SATSER PÅ LAKS OG PÅ SØRARNØY: Familien Wojtkiewicz har slått seg ned på Sørarnøy. De har bygget seg hus og både Kinka og Konrad har fast jobb. Her er hele familien samlet på kantina til Salten N-950. F.v. Konrad, Natalia (3), Zuzanna (8), Kinka og Maksymilian (1).Foto: Agnar Berg
SATSER PÅ LAKS OG PÅ SØRARNØY: Familien Wojtkiewicz har slått seg ned på Sørarnøy. De har bygget seg hus og både Kinka og Konrad har fast jobb. Her er hele familien samlet på kantina til Salten N-950. F.v. Konrad, Natalia (3), Zuzanna (8), Kinka og Maksymilian (1).Foto: Agnar Berg

Sørarnøy får nytt lakseslakteri - det gir denne familien håp om en god framtid på øya

- Vi er glad for at det skal bygges ny laksefabrikk her, sier den polske familiefaren Konrad Wojtkiewicz. Fredag ble det gitt grønt lys for å bygge nytt lakseslakteri vegg i vegg med det gamle på Sørarnøy i Gildeskål.

Samfunn
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
15. april 2019 12:24Oppdatert:
15. april 2019 12:38

- Å ha et lakseslakteri på en øy er stikk i strid med «ekspertenes» anbefalinger, medgir daglig leder og medeier i Salten N-950, Johan Edvard Andreassen.

Til tross for at Sørarnøy alltid vil være en øy, vedtok altså styret i Salten N-950 sist fredag å bygge nytt lakseslakteri vegg i vegg med det gamle på Sørarnøy. Det vil gi ti nye arbeidsplasser i bygda.

Byggearbeidet starter i løpet av våren, og før jul neste år skal det være klart til å slakte laks på det nye slakteriet. 

Fra Polen til Gildeskål

Mange år før spørsmålet om nytt lakseslakteriet kom på bordet til styret, begynte imidlertid Wojtkiewicz-familien å bevege seg nordover fra Polen.

Konrad forteller at det startet med at hans svigerfar jobbet i bygningsbransjen i kommunesenteret Inndyr i Gildeskål. Dermed dro også Konrad fra Polen til Inndyr for å skaffe seg jobb. På en volleyballtrening på der traff han styreleder i slakteriet Salten N-950, Johan Edvard Andreassen.

zoomBYGGER NYTT LAKSESLAKTERI: Her begynner vi å bygge i løpet av våren, sier daglig leder Johan Edvard Andreassen i lakseslakteriet Salten N-950 på Sørarnøy.
BYGGER NYTT LAKSESLAKTERI: Her begynner vi å bygge i løpet av våren, sier daglig leder Johan Edvard Andreassen i lakseslakteriet Salten N-950 på Sørarnøy.

Måtte pugge norsk

Norsken til Konrad var den gang ikke god nok for å få jobb på slakteriet. Men et par måneder senere var språkferdighetene betydelig bedre og han fikk jobben.

Andreassen sier at han er imponert over hvor raskt Konrad lærte seg norsk.

- Norsk er vårt arbeidsspråk selv om en stor del av arbeidsstokken kommer fra utlandet, sier han.

Det er nå syv år siden Konrad og kona Kinga flyttet fra Polen til Sørarnøy. Da hadde de bare datteren Zuzanna (8). Siden den gang har Natalia (3) og Maksymilian (1) kommet til verden. I tillegg har flere nære familiemedlemmer fått jobb på lakseslakteriet og har fast adresse Sørarnøy i Gildeskål.

Tre banker har tilbud lån. Det er nå bare opp til oss å bestemme oss for en av dem

Johan Edvard Andreassen, daglig leder i lakseslakteriet Salten N-950

Blårussens anbefalinger

To av Konrads brødre, og en søster, med kjærester har bosatt seg på øya og jobber på slakteriet. Et søskenbarn til Kinga har også tatt det store steget og flyttet nordover.

Vedtaket styret i Salten N-950 er stikk i strid med det Andreassen kaller «blårussens» anbefalinger.

- Siviløkonomer har opp gjennom årene gjort en par - tre utredninger om hvor det er mest optimalt å ha et lakseslakteri. De har regnet på det og konklusjonen er entydig: Det skal ikke bygges lakseslakteri på ei øy, sier Andreassen.

