DØD LAKS: Kasse på kasse med død laks heises opp på kaia på landbasen til Northern Lights Salmon i Balteskard i Sør-Troms, etter at dødelige alger har tatt livet av flere hundre tusen laks.Foto: Northern Lights Salmon AS
DØD LAKS: Kasse på kasse med død laks heises opp på kaia på landbasen til Northern Lights Salmon i Balteskard i Sør-Troms, etter at dødelige alger har tatt livet av flere hundre tusen laks.Foto: Northern Lights Salmon AS

Statlig alge-støtte er logisk, men vil oppdretterne ha subsidie-stempel?

Leder
26. mai 2019 20:02

Enkelte oppdrettere mener det er på tide staten kompenserer økonomisk for algeproblemene, og sammenligner egen situasjon med den økonomisk hjelpen bøndene har fått etter tørke- eller uværsperioder. Vi finner kravet logisk, men stiller oss samtidig tvilende til om staten kommer til å bla opp. Debatten er imidlertid prinsipiell viktig, men spørsmålet er om næringen ønsker den form for statlig subsidiering. Oppdrettsnæringen har hittil klart seg best på egen hånd, noe vi tror den gjør best i fremtiden også. 

Inntektstapene for oppdretterne i nord vil passere to milliarder kroner, og før helgen hadde dødsalgene tatt livet av 7,5 millioner laks i Nordland og Troms. De fleste oppdretterne er forsikret mot slike tilfeller, men den dekker ikke reelt tap kun kostnadene til utsett av smolt, fôring og arbeid frem til skadetidspunktet. Oppsiden, altså reell gevinst dersom fisken hadde fått leve til slakting, kan oppdretterne se langt etter.

Dette har fått leder i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, til å kreve at staten bidrar med å dekke tapene, på lik linje med bøndene som fikk støtte etter fjorårets tørkesommer. Det førte som kjent til at mange bønder gikk på en sviende økonomisk nederlag. Først denne uken vil den største sjømatorganisasjonen, Sjømat Norge, komme med sine krav. 

All logikk burde tilsi at staten blar opp. Det bør ikke være forskjell på en oppdretter og en gårdbruker.

Erikssons utspill er interessant, og all logikk burde tilsi at staten også her blar opp. Det bør i utgangspunktet ikke være forskjell på en oppdretter og en gårdbruker. Den eneste forskjellen er at oppdretteren kan viser til årevis med langt større økonomiske overskudd enn det bøndene har hatt.

Tilbake i 2013 kom et lignende krav fra fiskerne, da kvotene gikk til værs og prisene i bånn. Da ville fiskerne ha kompensert for inntektsfrafallet, noe de ikke fikk. Oppdretterne vil kunne oppleve noe lignende, med unntak av lakseprisen kanskje vil kunne gå ytterligere opp som en følge av mindre fisk i markedet. Det vil kunne plastre noen av de verste sårene. 

I utgangspunktet kan vi likevel ikke se hvordan staten skal kunne si nei til kravet fra oppdretterne. Laksefolket driver primærnæring på samme måte som bøndene. Oppdrettsnæringens lønnsomhet de siste årene har ført til en gedigen inntekts- og formuesvekst, men vi kan ikke forstå at det kan brukes mot dem. Likevel tror vi det er argumentet staten vil komme til å bruke for å si nei.

Noe annet er om landets oppdrettere ønsker en slik form for statlig støtte. I alle år har de profilert næringen som subsidiefrie og økonomisk bærekraftig. Med økonomisk hjelp fra staten kan de ikke lenger smykke seg med slike ord. Spørsmålet er om oppdretterne ønsker å få subsidie-stempelet påklistret. 

Vi tviler på det.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...