PERMITERER I MEHAMN: I påvente av bedre råstofftilgang, har eierne til Finnmark Fisk i Mehamn valgt å permittere de ansatte ved videre foredlingsbedriften. Foto: Arne Fenstad
PERMITERER I MEHAMN: I påvente av bedre råstofftilgang, har eierne til Finnmark Fisk i Mehamn valgt å permittere de ansatte ved videre foredlingsbedriften. Foto: Arne Fenstad

Hjeltnes permitterer i Mehamn og skylder på fiskejuks

Flere aktører mener at juks på enkelte fiskebruk har skapt en vanskelig konkurransesituasjon om råstoffet i vinter. Løsningen er større pris-åpenhet mener fiskekjøpere.

Økonomi
Eskild Johansen
8. april 2019 18:15Oppdatert:
9. april 2019 09:55

- Vi får ikke tak i fisk på konkurransedyktige vilkår. Myndighetene må få bedre kontroll på juks og sørge for rettferdig konkurranse om fisken, sa Arne Hjeltnes til Dagens Næringsliv i helga

Det var Kyst og Fjord som først meldte at Finnmark Fisk AS i Mehamn har levert ut permitteringsvarsler etter at råstofftilgangen har skrumpet fullstendig i løpet av vinteren. 

- Det har vært en vanvittig tøff vinter. Det har vært lite fisk å få tak i og veldig høye priser, forteller Hjeltnes som bakgrunn for permitteringene. Sammen med de andre aksjonærene bak 170-millioners satsingen i Meham, jobber han ifølge DN aktivt for å få flere investorer på plass for å videreføre satsingen ut året.

Distriktskvoten

  • Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt seg for å innføre en distriktskvote på 3000 tonn torsk for kvoteårene 2018 og 2019. 
  • Ordningen gjelder fiskeforedlingsbedrifter i Gamvik og Lebesby. 
  • Departementet har bedt Fiskeridirektoratet ta opp saken på reguleringsmøtet i november. Blant annet skal de diskutere om åpen gruppe skal få delta i ordningen. 
  • Reguleringsmøtet skal også se på detaljer rundt ordningen som oppstartsdato, hvilke fartøy som kan fiske kvoten og på meldingsordning. 
  • Ordningen vil blant annet legge til rette for at det nye anlegget i Mehamn, Finnmark Fisk AS, kan få større tilgang på fersk fisk utenom hovedsesongen, står det i departementets vedtak. 
  • Senhøsten 2018 ble det klart at Distriktskvoteordningen ikke ville bli videreført i 2019. 

Nå mener både fiskeoppkjøpere organisert i og utenfor Sjømat Norge at offentliggjøring av prisstatistikk fra de enkelte fiskebrukene bør vurderes som et av flere tiltak mot fiskejuks, men Norges Råfisklag holder fortsatt igjen. 

Betales «Storhundre»

Steinar Eliassen, som er tidligere leder i Fiskeoppkjøpernes forening og leder i Norfra Eksport i Tromsø advarte i vinter mot at det kunne bli omfattende juks når kampen om ressurstilgangen hardnet til utover våren. 

- Vi vil uten tvil få mindre råstoff når torskekvotene svekkes så sterkt i kystflåten, det vil forverre konkurransen og dessverre også frykter jeg at juks ved leveringene av fangstene kan øke, advarte Steinar Eliassen om, til Fiskeribladet i februar, da kvotegrunnlaget ble offentliggjort. 

zoomVIL HA STØRRE ÅPENHET: Steinar Eliassen eier Nordfra Eksport og drifter fiskebruk i Torsvåg i Karlsøy og i Nordvågen på Nordkapp. 
VIL HA STØRRE ÅPENHET: Steinar Eliassen eier Nordfra Eksport og drifter fiskebruk i Torsvåg i Karlsøy og i Nordvågen på Nordkapp. 

Flere fiskere rapporteres om at fiskere levere mer fisk på enkelte fiskebruk, enn det som registreres, i bytte mot høyere priser. Både Hjeltnes og Eliassen frykter at dette er med på å skape en konkurransevridende situasjon lokalt. 

Slik jukses det:

Etter hva Fiskeribladet erfarer, så melder flere fiskere om at det jukses ved enkelte fiskebruk, ved at fiskere leverer mer fisk enn det som registeret, i bytte mot høyere priser. Resultatet er at enkelte fiskebruk da vil få mer råstofftilgang, og fiskere vil kunne ta opp mer fisk på den eksisterende kvoten.

I tillegg gjennomføres det juks ved at fiskere med sjarker i åpen gruppe registreres som mannskap på større kystbåter, som igjen i samarbeid med enkelte fiskebruk, leverer fangster fra de større båtene på kvoten til båter i åpen gruppe.

Fiskeribladet har fått bekreftet fra flere fiskere og flere uavhengige fiskeoppkjøpere at disse metodene er kjent i næringen.

Ønsker offentliggjøring av prisstatistikk 

Eliassen har tidligere tatt tilorde for å få på plass en avstemming mellom kjøpt og solgt landet fisk og uttransportert fisk for å synliggjøre vareflyten, og at en offentliggjøring av prisstatistikk ved det enkelte fiskebruk kan skape mer gjennomsiktighet i næringen.

- En offentliggjøring av prisstatistikk har vært drøftet i mange år. Det vil skape en åpenhet om prisene på de enkelte fiskebruk som muligens vil gjøre det mulig å komme på sporet av svart omsetning, mener Eliassen.

Ifølge Eliassen er det Sjømat Norge, på vegne av sine fiskeoppkjøpere, som til nå ikke har ønsket å offentliggjøre prisstatistikken i forhandlingsmøtene med Norges Råfisklag.