Sørarnøy og Nordarnøy i Gildeskål kommune i Nordland fikk på begynnelsen av 1970-tallet bruforbindelse. Men øyene vil neppe noen gang få fastlandsforbindelse. 45 minutter tar fergeturen til fastlandet.

I Nordland er det to andre tilfeller som strider mot det de som har eksamen fra Norges Handelshøyskole mener er fornuftig. På Lovund har Nova Sea sitt topp moderne laksefabrikk. Og på Skrova i Lofoten har Ellingsen Seafood sitt slakteri.

zoomFRA POLEN TIL SØRARNØY I NORDLAND: Polakken Konrad Wojtkiewicz lærte seg raskt norsk og fikk dermed jobb på lakseslakteriet på Sørarnøy. Siden har flere av hans søsken tatt steget og flyttet til den lille øya i Nordland.
FRA POLEN TIL SØRARNØY I NORDLAND: Polakken Konrad Wojtkiewicz lærte seg raskt norsk og fikk dermed jobb på lakseslakteriet på Sørarnøy. Siden har flere av hans søsken tatt steget og flyttet til den lille øya i Nordland.

Innovasjon Norge

Andreassen sier at finansieringen for det nye slakteriet har gått i orden.

- Tre banker har tilbud lån. Det er nå bare opp til oss å bestemme oss for en av dem.

Andreassen sier de også søkte Innovasjon Norge om lån, men at de stilte vilkår som var umulig å godta.

- Vi søkte ikke om støtte, men lån på vanlige vilkår hos. Innovasjon Norge så helst at lakseslakteriet ble bygget på et mer sentralt sted enn ei øy for å få en høgerer annenhåndsverdi på det. Derfor krevde Innovasjon Norge 100 prosent kausjonistansvar for å låne oss penger. Det kunne vi ikke gå med på. Jeg vil si at det er et paradoks at det nettopp er Innovasjon Norge som stiller slike krav, mens de tre forretningsbankene kun stilte krav om egenkapital, sier han.

Styrevedtaket

Andreassen sier at en viktig forskjell mellom lakseslakteriet på Sørarnøy og de to andre er at både Nova Sea og Ellingsen Seafood er oppdrettsselskaper og dermed har de kontroll over råstoffet. Salten N-950 er «bare» et lakseslakteri som slakter for andre. Men de «andre» er riktig nok vevd inn på eiersiden for å sikre råstoff til Salten N-950.

Det ferske styrevedtaket bare stadfester en optimisme som har vært på Søranøy og Nordarnøy de siste årene.

Andreassen forteller om en lang periode med stagnasjon på øya fra 1990 og et godt stykke ut på 2000-tallet.

De to øyene har nå om lag 260 fastboende. Lakseslakteriet er den største private arbeidsplassen i Gildeskål kommune med 55 ansatte når det kjøres to skift på fabrikken.

60 prosent av de ansatte er fra andre steder enn de to naboøyene. De fleste kommer fra Polen, etterfulgt av Ungarn og Slovakia.

Bygget seg hus

Konrad og Kinka tenker seg ei framtid på Sørarnøy. De har bygget seg hus på øya.

Konrad er fra en liten by i Polen. Han har studert i en av de største byene i Polen.

- Jeg har ønsket å komme tilbake til mindre forhold. Nå er vi her og det trives vi alle med, sier han.

De har begge universitetsutdannelse fra Polen. Men er tilfreds med det de gjør på Sørarnøy.

Kinga jobber som assistent på skolen og barnehagen på øya.

Fiskerinæringen ligger i ryggmargen på folk her. Det er en stor ressurs å ha den kompetanse og den stabile arbeidsstokken som vi har her

Johan Edvard Andreassen, daglig leder i lakseslakteriet Salten N-950

Topp moderne slakteri

I dag kan Salten N-950 slakte 130 tonn laks på to skift. Når det nye slakteriet kommer i drift skal det være mulig å slakte 250 tonn på ett skift.

Det nye slakteriet på Sør-Arnøy får dermed samme kapasitet som det topp moderne slakteriet til Cermaq i Steigen i Nordland som kom i drift i fjor.

Slakteriet til Cermaq er betydelig dyrere.

- Det er fordi vi skal beholde alle støttefunksjonene vi har i dag til slakteriet som for eksempel kontorene, kantina og fryselageret. Det er kun selve slakteriet som blir nytt.

