NYTT ANLEGG GODKJENT: Torbjørn Trondsen er professor i markedsføring ved Fiskerihøyskolen i Tromsø. Han satser nå med testanlegg for smoltproduksjon i Tromsø.Foto: SIFT-group og Fiskeribladet
NYTT ANLEGG GODKJENT: Torbjørn Trondsen er professor i markedsføring ved Fiskerihøyskolen i Tromsø. Han satser nå med testanlegg for smoltproduksjon i Tromsø.Foto: SIFT-group og Fiskeribladet

Professor vil bygge landbasert lakse-anlegg i Tromsø for å skjerme kystrekene

Professor Torbjørn Trondsen tror redusert veksttid i sjøen vil føre til at man langt på vei blir kvitt luseplagene og redusere utslipp av hydrogenperoksid og pesticider.

Havbruk
Eskild Johansen
16. april 2019 16:15

- Vi bygger først et pilotanlegg for å fjerne eventuelle barnesykdommer i småskalaproduksjon, forteller Torbjørn Trondsen på telefon til Fiskeribladet. 

Han ferierer for tiden ved Middelhavet.  

I oktober ble det kjent at SIFT-group med trioen Torbjørn Trondsen, Øyvind Jørgensen og Victor Øiestad, hadde levert inn søknad for et landbasert aqua-kulturanlegg i Tromsø. Før helgen meldte Nord24 at søknaden var godkjent av Troms fylkeskommune. 

Ifølge Trondsen er investorer til testanlegget ikke langt unna. 

- Med konsesjonen i handa regner vi med å bruke noen måneder for å få finansiering til pilotanlegg på plass. I tillegg til at vi vet at Innovasjon Norge er veldig positiv fra før, sier Trondsen.

Oppvekst i lengdestrømsrenner

IntraFish skrev i oktober om den nye teknologien som var beskrevet i søknaden, og som da var under behandling i de forskjellige instansene. I SIFT-teknologien (Super-Intensive Farming Technology) plasseres laks og ørret i lengdestrømsrenner, kombinert med resirkulering av vannet (RAS) i et velodromsystem. Målet er at fisken gis optimale betingelser med hensyn til strømningsbilde og vannkvalitet.

Ifølge søknaden går SIFT-konseptet ut på å produsere laks i renner hvor fisken oppnår den samme naturlige effekten som fisken opplever når den står i en elv eller i sjøen.

Tilpasset for laks

Teknologien ble, ifølge Torbjørn Trondsen, opprinnelig utviklet av professor Victor Øiestad ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø på 90-tallet, før den ble industrialisert i Spania, Portugal og Nederland for piggvar og sjøtunge.

- Mens piggvar og sjøtunge er arter som ligger på bunnen, og dermed ikke krever så stor vannhøyde i anlegget, så krever laksen større vannhøyde. I pilotanlegg blir det viktig å justere og tilpasse anlegget til laks. Teknologien er godt gjennomtestet på anleggene i Europa, sa Trondsen til IntraFish i oktober.

zoomFRA SØKNADEN: Skisse av pilot-anlegget til SIFT-Group.
FRA SØKNADEN: Skisse av pilot-anlegget til SIFT-Group.

Mer kostnadseffektiv

Ifølge Trondsen, vil en slik produksjonsmodell være mer lønnsomt på flere områder. 

- For det første vil dette være en mindre arealintensiv måte å produsere laksesmolt på, fordi de går i renner over hverandre - i motsetning til å stå i tanker, som ved konvensjonelle anlegg. 

Han mener også at produksjonsmodellen de bruker vil kreve langt mindre energi, enn ved andre anlegg. 

- Vi regner med at vi kan produsere ned i to kilowattime per kilo produsert fisk, mot mellom 6 og 8 kilowatt time i tradisjonelle smoltanlegg, sier Trondsen. 

zoomLUKKEDE SYSTEMER: Marine donut, utvikles av Mowi og er ment å være et semi-lukket system. Illustrasjonen viser et slikt anlegg i Balsfjorden rett ved Tromsø.
LUKKEDE SYSTEMER: Marine donut, utvikles av Mowi og er ment å være et semi-lukket system. Illustrasjonen viser et slikt anlegg i Balsfjorden rett ved Tromsø.

Fremtiden for norsk lakseproduksjon

Trondsen tviler på at fremtiden for norsk laks vil bli en total omlegging av lakseproduksjon til land, slik som nå blir forsøkt i Florida og Danmark. Men han tror teknologien vil kunne forlenge smolttiden på land lengst mulig og at man tar flere skritt mot målet og få produksjonen mer lukket og økologisk bærekraftig.

- Vi må utnytte de økonomiske fordelene vi har med havet og ei lang kystlinje. Jeg tror fremtiden er en kombinasjon av lukkede anlegg på land som produsere laksesmolt opp mot halvannet kilo. Deretter settes smolten ut i lukkede anlegg i de sårbare systemene i fjordene som kan produserer slaktefisk, mens anlegg i områder med god vannutskiftning offshore fortsatt kan produsere i åpne anlegg. Begge vil etterspørre stor robust smolt for eksempel et kilo, mener Trondsen.

Mindre lus

Han tror redusert veksttid i sjøen vil føre til at man langt på vei blir kvitt luseplagene, og behovet for å utslipp av hydrogenperoksid og pesticider. 

- I dag er det ingen smoltanlegg som produserer laksen større enn 500 gram. Om du kan sette ut ettkilos fisk, kan vi teoretisk sett doble produksjonen innenfor den eksisterende maksimale tillate produksjon (mtb), men med langt mindre luseplager og dermed mindre utslipp som skader reker og annet liv i sjøen, sier Trondsen. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...