BLIR TRUKKET: For å tjene mer, må den vanlige fisker arbeide mer for pengene i tillegg som han blir trukket i lønnen sin for ekstraarbeidet, skriver reder Daniel Sørensen i Skarstein AS, i et debattinnlegg.Illustrasjonsfoto: Kystvakten/Fiskeridirektoratet
BLIR TRUKKET: For å tjene mer, må den vanlige fisker arbeide mer for pengene i tillegg som han blir trukket i lønnen sin for ekstraarbeidet, skriver reder Daniel Sørensen i Skarstein AS, i et debattinnlegg.Illustrasjonsfoto: Kystvakten/Fiskeridirektoratet

Årets Fiskerioverenskomst: Den vanlige feskar sitter som den største taperen

I år har det vært hovedforhandlinger i mellom mannskapseksjonen og båteierseksjonen. Den resulterte i en ny Fiskerioverenskomsten nå i mai.

Leserinnlegg
Skrevet av5. juni 2019 09:52Oppdatert:
5. juni 2019 11:55

 Mesteparten av Fiskerioverenskomsten var ferdig forhandlet i Geiranger i fjor høst, mens 3 punkter ble behandlet i en voldgiftssak i vinter/vår. 

Av disse punktene har økningen av sturkturtrekk vært et høyt debattert punkt i sosiale medier. «Båteierne har vunnet igjen» og «Norges Fiskarlag består kun av redere, som jobber for seg selv». Jeg synes ikke at dette gjenspeiler det korrekte bilde av resultatet fra forhandlingene.

Den største taperen

Mannskapseksjonen gikk til voldgiftsnemden med 2 punkter; Fastsettelse av sats for beregning av leie og havarikvoter som de fikk fult gjennomslag for. Dekning av kurs og oppgradering av sertifikat som de og fikk fult gjennomslag for og som styrker fiskeren rettigheter om bord på deres arbeidsplasser. 

Å ikke nevne punktet om strukturtrekket blir galt. Båteierseksjonen gikk til voldgiftsnemden med krav om å øke strukturtrekket fra eksisterende 2,5 prosent til maks 5,5 prosent av netto fangst. Mannskapseksjonen med krav om at det ikke skulle være sturkturtrekk. Det endelige resultat ble en halv seier for begge parter. Båteierseksjonen fikk medhold til en økning til 4 prosent mens Mannskapseksjonen fikk redusert kravet fra motparten med 1,5 prosent. Selv om begge parter har vunnet og tapt så synes jeg selv at den vanlige feskar sitter som den største taperen.

Det er et faktum at vi i året 2019 ser en gruppe lønnstakere i Norge som går ned i lønn. Dette synes jeg er irriterende. For å tjene mer, må den vanlige fisker arbeide mer for pengene i tillegg som han blir trukket i lønnen sin for ekstraarbeidet. Selv om man har gode rettigheter som fisker, så er det mange punkter som er taler for at vi sitter igjen som taper av tarifforhandlingene.

Strukturkvotene

Når vi nå går et år med store politiske fiskerisaker på Stortinget, så vil jeg påberope at tilbakeføring av strukturkvoter må ligge fast etter den gjeldende praksis som ved innførsel av strukturkvoteordningem på 20 år. At mannskapene skal betale en andel av kaka for at kvotene skal kjøpes, så skal det trekket bort når kvoten blir dratt inn og fordelt til den respektive gruppen den kommer fra. Om det skulle bli endringer på dette punktet om 20 år for tilbakeføring, så vil jeg påstå at Stortinget er med på å undergrave lott-takers arbeidsforhold. Skal mannskap være med å fortsatt betale på strukturkvoter i 30-40-50 år eller i verste fall, evigvarende?

- Organiser deg

At Mannskapseksjonen blir sittende igjen i de sosiale medier som syndebukken i denne saken, er ikke rettferdig. Administrasjonen, arbeidsutvalget og hovedforhandlingsutvalget har lagt ned et godt og solid arbeid som jeg synes vi kan være fornøyd med.

Det er et punkt hvor jeg synes vi kan bli bedre; organisering. Andelen av de cirka 11.000 fiskerne i Norge, er det dessverre en alt for liten andel som i dag er organisert i et lag eller forbund. Selv om jeg personlig er medlem i Norges Fiskarlag, så er det ikke sagt at det er det «rette» organisasjonen for alle fiskere der ute. Men det skal sies at Fiskerioverenskomsten i dag forhandles mellom redere og mannskap i Norges Fiskarlag og for å gi den innflytelse som du ønsker til forhandlingene som tariffester store deler av fiskerinorge, så anbefaler jeg å organisere seg i Norges Fiskarlag. En organisasjon for og av feskera.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Økt verdiskaping fra restråstoff fra laks

Kommentar
18. august 2019 11:45

Leppefisk-fiskerne gambler på lusa

Kommentar
17. august 2019 14:45

- Hun har ikke overbevist meg

Leserinnlegg
16. august 2019 17:02

Få fisken inn i valgkampen!

Leserinnlegg
3 kommentarer16. august 2019 14:15

- Mer bærekraftig torsk vil gi stor gevinst

Leserinnlegg
15. august 2019 05:00

Fiskeriministeren: - Følg med i timen, Fiskeribladet

Leserinnlegg
3 kommentarer14. august 2019 16:00

Bomskudd fra MDG om hydrogenperoksid og rekedød

Leserinnlegg
2 kommentarer14. august 2019 09:15

Fiskeriministeren slår tilbake: - Er det galt å møte næringen?

Leserinnlegg
4 kommentarer13. august 2019 18:45

Norges sjømatråd og statens eierskap

Leserinnlegg
1 kommentar13. august 2019 09:30

- Oppdrettsindustriens giftdumping dreper rekene

Leserinnlegg
1 kommentar12. august 2019 19:30

Vi roter det til for laksen

Kommentar
12. august 2019 16:01
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...