UNDERBETALES: En ny forskningsrapport fastslår at det foregår sosial dumping både i norsk fiskeindustri og på norske fiskebåter. Utenlandsk arbeidskraft utnyttes av norske interesser.Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud
UNDERBETALES: En ny forskningsrapport fastslår at det foregår sosial dumping både i norsk fiskeindustri og på norske fiskebåter. Utenlandsk arbeidskraft utnyttes av norske interesser.Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud

Ny rapport avslører sosial dumping både i norsk fiskeindustri og på norske fiskebåter

Nofima-forsker Bjørg Helen Nøstvold dokumenterer i en ny forskningsrapport at sosial dumping foregår både i norsk fiskeflåte og -industri. - Hvilken næring er det vi ønsker oss? spør hun.

Samfunn
Øystein Hage
Telefon 55 21 33 13
Mobil 932 56 317
17. juni 2019 05:00

I den nye rapporten «Sosial bærekraft i norske fiskerier - utvikling og bærekraft i flåte og industri» konkluderes det blant annet med at «utenlandsk arbeidskraft har høyere risiko for å bli utsatt for lovbrudd, som for eksempel sosial dumping, både i fiskeriflåten og i prosessindustrien på land».

Får lavere lønn

Fiskeribladet har de siste månedene beskrevet forskjellsbehandling av utenlandske arbeidere, både på land og på sjø. I Vesterålen og Lofoten går eksempelvis utenlandske industriarbeidere på langt lavere lønn enn norske kolleger. Det samme gjelder ansatte i flere norske fiskebåtrederi. 

zoomAVSLØRENDE: Nofima-forsker Bjørg Helen Nøstvold har funnet ut at det foregår sosial dumping i norsk fiskerinæring.
AVSLØRENDE: Nofima-forsker Bjørg Helen Nøstvold har funnet ut at det foregår sosial dumping i norsk fiskerinæring.

Nøstvold er kjent med forholdene, og bekrefter at hun vet at det foregår diskriminering av utenlands arbeidskraft i norsk fiskerinæring. 

- Jeg var nok en smule naiv da jeg startet med forskningsprosjektet. Etter endt arbeid i prosjektet, som skulle dokumentere nettopp arbeidernes sikkerhetsnett i norsk villfisknæring, har jeg blandede følelser, sier hun.

Forskningsrapporten hun har ledet arbeidet med er utarbeidet av Nofima, Fafo og Universitetet i Stirling.

- Jeg trodde det å dokumentere sosial bærekraft i Norge skulle bli nærmest plankekjøring, men sånn ble det ikke. I Norge har vi den siste tiden sett medieoppslag om tilfeller som ikke er av en standard norsk arbeidsliv eller fiskerinæringen kan være bekjent av, sier hun.

Du kan jo si at jeg ble ikke overrasket da media begynte å skrive om problemene i næringen. Det er også bra media avdekker det som skjer

Bjørg Helen Nøstvold, Nofima-forsker

Ble ikke overrasket

Fiskeribladet har omtalt forhold både ved selfangstbåten «Lance» og hos rederiet Ervik Havfiske. Begge selskapene skal ha brukt utenlands arbeidskraft, og Sjømannsforbundet mener det har skjedd sosial dumping i Ervik Havfiske. «Lance» er i tillegg under politietterforskning for å ha brukt ulovlige utenslandsk arbeidskraft.

Sosial dumping

  • Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstagere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstagere. Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid.
  • Det er også sosial dumping dersom utenlandske arbeidstagere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring, dårlig ivaretagelse av arbeidstagernes sikkerhet under utførelsen av arbeidet, med mer. Disse forholdene har stor betydning for arbeidstagernes helse og kan gi større risiko for ulykker.
  • I noen næringer er arbeidstagere oftere utsatt for sosial dumping. Eksempler på næringer hvor sosial dumping er mer utbredt er bygg og anlegg, verftsindustrien, renhold, landbruket, fiskeindustrien, transport, bilpleie og overnatting og servering. Kilde: Arbeidstilsynet

- Du kan jo si at jeg ble ikke overrasket da media begynte å skrive om problemene i næringen. Det er også bra media avdekker det som skjer, sier hun.

