAGISKE GRENSEN: Det er grunn til å tro at vi passerer den magiske 100 milliarders-grensen i verdi for sjømateksporten for første gang i 2019.Illustrasjonsfoto: Johannes Worsøe Berg
DEN MAGISKE GRENSEN: Det er grunn til å tro at vi passerer den magiske 100 milliarders-grensen i verdi for sjømateksporten for første gang i 2019.Illustrasjonsfoto: Johannes Worsøe Berg

- Grunn til å tro at vi passerer den magiske 100 milliarders-grensen

Verdien av den norske sjømateksporten har satt nye rekorder hver måned i år.

Leserinnlegg
Skrevet av4. juli 2019 13:28Oppdatert:
4. juli 2019 13:30

Hittil i år er det eksportert sjømat for 51,2 milliarder kroner, en økning på 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Tall fra Norges sjømatråd viser at verdien av den norske sjømateksporten aldri har vært høyere enn i årets seks første måneder. 

100-milliardersgrensen

Verdien av den norske sjømateksporten har satt nye rekorder hver måned i år. Hvis vi sammenligner med første halvår for 10 år siden, er økningen på 150 prosent. Typisk er eksportverdien høyere i andre enn første halvår. Dermed er det grunn til å tro at vi passerer den magiske 100 milliarders-grensen for første gang i 2019.

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

EU er fortsatt det største og viktigste markedet for norsk sjømat, med 66 prosent av total eksportverdi, men den prosentvise veksten til både USA og Kina er høyere. Hittil i år er det eksportert sjømat for 3,3 milliarder kroner til USA, en økning på 14 prosent, mens Kina øker med 37 prosent til 2,4 milliarder kroner. Til sammenligning øker EU med 2,4 prosent.

En svak krone mot både euro, amerikanske dollar, japanske yen og britiske pund bidrar positivt til eksportverdien. Når kronen svekkes, skjermes forbruker for prisoppgangen i lokal valuta. Dermed øker prisen i norske kroner uten at etterspørselen påvirkes negativt. Det kommer særlig råvareleverandørene som fisker og oppdretter til gode, men også norsk fiskeindustri blir mer konkurransedyktig når kronen svekkes.

De siste årene har det vært en betydelig vekst i eksportverdien av norsk sjømat og mye skal «gå galt» dersom vi ikke passerer 100 milliarder kroner i eksportverdi før nyttår

Laks

Eksportverdien av atlantisk oppdrettslaks har økt med 7 prosent i verdi hittil i år, mens eksportert mengde øker med 5 prosent. Prisen per kilo fersk laks er nærmest identisk med i fjor i norske kroner. I mai fikk algeoppblomstringen i Nord-Norge negative konsekvenser for de minste oppdretterne som ble rammet. For næringen som helhet hadde den imidlertid mindre betydning. Trolig er det framtidige slaktevolumet redusert med cirka 40.000 tonn fordelt på andre halvår i år og første halvår 2020.

Laksemarkedet fortsetter å vise en god etterspørselsvekst og vil trolig absorbere den forventede økningen i global tilførsel på mellom fire og seks prosent i 2019. EU er fortsatt vårt viktigste laksemarked. En relativ stabil laksepris de siste månedene har bidratt til at europeiske supermarkeder igjen tørr å kanalisere mer hylleplass til ulike lakseprodukter. Konkurransen i foredlingsindustrien i EU stor og bidrar til marginpress, lite prispåslag til forbruker og har en positiv effekt på etterspørselen i forbrukermarkedene.

Kina øker lakseimporten fra Norge med 93 prosent. Det er grunn til å tro at en normalisering av de diplomatiske forbindelsene, samt bedre logistikk i form av økt flyfraktfornbindelser er viktige forklaringer på veksten. Veksten må sees i sammenheng med nedgangen til Hong Kong på 15 prosent.

Hvitfisk

Torsken fortsetter å øke i verdi til tross for en kvotereduksjon. Hittil i år er det eksportert torsk for 5,7 milliarder kroner, en økning på 0,4 prosent. Den høye torskeprisen i vinter var

drevet av stor etterspørsel, en rekordsvak krone mot euro i torskesesongen og kvotenedgang på 12 prosent. Likeledes har en rekke investeringer i hvitfiskindustrien bidratt til stor konkurranse på land. Klippfisk er den største kategorien av videreforedlede produkter. Klippfiskindustrien blir stadig mer avhengig av eksporten til Portugal. Hittil i år er 69 prosent av klippfisken av torsk eksportert til Portugal, mot 60 prosent i samme periode i fjor. Hvis vi ser på saltfisk av torsk går hele 82 prosent til Portugal.

Pelagisk

Tall fra Norges Sildesalgslag viser høyere førstehåndspriser på nesten all pelagisk fisk hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er i praksis kun norsk vårgytende sild som faller i pris. Pris til fisker er ned 13 prosent når 39 prosent av kvoten er fisket. Årsaken til prisnedgangen er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Når Russland ikke er tilgjengelig og kjøpekraften i Ukraina fortsatt er begrenset, selges silda som et billig protein og forklarer hvorfor Vest-Afrika har blitt et stadig større marked for norsk sild.

Prisoppgangen på makrell har vært betydelig med en økning på 38 prosent til 13,82 kroner per kilo til fisker. Den norske flåten har hittil i år fisket kun en liten andel av makrellen (seks prosent), men det er store volum fra utenlandske fartøy. Volumet omsatt i Sildelaget øker derfor med 20 prosent til tross for en kvotenedgang. Usikkerheten rundt Brexit er en av årsakene til at flere fartøy har fisket mye tidlig på året. Prisoppgangen finner man igjen i eksportsatstikken med en økning i prisen på fryst makrell på 33 prosent til 16,31 kroner per kilo. Differansen mellom førstehåndsprisen og eksportprisen har økt fra 2,19 til 2,49 kroner og er positivt for pelagisk konsumindustri.

De siste årene har det vært en betydelig vekst i eksportverdien av norsk sjømat og mye skal «gå galt» dersom vi ikke passerer 100 milliarder kroner i eksportverdi før nyttår. Store deler av veksten er imidlertid drevet av en kraftig prisvekst på laks og en mindre volumøkning. Skal veksten fortsette må næringen øke foredlingsgraden, fiske på nye arter og øke produsert mengde av flere oppdrettsarter, samt arbeide med markedsadgang til de best betalende markedene.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Bli slank, smart og lev lenge

Kommentar
19. september 2020 12:59

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.