DØD SMOLT: Mengdevis med smolt dør hos Nordlaks i Tysfjorden. Torsdag forrige døde 20.000 smolt, fredag har noe færre smolt dødd. Nå må næringen sammen få på plass varslingsrutiner og varslingsrutiner som er bedre enn de offentlig, mener Fiskeribladet.Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks
DØD SMOLT: Mengdevis med smolt dør hos Nordlaks i Tysfjorden. Torsdag forrige døde 20.000 smolt, fredag har noe færre smolt dødd. Nå må næringen sammen få på plass varslingsrutiner og varslingsrutiner som er bedre enn de offentlig, mener Fiskeribladet.Foto: Ivar Johnsen/Nordlaks

Oppdretterne må selv ta ansvar for beredskaps-rutiner

Leder
5. juni 2019 05:00

Myndighetene brukte fem dager fra den første døde fisken ble oppdaget til det ble slått full algealarm. Kritikerne mener dette viser at beredskapen og varslingsrutinene ikke er gode nok, noe som ikke er vanskelig å si seg enig i. Kanskje er det for mye for langt at det offentlige Norge vil klare å håndtere slike saker så rakst som nødvendig, og at det derfor blir viktig at næringen selv får på plass oppdaterte overvåkningsutstyr.

Det kan nå virke som om de verste algeproblemene er over. Det er ikke meldt om ny algerelatert dødelighet hverken i Troms eller Nordland siste døgnene. Det er fortsatt alger i begge fylker, men muligens noe mindre mengder enn tidligere. Likevel har algene ført til at mer enn 13.000 tonn laks er død, til en verdi for mer enn to milliarder kroner. 

Etter at vi hadde den siste store algeoppblomstringen for 30 år siden, ble det utarbeidet et felles system med algeovervåkning. Men det er lenge siden, og denne beredskapen er ikke operativ i dag. Det illustreres godt av hvor lang tid det tok å varsle om algedøden nå.

Fiskeribladet kunne nemlig sist helg avdekke at Ballangen Sjøfarm varslet allerede 9. mai om høy dødelighet på laksen. Søndag 12. mai ble det klart at det var et algeangrep, men Fiskeridirektoratet fikk ikke slått alarm før to dager senere fordi Mattilsynet ikke hadde beredskap på søndager. 

Næringen må gå sammen for å finne rutiner for varsling av fremtidige naturkatastrofer.

At det offentlige Norge brukte så lang til melde fra, viser at dagens rutiner ikke er gode nok. Det bør få næringen til å ta affære, og sammen sørge for varslingsrutiner som blir bedre. Dette er også noe Nova Sea-leder Odd Strøm tar til orde for. Han mener at det er på høy tid at havbruksnæringen sammen utarbeider felles beredskapsplaner ved algeoppblomstring.

- Jeg er sikker på at det finnes ny teknologi og nye systemer som kan brukes i en slik overvåkning, enten med droner eller andre hjelpemidler som ikke var tilgjengelige før, sier oppdretteren. En samordnet beredskapsplan vil gjøre at man kan sette inn effektive tiltak når oppblomstringen først skjer, sier han til Fiskeribladet.

I dag har nok de fleste oppdrettsselskapene individuelle beredskapsplaner knyttet til massedødelighet eller rømninger, men det hjelper ikke i slike ekstreme tilfeller som vi nå har hatt. Odd Strøm mener næringen bør en samlet beredskapsordning, der man raskt kan sette inn det man har av ledig materiell. Vi er helt enig.

Vi håper erfaringen fra denne algeoppblomstringen, og innspillene fra Strøm og andre oppdrettere, tas på alvor og at næringen og organisasjonene går sammen om å finne rutiner for varsling av fremtidige naturkatastrofer. Hele bransjen er tjent med det - noe vi håper oppdretterne selv også ser behovet for.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...