NY POLITIKK: Fiskeriministeren justerer på trålpliktene, men mer av fisken vil ikke bli bearbeidet av den grunn. Hele ordningen med fryst trålfisk må legges om, skal det være noe poeng med pliktene, tror Fiskeribladet. Foto: Per Thrana
NY POLITIKK: Fiskeriministeren justerer på trålpliktene, men mer av fisken vil ikke bli bearbeidet av den grunn. Hele ordningen med fryst trålfisk må legges om, skal det være noe poeng med pliktene, tror Fiskeribladet. Foto: Per Thrana

Feilslått plikt-forslag fra Nesvik

Leder
26. juni 2019 07:06

Svært overraskende kom fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) med forslag om å stramme inn pliktene for trålflåten mot industrien, istedenfor å liberalisere dem. Målet er at mer av trålfisken skal bearbeides på land i Norge, men spørsmålet er om Nesvik lykkes. Etter mange tiår med frislipp og oppmykning, tviler vi på om regjeringen klarer å snu utviklingen. Fisken er fremdeles fryst, og det er derfor ikke noen flere som vil kjøpe den i morgen enn i dag.

Sist fredag kom den lenge berammede kvotemeldingen fra Nesvik. Aktivitetsplikten opprettholdes på dagens gjeldende vilkår. Likeså med dagens primære tilbudsplikt, mens den sekundære tilbudsplikten endres til å omfatte hele Nord-Norge.

De aller fleste regnet nok med at bearbeidingsplikten ville falle bort, og at Nesvik ville komme med forslag til hvordan kvotene kunne videreføres i forhold til frikjøp eller overføring til andre flåtegrupper. Det skjedde altså ikke. 

I stedet foreslår Nesvik å stramme inn regelverket, ved at 75 prosent av torsken skal bearbeides, mot 70 prosent i dag. Nå skal imidlertid avregningsperioden for bearbeiding endres fra hver omsatte fangst til månedlig avregning. Samtidig liberaliserer han altså landingsreglene, ved at hele Nord-Norge kan kjøpe råstoffet - ikke bare regioner eller anlegg.

Ingen av de politiske partiene evner å komme med nye løsninger.

Nesvik begrunnet endringene med at tilbuds- og bearbeidingsplikten ikke fungerer godt nok, og ønsker derfor at disse pliktene skal endres slik at tilbudsplikt og bearbeidingsplikt fører til mer bearbeiding i kystsamfunnene.

Nesvik tror at dersom bearbeidingskravet ikke lenger knyttes til konkrete fangster, men heller til aktuelle fangster over en periode, vil det bli mer attraktivt å kjøpe tilbudspliktig råstoff. Dette vil gi mer fleksibilitet for fiskeforedlingsbedriften og senke risikoen for at fisk kjøpt gjennom tilbudsplikt er lite egnet som råstoff til bearbeiding.

Dagens pliktsystem har etter vår mening overlevd seg selv, og det Nesvik gjør er å flikke på en ordning som ikke fungerer. Vi har ingen tro på at dette forslaget vil endre situasjonen. Fisken som tilbys er fremdeles fryst, og det er i dag knapt noen som kan kjøpe den fryste fisken. Da kommer det ikke bud på fisken uansett om det er i hele Nord-Norge eller bare i kommuner eller regioner. 

Ingen av de politiske partiene evner å komme med nye løsninger. Enten må mindre av fisken fryses for levering lokalt, eller så må hele trålkvoteordningen legges om. Alle forslag krever langt mer drastiske endringer enn det dagens politikere er villig til å ta. Hvorfor ikke trekke inn deler av trålkvotene, og heller overføre kvotene til industrien. Dermed er det industriens behov om prioriteres, og ikke trålredernes. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...