Råfisklaget forutsetter enighet i næringa

Administrerende direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland, er i utgangspunktet positiv til at prisstatistikk for det enkelte fiskebruk offentliggjøres innad i næringa, men ikke for publikum og media. 

zoomSvein Ove Haugland, adm. dir Norges Råfisklag
Svein Ove Haugland, adm. dir Norges Råfisklag

- Styret i Norges Råfisklag har sagt at vi ønsker at det skal være åpenhet på de påloggbare sidene, der fiskere og fiskeoppkjøpere har tilgang. Slik at næringen kan følge med hvilke priser som betales på de enkelte fiskebruk. Men en fullstendig åpenhet er jeg mer skeptisk til, sier Haugland. 

Han mener at hverken norske fiskere eller norske fiskeoppkjøpere nødvendigvis er tjent med full åpenhet rundt førsthåndsomsetningen av fisk på kaikanten. 

- Mange mener en slik prisstatistikk er sensitiv i råvaremarkedet. Hvis eksportmarkedet får innsyn i hva man betaler i råvaremarkedet, så vil det kunne presse eksportprisene, sier Haugland. 

Han mener likevel at det ikke er en automatikk i at de som betaler mest i markedet, er de som jukser mest. 

Hvis eksportmarkedet får innsyn i hva man betaler i råvaremarkedet, så vil det kunne presse eksportprisene

Svein Ove Haugland, adm. dir Norges Råfisklag

- Så lang jeg vet har vi ikke klar å avdekke ulovligheter med prisanalyse. Når vi kommer på kaia, så er det som oftest samme prisen fisken omsettes for som når vi ikke er der, mener Haugland. 

Likevel tror han åpenhet rundt omsettingen kan være et viktig bidrag for å unngå svart omsetning av fisk, men han forutsetter at fiskeoppkjøperne er enig i at en slik åpenhet kommer på plass. 

Sjømat Norge vil vurdere pris-åpenhet

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark, i Sjømat Norge, utelukker slettes ikke at en offentliggjøring kan være mulig som et av flere mulige tiltak for å få bukt med svart omsetning. Han forteller at fiskeoppkjøperne organisert i Sjømat Norge tirsdag i forrige uke var samlet for blant annet å drøfte tiltak for å få bukt med svart omsetning og juks i næringa.

zoomVIL VURDERE ÅPENHET: Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge. Her på årskonferanse til Sjømat Norge i Tromsø 10. januar 2019. 
VIL VURDERE ÅPENHET: Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge. Her på årskonferanse til Sjømat Norge i Tromsø 10. januar 2019. 

- De ga tydelig beskjed om at der er av stor betydning for næringen at mulighetsrommet for kvotekriminalitet skal redusere. Man har også drøftet offentliggjøring av prisstatistikk som et av flere mulige tiltakene som bør vurderes, for å skape mer gjennomsiktighet i næringen, forteller Ystmark. Han tror imidlertid ikke at dette i seg selv vil være tilstrekkelig.

Han forteller videre at Sjømat Norge derfor vil legge frem en omfattende innspillsplan til arbeidet med å få bukt med svart omsetning i hvitfisknæringen som ledes av Magnar Pedersen i Nofima. Blant forslagene han mener bør vurderes er skjerpet fysisk kontroll i salget mellom fisker og fiskekjøper, krav til vekter og kamera i forbindelse med omsettingen, innrapportering fra flåten samt minstestandarder til fiskekjøp. Likevel er han på samme måte som Haugland i Råfisklaget, skeptisk til at det skal være full åpenhet rundt førstehåndsomsetningen av fisk.

Kontrollutvalget

Nærings- og fiskeridepartementet har nedsatt et utvalget, under ledelse av Magnar Pedersen i Nofima, som skal gi råd om en fremtidig innretning av den norske ressurskontrollen, og som skal bidra til to overordnede mål:

a) etterlevelse av norsk fiskerilovgivning

b) skape markedsadgang for norsk fisk

Viktige kriterier for fremtidens ressurskontroll er at den er formåls- og kostnadseffektiv, har legitimitet i næringen og troverdighet i samfunnet, samt hos sertifiseringsorganisasjoner og andre lands myndigheter.

Utvalget vil ha tre hovedoppgaver:

Utforske hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myndigheter krever.

Vurdere roller, ansvar og kompetanse i fremtidens ressurskontroll.

Påpeke behov for regelverksendringer.

- Transparens er positivt, men er du for transparent kan du ødelegge forhandlingsposisjonen i neste ledd, det har vi blant annet sett i sildesektoren, men større åpenhet internt i næringen, det er vi for, understreker Ystmark. 

Høy betalingsevne trenger ikke være juks

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat hos Nordea.
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat hos Nordea.

Nordea-analytiker Finn-Arne Egeness mener høyere betalingsevne i den konvensjonelle delen av landindustrien slettes ikke er ensbetydende med at det jukses mer. Han mener at spesielt klippfiskprodusentene har langt større fleksibilitet i markedet enn filet- og ferskfiskindustrien. Ifølge Egeness er klippfisk er blitt så populært blant forbrukerne at den brukes som lokke-produkt for matvarekjedene i Sør-Europa. 

- Tall fra Sjømatrådet viser at 65 prosent av klippfisken i Portugal selges via kampanjer ut til forbrukerne. Det betyr at det er salgskjedene ute i Europa som tar tapet og at prisene ut til forbrukerne er kunstig lave, forteller Egeness. 

Han mener dette gjør at filetprodusentene blir utkonkurrert på pris spesielt av klippfiskprodusentene, slik at filetprodukter blir dyrere enn konvensjonelle produkter for forbrukerne og at dette driver prisen opp mellom fiskeoppkjøperne i landsdelen. 

Finnmark Fisk AS og Arne Hjeltnes har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.