Situasjonen bekreftes også av politiet.

- Vi er kjent med diskriminering av utenlandske arbeidere, bekrefter Linn B. Erstad, politiførstebetjent i økonomi- og miljøavsnittet i Møre og Romsdal politidistrikt. Politiet har etablert syv egne A-krim kontor, som nettopp skal jobbe med slike saker. Erstad jobber med denne type kriminalitet i Ålesund.

Asiater neste

Forsker Nøstvold er fornøyd med at myndighetene har fått etablert A-krim, som kan følge opp næringen. Samtidig mener hun det er nødvendig å lære opp næringen i lover og regler. Hun tror blant annet mange bryter reglene fordi de ikke kjenner dem.

- Noen utnytter selvsagt situasjonen, mens vi har andre som trenger opplæring. De blir rett og slett lovbrytere uten å vite om det, sier hun.

Samtidig er hun raskt ute med å rose det arbeidet som gjøres mot lovbruddene.

- Fagforeningene gjør en sterk innsats, ikke bare i å avdekke saker, men også i å hjelpe bedriftslederne til å ikke bli lovbrytere.

zoomUNDERBETALES: Arbeidere i industrien underbetales og må betale både 4000 og 5000 kroner for en seng på et fellesrom.
UNDERBETALES: Arbeidere i industrien underbetales og må betale både 4000 og 5000 kroner for en seng på et fellesrom.

Konkurransevridende

Hun peker også på utviklingen i andre land, der man har begynt å undergrave arbeidsvilkårene og situasjonen er bare blitt verre og verre. Eksempelvis flys filippinske og afrikanske fiskere inn til London, kjøres rett om bord i et havgående fartøy, og blir om bord i opp mot ti måneder. De er på transittvisa og får dermed ikke landlov, selv om båten er i land.

- Hva skjer den dagen norske arbeidsgivere ser at det er enda billigere å ansette filippinere eller andre fra Asia, enn de østeuropeerne de har i arbeid. Det har allerede skjedd på fiskefartøy i England. Hvor skal dette ende i Norge? Hva vil vi egentlig med norsk fiskerinæring? spør hun.

- Og hva vil være incentivet til å ansette norske fiskere og arbeidere hvis man kan ha to østeuropeere for prisen av én nordmann? Skal det å skaffe seg billig arbeidskraft fra utlandet bli bedriftens største konkurransefordel?

zoomTAR AFFÆRE: Politiet har tatt affære mot diskriminering av utenlandske arbeidstakere.
TAR AFFÆRE: Politiet har tatt affære mot diskriminering av utenlandske arbeidstakere.

Dyre senger

Nøstvold vet at også situasjonen er ille i enkelte industribedrifter på land, og at enkelte arbeidere må betale 4-5000 kroner sengen på et fellesrom. Hun spør seg hvordan en person fra for eksempel Moldova kan vite om dette er en reell pris, eller om det er overprising.

- Jeg tviler på om nordmenn ville betalt dette for en seng i et firemanns rom. Dette er noe enkelte arbeidsgivere utnytter, sier hun og legger til:

- Noen hevder at utenlandsk arbeidskraft kan reise hjem og leve som grever på lønnen de får i Norge, selv om de ikke tjener like mye som en norsk arbeidstager. Og at de utenlandske arbeiderne er innforstått med at de ikke får lønn om det ikke er arbeid. Og at det ikke er å utnytte folk om de må betale (dyrt) for arbeidsklær og en madrass på et firemannsrom. Hvor går grensen for hva som er diskriminering?

Uhørt hos de fleste

Hun mener samtidig at det er positivt at stadig flere bedrifter setter disse problemene på dagsordenen og formaliserer sin sosiale bærekraft. Bare et fåtall bedrifter ser ut til å tøye regelverket, noen få er over grensen, understreker hun.

- Jeg har for eksempel jobbet i industrien selv. Og i den bedriften jeg var ansatt var det helt uaktuelt å drive med forskjellsbehandling av ulike arbeidsgrupper. Men jeg ser jo at enkelte bedrifter ser muligheter til å spare noen kroner. Det vil dessverre alltid være noen useriøse.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.