BIOMARIN KONFERANSE: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) åpner konferansen «Verdiskaping fra marin biomasse» i Alta i dag.Arkivfoto: Mikaela Berg
BIOMARIN KONFERANSE: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) åpner konferansen «Verdiskaping fra marin biomasse» i Alta i dag.Arkivfoto: Mikaela Berg

- Nord-Norge kan bli best i verden på verdiskaping fra marin biomasse

Vår rolle som råvareeksportør fører til milliarder i tapt verdiskaping.

Det sier PwCs sjømatbarometer, og dette er temaet som blir adressert under konferansen «Verdiskaping fra marin biomasse» i Alta 8.-9. april, som åpnes av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Konferansen tar sikte på å mobilisere både nye og eksisterende aktører til å skaffe mer kunnskap om råvareutnyttelse og mulighetene som finnes - og ikke minst til å bli med i overgangen til mer prosess- og produktbasert næring som øker verdiene og skaper flere og spennende jobber i nord. Møtet i Alta retter seg mot aktører i Troms og Finnmark og alle andre som er nysgjerrige på mulighetene for verdiskaping fra marine råvarer i nord.

- Enormt potensiale

Verdipotensialet er enormt - særlig i nord. Dette ble slått fast allerede i 2012 av Sintef og Havforskningsinstituttet i «Verdiskaping basert på produktive hav 2050» og «Sektoranalyse for de marine næringer i Nord-Norge». Om lag 600 milliarder kroner kan potensielt hentes ut i årlig omsetning fra marine næringer i Norge i 2050, opp fra under 100 milliarder i 2010. Over halvparten av dette, altså over 300 milliarder kroner, er i Nord-Norge, som har 40% av den totale norske kystlinja og 80% av de norske havområdene. Rundt 120 milliarder er ventet å komme fra helt nye næringer som tang og tare, bioteknologi og marine ingredienser.

Biomarine ressurser kan bidra til å løse noen av de største globale utfordringene vi har i dag, med bærekraftig matproduksjon, nye medisiner og ren energi. Havet er også en kilde til nye produkt i biobasert industri og til helsekost og kosmetikk. Dette kan utvikle vår region fra hovedsakelig råvareleverandør til produsent av bærekraftige høyverdiprodukter, basert på løsninger som kombinerer vår lange marine erfaring med ny kunnskap.

I Nordland er flere bedrifter i gang med dyrking og produksjon av tang og tare, godt assistert av forsknings- og pilotprosjekter

Økt sysselsetting

Vi nyter godt av råvarene som havet leverer. De utgjør en viktig og sunn del av vårt kosthold og gir oss arbeidsplasser og inntekter, enten de kommer fra fisk, reker, krabbe eller tare. Vi har i de siste tiårene sett at de tradisjonelle fiskeriene har endret seg, havbruk er kommet på banen og blitt ei stor næring, kongekrabbe og snøkrabbe har gjort sin entré, raudåte har blitt en råvare til humant konsum, og også sjøpølser, tang og tare har fått økt oppmerksomhet som kilder til mat, fôr og kosttilskudd. Vår utnyttelse av ressursene er altså i endring.

De nye artene har ført til ny aktivitet og verdiskaping. Dette vil bare øke i tida som kommer, med mulighet for økt sysselsetting langs kysten, med lokal og nasjonal verdiskaping. Vi må se mulighetene og ta tak i de utfordringene som må løses. Utfordringene er mange og knyttet til regional og nasjonal tilrettelegging og regelverk, dyrking og høsting, lagring og transport, prosessering og produktutvikling, godkjenning av produktene og utvikling av markeder og markedskanaler. Utvikling tar tid, koster penger og krever tilegning av ny kunnskap. Ofte krever det mer tid og penger enn vi forventer, og mer enn enkeltaktører alene kan og bør bære.