Andreassen sier videre at det ikke vil bli noen stopp i lakseslaktingen under byggingen.

zoom20.000 TONN LAKS: Lakseslakteriet Salten N-950 slakter årlig rundt 20.000 tonn laks fra 20 laksekonsesjoner 
20.000 TONN LAKS: Lakseslakteriet Salten N-950 slakter årlig rundt 20.000 tonn laks fra 20 laksekonsesjoner 

Eierne skjønner

Men så var det dette om det allikevel er så lurt å investere så mye penger på ei øy langt ute i distriktet?

Turen til Bodø med bil tar to timer fra du kjører på ferge til du er framme.

Med hurtigbåt tar det en halv time.

- Det er vel to grunner for at vi ikke har latt oss styre av «blårussens» anbefalinger om å bygge slakteriet på fastlandet nærmere byen. For det første kommer våre eiere fra småplasser på kysten. De vet hva denne bedriften betyr for lokalsamfunnet. For det andre ligger fiskerinæringen i ryggmargen på folk her. Det er en stor ressurs å ha den kompetanse og den stabile arbeidsstokken som vi har her, sier Andreassen.

20 laksekonsesjoner

Salten Aqua eier 66 prosent av aksjene i Salten N-950. Salten Aqua eies igjen av oppdrettsselskapene Wenberg Fiskeoppdrett, Edelfarm og Gifas. Alle med oppdrettsvirksomhet i Salten-regionen.

Lakseslakteriet Salten N-950

Salten N-950 ble etablert i 1991 på Sørarnøy i Gildeskål kommune like sør for Bodø. Den gang het lakseslakteriet Fiskekroken.

Den første laksen ble slaktet i 1993.

Det bor cirka 260 mennesker på Sørarnøy og Nordarnøy.

I Gildeskål kommunen bor det litt over 2000 mennesker.

Salten N950 slakter for 20 oppdrettskonsesjoner på strekningen Lurøy på Helgeland til Salten.

Årsproduksjonen er på rundt 20.000 tonn.

To oppdrettsselskaper på Helgeland, Selsøyvik Havbruk og Kvarøy Fiskeoppdrett er også inne på eiersiden av Salten N-950. Alle disse oppdrettsselskapene slakter fisken sin på slakteriet på Sørarnøy.

Andreassen opplyser at de slakter fisk fra 20 konsesjoner. Årlig slaktekvantum ligger på rundt 20.000 tonn.

Han sier at det som ligger i bunnen for avgjørelse om bygging av nytt slakteri er forventet mer lakseproduksjon hos eierselskapene og at det kan være mulig å få andre selskaper inn til å leieslakte.

Nytt liv

Konrad forteller gjerne om familiens nye liv i Norge. Han sier at det ikke er vanskelig å få seg jobb i Polen, men det er svært vanskelig å få en godt betalt jobb.

Nå har ekteparet begge fast jobb på Sørarnøy, og med tre små barn er det nok å holde fingrene i. Om sommer drar de ofte på sjøen og fisker. Om vinteren blir det litt tid i gymsalen for å spille volleyball.

Kinka sier at de bare rekker å dra hjem til Polen en gang i året for å besøke familie, men de har hatt besøk flere ganger på Sørarnøy av familiene sine.

I tillegg så har de jo flere nære familiemedlemmer på Sørarnøy. Kinka sier at de gjør et poeng av at ungene skal være tospråklige.

- Kanskje den største forskjellen på Polen og lille Sørarnøy er at folk her er veldig hyggelige og hjelpsomme. Vi føler oss veldig godt mottatt, sier Konrad.

Strukturerte fire fiskemottak

Johan Edvard Andreassen er ekte arnøyværing. Han har sine røtter her og har jobbet i sjømatnæringen helt siden 1980-tallet.

Andreassen forteller om sammenslåing av fire fiskemottak på øya til selskapet Safish som ble forløperen til lakseslakteriet på 80-tallet,

- Årsaken til å slå sammen de fire mottakene var tilgangen på råstoff. Den var svært dårlig på den tiden. Vi fikk kondemneringstilskudd for å legge ned virksomheten, sier han.

Opp av aksen oppsto selskapet Safish (Sør-Arnøy fish) som da fikk en vid forretningsportefølje med oppdrett, «fôrkjøkken», fiskemottak og rekepelling. På fôrkjøkkenet laget selskapet fôr til eget oppdrett.

