FLEKSIBELT SYSTEM: Trafikklyssystemet er blitt utvannet. Sigrid Eskeland Schütz, professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, tviler på om det vil føre til at noen må ta ned produksjonen.Foto: Kjersti Sandvik
FLEKSIBELT SYSTEM: Trafikklyssystemet er blitt utvannet. Sigrid Eskeland Schütz, professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, tviler på om det vil føre til at noen må ta ned produksjonen.Foto: Kjersti Sandvik

Jusprofessor tviler på at lakseproduksjonen må tas ned

Myndighetene har sagt at hvis et oppdrettsområde havner i rød kategori, skal produksjonen tas ned seks prosent. Men akkurat det har jusprofessor Sigrid Eskeland Schütz liten tro på vil skje.

Havbruk
Kjersti Sandvik
19. august 2019 16:20Oppdatert:
20. august 2019 12:49

I løpet av høsten kommer svaret på hvilke produksjonsområder som vil havne i rød, gul eller grønn kategori i det såkalte trafikklyssystemet på laksevekst.

Trafikklyssystemet

Premissene for både trafikklyssystemet og utviklingskonsesjonene ble trukket opp i Stortingsmelding 16 (2014-2015)

Myndighetene har delt næringen inn i 13 produksjonsområder og satt opp grenser for hvor sterkt villaksen kan bli påvirket. 

Grønt lys betyr mulighet for vekst og gis til et produksjonsområde der det er mindre enn 10 prosent risiko for at av vill laksefisk dør på grunn av lakselus. 

Hvis mellom 10 og 30 prosent vill laksefisk dør på grunn av lus, vil området bli farget gult og det betyr at produksjonen fryses. 

Dersom det er risiko for at mer enn 30 prosent av vill laksefisk dør som følge av lus, vil det lyse rødt og produksjon må tas ned med 6 prosent.

Oppdretterne har fått god tid på seg fram mot en beslutning om å ta ned produksjonen. Arbeidet mot luseproblemet er i mellomtiden intensivert og det er blitt mulig å se produksjonsområder i sammenheng. 

- Med denne muligheten kan det være oppdretterne klarer å ta ned volumet i et produksjonsområde som er i rødt og flytte det over på et område som er grønt, slik at presset blir mindre i det området som var rødt, sier Schütz til Fiskeribladet.

Vekst i rød sone

Hvis et oppdrettsselskap har lokalitet i en sone som blir farget rød, må produksjonen tas ned. Men det betyr ikke at alle i denne sonen må ta ned sin produksjon med seks prosent. Hvis et selskap oppfyller gitte kriterier, kan de søke om å vokse. Også i en rød sone.

Dersom fleksibiliteten rundt trafikklyssystemet medfører at en i praksis firer på miljøkravene, vil det selvsagt være svært uheldig

Sigrid Eskeland Schütz, professor ved juridisk fakultet UiB

I kapasitetsjustering til trafikklyssystemet er det et kapittel om unntak som tilbyr vekst på inntil seks prosent uavhengig av om produksjonsområdet er farget rødt, gult eller grønt. Forutsatt at de oppfyller visse miljøkriterier.

Fleksibilitet

Siden trafikklyssystemet kom i støpeskjeen, har det vært innom ulike komiteer og forskriftsendringer. Næringen er blitt hørt, systemet er blitt mer fleksibelt og det er gitt flere unntak. Det er denne fleksibiliteten som gjør at Schütz ikke tror det blir mange oppdrettere som må ta ned produksjonen.

 - Men vil trafikklyssystemet da fungere?

- Hvis fleksibiliteten ikke går på bekostning av måloppnåelse, er ikke fleksibilitet i seg selv et miljøproblem. Dersom fleksibiliteten medfører at en i praksis firer på miljøkravene, vil det selvsagt være svært uheldig. Derfor er det viktig at fleksibiliteten skjer innenfor rammer som ikke undergraver miljømålene, sier Schütz.

I innledningen til stortingsmeldingen står det at «Komiteen understreker at dersom det skal tillates vekst i produksjonen i oppdrettsnæringen, er det avgjørende at veksten er miljømessig bærekraftig.» Komiteen minner om Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen (2011-2012) der de konkluderte med at «næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt».

Lovendring

Selv om regjeringen mente det i akvakulturloven var hjemmel for å ta ned produksjonen dersom driften ikke var miljømessig bærekraftig, så de behov for å presisere lovteksten og sendte ny lovtekst ut på høring i sommer. I §9 i Akvakulturloven står det at «Departementet kan endre eller trekke tilbake akvakulturtillatelsen dersom dette er nødvendig ut fra hensynet til miljøet.»

Nå har regjeringen foreslått å endre teksten til:

«Dersom det er nødvendig ut fra hensynet til miljøet, kan departementet i forskrift endre tillatelsers omfang og redusere muligheten til å utnytte tillatelser innenfor ett eller flere nærmere angitte områder».

Næringen reagerte på at de bare fikk tre ukers høringsfrist på endringen og Sjømat Norge mente at å ta ned produksjonen ikke var i tråd med innspillene fra næringsorganisasjonene. Sjømat Norge foreslo blant annet å utsette til 2021 med å ta ned kapasiteten i røde områder. Begrunnelsen var at de mener det er stor usikkerhet til lakselusmodellene som legges til grunn for å gi de 13 sonene rød, gul eller grønn farge.

I rettsapparatet

Schütz mener det alltid vil være spørsmål til valgte metoder.

- Man kan alltid legge penger i å innhente mer kunnskap og utvikle mer sammensatte modeller, men her og nå er det er vanskelig å gjøre noe annet enn å bygge på best tilgjengelig kunnskap, sier hun.

Karin Kroon Boxaspen, forskningsdirektør på Havforskningsinstituttet, sa tidligere i år at arbeidet til ekspertgruppen og styringsgruppen må holde vann i en rettssal hvis departementet skal ta ned biomasse i norske oppdrettsanlegg.

zoomKarin Kroon Boxaspen, forskingsdirektør ved Havforskingsinstituttet.
Karin Kroon Boxaspen, forskingsdirektør ved Havforskingsinstituttet.

- Gjør den det? Holder lovendringen? Kan myndighetene forlange at oppdretterne skal ta ned produksjonen hvis de mener det er nødvendig?

- Den nye lovteksten gir en tydelig hjemmel. Jeg vil ikke svare ja eller nei på den tidligere lovteksten, sier Schütz.

Men noe kan hun si.

- En lov skal ha lang varighet. Hvis man bygger på et veldig strengt krav til hjemmel, ville man ikke klare å verne om miljøet, eller det ville bli veldig vanskelig.

Vanskelig å spå

Når en bedrift risikerer at en tillatelse blir trukket tilbake ut fra hensynet til miljøet, men uten utdypninger av under hvilke rammer eller hvordan det skal skje, kan det hevdes at lovgivningsteknikken er bevisst valgt. Det er vanskelig for lovgiver å se for seg hvilke miljømessige utfordringer som vil komme 30 år fram i tid, og under hvilke rammer disse bør finner sin løsning. Høyesterett har i sin praksis vist at de aksepterer runde lovhjemler til vern om miljøet.

Men det beste er, mener jusprofessoren, om partene klarer å bli enige gjennom dialog.

- Hvis aktørene føler de blir hørt når de legger fram sine problemer med ordningen og får tid til å områ seg, klarer man kanskje å unngå at saker havner i rettssystemet. Så er det også viktig å huske at å lytte ikke nødvendigvis betyr å gi etter, sier Schütz.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...