Unike produkter

En ikke mindre viktig kilde til ny verdiskaping finner vi i de råvarene som blir igjen etter tradisjonell produksjon, det som tidligere var avfall og nå kalles restråstoff. Dette kan utnyttes ikke bare til fiskemel og dyrefôr, men til mat i nye markeder, til biopolymerer som f.eks. kan erstatte plast, til smaksstoffer, kosttilskudd, medisiner, ja til og med til sko og vesker. Også her tar utvikling tid, koster penger og krever ny kunnskap. Og igjen krever det ofte mer tid og penger enn vi forventer.

Nordnorske bedrifter har utviklet kunnskap om biomarine verdikjeder fra idé til marked. Enkelte har langt på vei lykkes med å få unike produkter ut i markedet, mens andre er i startgropa. I Nordland er flere bedrifter i gang med dyrking og produksjon av tang og tare, godt assistert av forsknings- og pilotprosjekter. I Troms har Marealis fra rekeskall utviklet et blodtrykkdempende kosttilskudd som nylig er godkjent i Canada og kan få stor betydning for folkehelsen. Kvalvik Bait har utviklet kunstig agn med bruk av smaksstoffer fra restråstoff, og dette kan redusere bruk av fisk til agn og øke lønnsomheten i kommersielt fiske. I Finnmark har vi suksess med verdikjeder for fersk sjømat, og vi er godt i gang med utnyttelse av restråstoff både til mat og til energiproduksjon, eksempelvis Liholmen Biogass. Erfaring og kunnskap fra disse aktørene er svært verdifull og overførbar til andre. Disse og flere andre aktører deler av sin kunnskap og kan treffes under møtet i Alta.

Søke samarbeid

Kunnskapen og kompetansen må ut i næringa. Noen bedrifter har over lengre tid og i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner som Nofima og UiT Norges Arktiske Universitet utviklet høyverdiprodukt, med positive ringvirkninger i Nord-Norge. Økt kunnskap og kompetanse vil bidra til å skape flere og attraktive arbeidsplasser langs kysten, og næringa generelt bør i større grad søke samarbeid med kunnskaps- og FoU-miljøene både i akademia og i andre bedrifter. Dette er nødvendig for å tiltrekke ungdom og kompetent arbeidskraft og for å skape utviklende og levedyktige bedrifter og lokalsamfunn.

For utvikling av hele regionen finnes klynger og nettverk som Biotech North, Arena Fish365 og Algenettverk Nord, med deltagere fra etablerte- og oppstartsbedrifter og forskningsorganisasjoner. Det er viktig at klyngene også har samarbeid seg imellom og deler kunnskap og erfaring med de som har idéer eller behov for løsninger innenfor utnyttelse av biomasse, men som ikke har kapasitet til å utvikle disse alene. Bedrifter må bli flinkere til å oppsøke samarbeid med kunnskapsmiljø og slutte seg til klyngene. FoU-miljøene må bli flinkere til å gjøre seg selv og kunnskap tilgjengelig - på industriens premisser. Samtidig må nye og eksisterende aktører med opparbeidede verdikjeder og biomarin erfaring også utvikle næring rundt nye arter som f.eks. tang og tare.

I nordområdene har vi lang marin erfaring og tradisjon, vi har tilgang til unike marine ressurser og landets beste infrastruktur for marin kompetanse og bioteknologi ved Nofima og universitetene i Tromsø og Bodø. Alt ligger dermed til rette for å gjøre vår region, Nord-Norge, til verdens beste på utnyttelse av havets ressurser. Men vi må selv trykke på den biomarine gasspedalen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Hva ville skjedd hvis vi flyttet Norges hovedstad til Nord-Norge?

Leserinnlegg
2 kommentarer19. august 2019 12:15

Er du smartere enn en bavian?

Kommentar
18. august 2019 18:30

Økt verdiskaping fra restråstoff fra laks

Kommentar
18. august 2019 11:45

Leppefisk-fiskerne gambler på lusa

Kommentar
17. august 2019 14:45

- Hun har ikke overbevist meg

Leserinnlegg
16. august 2019 17:02

Få fisken inn i valgkampen!

Leserinnlegg
3 kommentarer16. august 2019 14:15

- Mer bærekraftig torsk vil gi stor gevinst

Leserinnlegg
15. august 2019 05:00
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...