Under den såkalte FOS-konkursen i 1990 gikk Safish konkurs. Oppdrettskonsesjonen selskapet hadde tilhører i dag Nova Sea.

Den er i drift på en av selskapets lokaliteter i Gildeskål.

- Det er paradoks å se brønnbåten med fisk fra «vår konsesjon» gå forbi vårt slakteri på vei til Lovund.

- Det er paradoks å se brønnbåten med fisk fra «vår konsesjon» gå forbi vårt slakteri på vei Lovund.

God økonomi

Det som var det opprinnelige Safish som ble bygget i 1986 er det eneste av dagens bygningsmasse som blir revet i forbindelse med bygging av det nye slakteriet.

De to andre byggetrinnene, fra 2002 og 2013, vil blir bevart som støttefunksjoner til det nye slakteriet.

zoomGLAD FOR BYGGEVEDTAK: Det er trangt og lavt under taket i deler av det gamle lakseslakteriet Salten N-950. Daglig leder Johan Edvard Andreassen er glad for at styret i Salten N-950 har gitt grønt lys for bygging av nytt slakteri.
GLAD FOR BYGGEVEDTAK: Det er trangt og lavt under taket i deler av det gamle lakseslakteriet Salten N-950. Daglig leder Johan Edvard Andreassen er glad for at styret i Salten N-950 har gitt grønt lys for bygging av nytt slakteri.

Salten N-950 het tidligere Fiskekroken. Fiskekroken begynte å slakte laks i 1993.

Andreassen sier at de 25 årene det har vært lakseslakteri på Sørarnøy, så har det vært røde tall i regnskapet bare en gang. Det har gjort at selskapet har bygget seg opp stor egenkapital og har liten gjeld.

Egen vannfabrikk

Under intervjuet kommer vi stadig tilbake til det å bygge lakseslakteri på ei øy.

Det nye slakteriet får doblet kapasitet. Det betyr også at dobbelt så mange trailere skal med ferga til fastlandet. Det betyr også at ferskvannsforbruket vil øke dramatisk.

- Vi ser at vi ikke er prioritert fra kommunens side når det gjelder ferskvann. Derfor bygger vi en egen ferskvannsfabrikk som kan lage ferskvann ut av sjøvann.

Ferskvannsanlegget vil koste åtte millioner kroner. Men driftsutgiftene vil ikke overstige den kommunale vannavgiften, opplyser Andreassen.

Når det gjelder fergekapasitet er det lite Salten N- 9 50 kan gjøre selv. Men det må gjøres noe. For selv med dagens produksjon på slakteriet, er det dager da laksetrailere ikke kommer med første ferge, men må vente på neste.

Ønsker lakseferge til Bodø

- Vi må ha en større ferge. I tillegg må fergeleiet her på øya utbedres, sier Andreassen. Optimalt skulle det ha gått en «lakseferge» herfra, og kanskje en fra Cermaq sitt slakteri i Steigen, direkte til Bodø for så å omlaste laksen til tog.

Andreassen sier at når Bodø sin nye infrastruktur om noen år står ferdig med ny flyplass og ny havn tilknyttet flyplassen, vil det ikke være noen grunn til å kjøre laks fra Nordland med trailer sørover til Gardermoen.

zoomSLAKTERIKAPASITET OG FERGEKAPASITET: Fergeleiet ligger kun noen få meter fra lakseslakteriet på Sørarnøy. Fergeturen med laksetrailere til fastlandet tar 45 minutter. Nytt slakteri betyr dobling av kapasiteten. Det betyr også at fergekapasiteten må øke.
SLAKTERIKAPASITET OG FERGEKAPASITET: Fergeleiet ligger kun noen få meter fra lakseslakteriet på Sørarnøy. Fergeturen med laksetrailere til fastlandet tar 45 minutter. Nytt slakteri betyr dobling av kapasiteten. Det betyr også at fergekapasiteten må øke.

Andreassen sier at nettverket til utlendingene som jobber på lakseslakteriet, blant andre Konrad Wojtkiewicz, har vært viktig for å rekruttere arbeidere til slakteriet.

Dette nettverket kan det bli enda mer bruk for i framtida fordi det nye slakteriet vil «kreve» 10 flere ansatte. Men det er bare begynnelsen i Johan Edvard Andreassens planer for utvidet virksomhet på slakteriet.

Men de planene holder han foreløpig for seg selv.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...