KYSTEN VÅR: Økt aktivitetsnivå, utfordringer og muligheter ved sameksistens, ulik forvaltningspraksis og effekter av klimaendringer vil hver for seg ha stor påvirkning på utviklingen langs kysten vår, skriver Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for hav og Arktis. Her fra Bø i Vesterålen, Lofotveggen i bakgrunnen.Foto: Bent-Are Jensen
KYSTEN VÅR: Økt aktivitetsnivå, utfordringer og muligheter ved sameksistens, ulik forvaltningspraksis og effekter av klimaendringer vil hver for seg ha stor påvirkning på utviklingen langs kysten vår, skriver Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for hav og Arktis. Her fra Bø i Vesterålen, Lofotveggen i bakgrunnen.Foto: Bent-Are Jensen

Kystsonen - et nytt nasjonalt innsatsområde?

Kystsonen har alltid vært av stor betydning for havnasjonen Norge. Våre viktigste næringer er basert der og en stor andel av befolkningen bor der. I fremtiden vil kystsonen få enda større betydning. Fire forhold står sentralt.

Leserinnlegg

For det første økt aktivitet i kystsonen. I havbruksnæringen har mange selskap planer om større anlegg i mer eksponerte farvann.

 Forenklet kan vi si at denne næringen migrerer fra fjordene til den ytre kystsonen og at teknologien beveger seg i retning av det vi kjenner fra petroleumsnæringen. Nedsenkbare, helt eller delvis lukkede oppdrettsanlegg ligger på flere tegnebrett. Motiver om økt avkastning med mindre miljøfotavtrykk - blant annet ved å redusere problemer knyttet til lus, rømming og avfallsprodukter - driver denne utviklingen. Dette følges nå opp av myndighetene gjennom tilrettelegging av regelverk.

Økt turisme

Den kraftige økningen i reiselivet treffer kystsonen. Både cruiseturisme og landbasert opplevelsesturisme bruker det blå elementet, spesielt i nord. Annen maritim virksomhet antas også å øke i nordområdene. For nye næringer som offshore vindkraft, vil også kystsonen være attraktiv. Første juli i år får Norge en ny lovgivning om utnytting av mineraler på havbunnen, og NTNU har estimert mineralverdiene til 1000 milliarder kroner. I framtiden kan vi ikke utelukke at slik virksomhet finner sin plass blant annet i kystsonen.

Sameksistens

Det andre forholdet er at potensialet for konflikter øker når det blir mer press på arealene. Havnæringene må eksistere sammen, og vi må unngå en smertefull marin ulvedebatt. Samtidig bør ambisjonen være å utløse merverdi slik at sameksistens blir til samhandling. Kan framtidige offshore havbruksanlegg få energi fra nærliggende havvind-anlegg? Kan slike havets fornybare energistasjoner produsere så store mengder strøm at de også benyttes av forbipasserende elektrifiserte fartøy. Løsninger som søker slike vinn-vinn situasjoner, bør være i fokus.

Forvaltningen

Et tredje forhold er forskjellene i forvaltningsregimene i kystsonen og i åpent hav. Våre marine forvaltningsplaner som nedfeller prinsippene om en økosystembasert og helhetlig tilnærming, fungerer utmerket. Interessene til ulike næringer veies mot hverandre med vitenskapelig kunnskap som plattform. Slik balanseres bevaring og bruk. Dette nasjonale forvaltningsregimet gjelder imidlertid utenfor 1 nautisk mil fra grunnlinjen. Innenfor er det plan og bygningsloven og kommunale arealplaner som gjelder. Her varierer naturlig nok forvaltningspraksisen relativt mye.

Grunnlinjen trekkes langs kystens ytterpunkter og da faller fjorder, bukter og mindre havområder innenfor grunnlinjen. Eksempelvis ligger grunnlinjen vest for Værøy og Røst, og dermed gjelder ikke de nasjonale forvaltningsplanene for Vestfjorden. Ser vi hele kysten under ett ligger 125 313 km2 innenfor grunnlinja, noe som utgjør ca. 1/3 av arealet til fastlands-Norge. Det er et stort spørsmål om vi bør vurdere grenseoppgangen mellom nasjonale strategier for utvikling av bærekraftige havnæringer og lokale myndigheters ansvar når kystsonens betydning blir enda større.

Klimaendringer

For det fjerde mangler vi i dag god nok kunnskap til å kvantifisere effekten av klimaendringer på fysiske og biologisk forhold i kystsonen. Vi vet at temperaturøkningen i vannmassene har ført arter nordover og at artssammensetningen endrer seg. Men klimaendringene vil slå ut på mange områder og skape komplekse effekter som vi fortsatt ikke forstår og dermed heller ikke kan planlegge overfor.

For eksempel vil ferskvannsavrenningen fra land øke og ha en annen sesongfordeling enn tidligere. Hva gjør det med lagdeling av vannmassene, strømforhold og næringsstoffer i fjordene våre? Hvordan vil livet på havbunnen og i vannmassene samlet tilpasse seg endrede betingelser? Hvordan bør slike endringer påvirke næringsvirksomhet og forvaltning av ressursene? Spørsmålene er mange og logikken tilsier at investering i kunnskap som styrker vår evne til å forutsi de samlede effektene av slike endringer, vil være en god investering i fremtiden. Vi trenger bedre grunnlagsdata som gjør det mulig å utvikle bærekraftige løsninger for forvaltning og næringsvirksomhet som tjener alle tre bærekraftsdimensjonene: miljø, samfunn og økonomi.

Økt aktivitetsnivå, utfordringer og muligheter ved sameksistens, ulik forvaltningspraksis og effekter av klimaendringer vil hver for seg ha stor påvirkning på utviklingen langs kysten vår. Samlet kan de komme til å definere hvor stor bærekraftig verdiskapning vi klarer å utløse.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Bærekraftig havbruk

Kommentar
14. juli 2019 09:19

Forby turister å ta fisk over grensen

Kommentar
5 kommentarer13. juli 2019 19:52

Levendelagret torsk kan bli en suksess i USA

Kommentar
1 kommentar13. juli 2019 09:15

- Vår grådighet er blitt måkenes sult

Leserinnlegg
2 kommentarer10. juli 2019 12:40

Økt bearbeiding?

Kommentar
7. juli 2019 20:26

Fortsetter det amerikanske eventyret?

Kronikk
1 kommentar7. juli 2019 15:06

Unik innsikt i sjømatvaner

Kommentar
7. juli 2019 08:52

ICES er i endring. Skal Noreg vere med?

Leserinnlegg
6. juli 2019 14:54
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...